Vi satt i et slitt klasserom en vinterkveld. Isen hadde begynt å legge seg på skøytebanen på utsiden av vinduet. Vi var en broket gjeng med FAU-ledere og SU-ledere fra forskjellige skoler i Larvik kommune, med det til felles at vi var uenige i hva politikerne mente var best for våre skoler.
Vi satt der og snakket om skolestruktur og om politikerene som helt klart tok feil avgjørelser og som var helt på jordet, som ikke visste hva de snakket om. Og der, den kvelden, i dette klasserommet, slo en tanke ned i noen av oss. Vi må finne oss hvert vårt parti, vi må faktisk bli en av dem. Heller det enn å bli sittende i dette slitte klasserommet og utgjøre en støyete forsamling som klager på andre sine avgjørelser. Vi bestemte oss for å bli politisk aktive. For som for de aller fleste som går inn i politikken så begynner det med en sak som engasjerer, og for oss var det skole.
Det har vært en spennende prosess for min del. Etter utallige tester og lesing av politiske programmer så endte jeg tilslutt hos Larvik Venstre. Og til de av dere som ikke orker å lese og teste for å finne frem i politikken så kan jeg kjapt oppsummere hva alle de politiske partiene i Larvik har til felles; de vil kommunen godt. Alle forskjellene derimot er for vanskelig å oppsummere like raskt, men veldig kort fortalt så er det måten de ulike partiene vil nå målene sine på som gjør dem forskjellige.
Så i januar i år sto jeg altså plutselig på lista for Larvik Venstre, ble valgkampsjef, men så trakk jeg meg fra lista. Hva? Hvorfor? Var ikke engasjementet ment å vare mer enn et halv år? Jo da, men plutselig, midt i valgkamp og livet, gikk arbeidsplassen min i oppløsning og kollegaer ble permittert. Jeg måtte trekke pusten og orientere meg, jobb og familieliv må for meg være på stell for å klare enda et engasjement. For jo mer engasjert jeg har blitt i politikk, jo mer innblikk har jeg fått i hvor mye tid våre folkevalgte bruker i Romberggata 4. Himmel og hav så mye tid og så mye engasjement det huset fylles med hver dag! Så jeg trakk meg stille og rolig fra lista da usikre jobbutsikter og midtveis i småbarnsfasen plutselig virket så lite forenelig med det å delta aktivt i kommunepolitikken.
Men hvorfor skrive leserinnlegg om dette tenker du kanskje? Dette handler ikke om politikk? Dette handler ikke om hvorfor du bør stemme Venstre? Jo, jeg skriver dette fordi jeg er stadig engasjert, jeg er stadig valgkampsjef for Venstre og jeg kommer stadig til å være et aktivt medlem av partiet, og fordi jeg tenker tilbake på den vinterkvelden da vi klagde og bar oss over disse «politikerne» da jeg tenkte på dem som noe annet enn oss andre, at de bare var «politikere».
Nå tenker jeg at i alle partiene er det folk som bruker masse tid og engasjement på oss andre som bor i kommunen. Nå tenker jeg at de kan trenge en klapp på skuldra og en takk for at de bruker tiden sin på deg og meg.
Så når du ser det dukker opp stands i alle politiske farger i Larvik og Stavern og Helgeroa og Tjølling og andre deilig steder i kommunen vår, så håper jeg du tar deg tid til å slå av en prat. Fortell om hva som er din sak, om hva som engasjerer deg, og husk at de som står på disse stands og som skal styre kommunen videre vil kommunen og dens innbyggere godt. Så til alle dere politikere som går av eller som blir med videre, takk for innsatsen, jeg ønsker alle et godt valg!
