Nye bydeler – grønne muligheter

Foto: Cathrine Dokken

Hvor er studenttomta, spør Sps Torvild Sveen i OA 30. juli og annonserer at Gjøvik kommune har satt av 80 mill. kr til tomtekjøp i sentrum.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Studenter er viktig for Gjøvik, både i form av inntekter, innsats og idérikdom til byen og regionen. Høgskolen i Gjøvik har vokst fra en liten høgskole med 1000 studenter for et drøyt tiår siden til neste år å være en del av Norges største universitet og ha over 3500 studenter.

For Gjøvik Venstre blir det både for snevert å peke på ei tomt og ikke minst for dyrt å bruke 80 mill kr på å kjøpe tomter. Vi stiller spørsmål ved om kommunen i det hele tatt skal bruke penger på å kjøpe tomt til studentboliger. For oss er det langt viktigere å tenke på bydelsutvikling, variasjon, grøntområder – og byggematerialer.

Farverikvartalet er et eksempel på et prosjekt som viser at kommunen og private aktører sammen kan utvikle en helhetlig plan for et område. En kornsilo og et parkeringshus skal avvikles. Det gir rom for en helt ny bydel, langs Hunnselva og med utsikt over Gjøvik gård.

Gjøvik Venstre har hele tiden pekt på at dette skal bli «barnas bydel», med nærheten til Vitensenteret og Gjøvik gård. Ikke bare for dem som skal bo der, men for alle barn i kommunen. Uteområder må tilpasses lek, læring og trivsel for barn. Kulturtilbud for barn må «bygges inn» i kvartalet.

Tilsvarende må vi tenke for Tongjordet, som ikke bare kan bli en bydel hvor husene er seksjonert til studenter, slik lederen for Tongjordet Vel frykter at det blir uten en aktiv bydels- og boligpolitikk for området så nært opp til Kallerud.

Vi ser på hele Mustadhøyden, Kallerud, Tongjordet og Gjøvikjordet som en ny «universitetsbydel». Når fotballbanen på Kallerud bygges ned, forbrenningsanlegg presser seg inn og trafikken vokser – må vi tenke helhet. Her skal folk bo og ha det trivelig. Her skal barn leke. Her skal studenter utfolde seg.

Det er viktig at Gjøvik tar skrittet til bydelsvise planer i forbindelse med framtidig utbygging på Mjøsstranda, rundt utdanningsmiljøene på Kallerud og i sentrum. Her skal det på plass mange nye bygg de neste årene, som må kombineres med gode kollektivløsninger, grønne lunger, lekeplasser – samt at vi må stille krav til miljø og bærekraft.

Tre som byggemateriale har store muligheter. Hunton har tatt store steg og vist vei. Trevirke som energimateriale har store muligheter. Oplandske Bioenergi, med base på Biri, har nå 20 anlegg for flisbasert fjernvarme i drift i Innlandet.

Trevirke omdannet til biomasse har store muligheter som materiale til emballasje og komponenter. I Brumunddal skal de bygge verdens høyeste trehus. I stedet for å bygge symboler og kjøpe tomter, vil Gjøvik Venstre at Gjøvik kommune skal investere i grønne studenter, en grønn by og i ny, grønn industri.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**