Samarbeidsavtale er landet – Akershus blir grønnere!

Akershus Venstres representanter i fylkestinget 2015 - 2019, Foto: Morten Skåningsrud

Venstre har blitt enige med H, Krf og Frp om en politisk plattform for arbeidet i fylkestinget i Akershus.

Vi er svært glade for å ha fått på plass denne avtalen. Det er en god avtale for Venstre hvor vi har fått mye gjennomslag for vår politikk sier Venstres gruppeleder Solveig Schytz.

Schytz bli leder for hovedutvalg for Samferdsel. Eirik T. Bøe blir ny leder for hovedutvalg for plan, næring og miljø.

Venstre får en plass i fylkesutvalget, to i hovedutvalg for samferdsel og en representant i de øvrige utvalgene.

 

Avtalen er gjengitt i sin helhet her:

Samarbeidsavtale i Akershus fylkeskommune mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti for perioden 2015-2019

Omfang

Partiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF inngår et politisk og valgteknisk samarbeid etter formannskapsmodellen for fylkestingsperioden 2015-2019. Partiene forplikter seg til å bli enige om å fremme et felles, ansvarlig budsjettforslag hvert år.

Overordnede målsetninger

Akershus skal være:

  • Et fylke med et mangfold av attraktive, levende og inkluderende byer og steder.
  • Et foregangsfylke for framtidsrettede og miljøvennlige energi- og samferdselsløsninger.
  • Et fylke som verdsetter kunnskap, forskning, kreativitet og verdiskaping.
  • Et fylke som oppmuntrer til frivillig arbeid og et rikt kulturliv.
  • Et fylke med målrettet internasjonalt engasjement.

Politikk

Partiene vil styrke det politiske arbeidet i Akershus fylkeskommune. Vi vil ha åpne politiske prosesser og godt arbeid i de ulike fylkeskommunale organer. Vi ønsker å gjøre fylkesutvalget og hovedutvalgene til politiske verksteder og fylkestinget til en levende politisk arena der en diskuterer reelle politiske veivalg. Balansert målstyring skal være en del av styringssystemene til fylkeskommunen. Det skal gis muligheter for å ha deltids-/heltidspolitikere og adgang til frikjøp.

Det skal jobbes for å styrke og forbedre det fylkeskommunale tjenestetilbudet. De ansatte er en viktig ressurs, og fylkeskommunen skal være en attraktiv og aktiv arbeidsgiver. Fylkeskommunen er avhengig av å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere for å oppnå gode resultater innen tjenesteproduksjon og regional utvikling. Det skal jobbes for å styrke det fylkeskommunale tjenestetilbudet for våre innbyggere gjennom fornying, forbedring og økt ressursutnyttelse. Partiene vil ha forsterket fokus på forenkling og effektivisering av virksomheten.

Det skal utarbeides en rekrutteringsplan for å ansette flere mennesker med nedsatt funksjonsevne.

1.Samferdsel og miljø

I Akershus er transportsektoren den største kilden til utslipp av klimagasser, samtidig som det er store utfordringer med fremkommeligheten. Veiene og tilgjengelige arealer som kan brukes til å bygge ut veier, er begrenset mange steder.

Det er derfor et stort behov for å sørge for en overordnet regional planlegging som kan redusere transportbehovet med bil, og videreutvikle en effektiv, miljøvennlig og brukervennlig kollektivtrafikk i fylket. Dette vil vi sørge for skjer, samtidig som vi legger til rette for en overgang til nullutslippskjøretøy. Akershus fylkeskommune skal være en internasjonal foregangsregion for innfasing av nullutslippsteknologi i transportsektoren.

Det er viktig å se transportsystemet som helhet. Kollektivtransporten må sees i sammenheng med god utvikling av kollektivknutepunkter med innfartsparkeringer for bil og sykkel, sykkelveier og god framkommelighet for buss fram til kollektivknutepunktene.

Samferdselsplan for Akershus skal videreutvikles og iverksettes, spesielt med tanke på arbeidet med Nasjonal Transportplan og Oslopakke 3. Akershus som knutepunkt for nasjonal infrastruktur har spesielle utfordringer som krever et større statlig engasjement og ansvar.

Kollektivtrafikken i Akershus vil være fossilfri i 2020, uten at det kan gå på bekostning av kapasiteten i kollektivtrafikken. Partiene legger til grunn at neste generasjon av rutebåter på fjorden skal være utslippsfrie. I tillegg til Ruters ordinære drift, skal Akershus fylkeskommune i samarbeid med Oslo kommune fortsette satsningen på uttesting av nullutslippsteknologi i kollektivtrafikken.

Det gjøres en henvendelse til staten og Oslo kommune for å drøfte nivået på overføringer fra Ruter til NSB med den klare intensjon om å få fjernet denne overføringen. Samtidig skal vi drøfte hensiktsmessig struktur og innretning på kollektivtakstene for å sikre fortsatt vekst i kollektivtrafikken. Som en del av dette vil partiene få utredet innføring av gratis reisekort for elever og i videregående opplæring med sikte på implementering, samtidig som man også gjennomgår skoleskyss generelt samt billettslag og priser for ungdom.

I østlandsområdet er toget ryggraden i kollektivtrafikken. Et godt kollektivtilbud avhenger av et godt samspill mellom buss, tog og bane. Akershus fylkeskommune skal være en aktiv pådriver for økte statlige bevilgninger for økt kapasitet og frekvens på togtilbudet i regionen, både på intercitystrekningene og på grenbanene Kongsbergbanen, Spikkestadbanen, Østre Østfoldbane, Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen og Hovedbanen fra Lillestrøm til Dal/Eidsvoll. I forbindelse med intercity-utbyggingen er det viktig at f.eks Ringeriksbanen også kan betjene lokaltrafikk.

Akershus fylkeskommune skal være en aktiv pådriver for å få fortgang i planlegging og bygging, samt få på plass en langsiktig statlig finansiering, av baneløsninger til Fornebu og Ahus, med Romeriksbane som forlengelse til Lillestrøm og Kjeller.

Kollektivtilbudet skal bedres gjennom økt kapasitet, frekvens, bedre regularitet og god komfort. Det skal tilrettelegges for gode og koordinerte omstigninger i knutepunkt. Samordningen mellom tog og det øvrige kollektivtilbudet bør styrkes ved at Ruter overtar ansvaret for kjøp av lokale togtjenester. Kollektivtrafikken skal styrkes på tvers av regionene. Partiene mener det er viktig å styrke kollektivtrafikken på aksen Oslo Lufthavn – Gardermoen Næringspark – Jessheim. Partiene anser at fortsatt bruk av konkurranse i kollektivtrafikken er et viktig virkemiddel.

Ruter skal sikres gode og langsiktige rammebetingelser og settes i stand til å ta hånd om den vesentligste økningen i transportbehovet. Det skal planlegges for fem prosent årlig vekst i kollektivtrafikken i perioden.

Det skal foretas en gjennomgang av organiseringen av eierskap, drift og vedlikehold av kollektivinfrastruktur, bl.a. kollektivterminalene.

Dagens sone 3s går inn i sone 2s fra og med 2016. Det vurderes samtidig om andre soner bør justeres.

Oslopakke 3

Partiene respekterer fylkestingets vedtak om Oslopakke 3, og vil følge disse opp i løpet av perioden.

Oslopakke 3 skal sikre finansiering for Fornebubane, Ahusbane og ny T-banetunell i Oslo.

E18-prosjektet gjennom Bærum og Asker skal være et byutviklingsprosjekt som skjermer mot lokalforurensning i form av partikler og støy. Prosjektet innebærer utstrakt bruk av tuneller for å nå dette målet. E18-prosjektet inkluderer en separat vei for buss og en egen sykkelekspressvei, samt en ny bussterminal på Lysaker. Prosjektet skal være i tråd med klimaforliket i Stortinget og ikke føre til økte klimagassutslipp fra veitrafikken eller føre til mer biltrafikk inn og ut av Oslo. Oslopakke 3 – sekretariatet skal legge frem en oversikt over tiltak som kan redusere kostnadene ved E18-prosjektet

FrP reserverer seg mot bompengefinansiering og rushtidsavgift.

Høyre, Venstre og KrF legger til grunn at Oslopakke 3 baserer seg på både statlig finansiering og bompengefinansiering. For å sikre finansiering av Fornebubanen, Ahusbanen og ny T-banetunell vi disse partiene derfor at kollektivandelen av bompengene i Oslopakke 3 i Akershus, økes til 70 prosent i pakkens levetid, mens det lokale bidraget for vei-investeringer for bil begrenses til 30 prosent. Som en del av grunnlaget for å vurdere innretningen på bompengefinansieringen når Oslopakke 3 skal reforhandles, aksepterer Høyre, Venstre og KrF at Oslopakke 3 – sekretariatet legger frem modeller for hvordan man kan bruke trafikkregulerende tiltak som tidsdifferensiering og miljødifferensiering.

Vei

Økt fremkommelighet for buss er et viktig virkemiddel i samferdselspolitikken i fylket. Bussen må gis prioritet og sikres fremkommelighet til viktige kollektivknutepunkt og langs innfartsårene til Oslo. Nytt bussfelt på E18 fra Lysaker til Sandvika utredes med sikte på å bli innført før utbyggingen av E18-prosjektet. Det skal også foretas en gjennomgang av hvilke muligheter som finnes for å innføre miljøfelt på innfartsårene til Oslo, hvor nullutslippskjøretøy, næringstrafikk og samkjøring gis prioritet.

Økt vedlikehold av fylkesveiene i Akershus er en viktig satsning og skal styrkes i løpet av perioden for å bedre trafikksikkerheten. For å øke trafikksikkerheten er det også viktig i større grad å skille de ulike trafikantgruppene.

Gang- og sykkelvei

Vi vil prioritere trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med skoler. Skoleveier skal sikres gang- og sykkelvei i tråd med tiårs-planen «Trygging av skolevei», og denne skal fullfinansieres. I tillegg til denne skal manglende lenker i sammenhengende sykkelveinett samt ekspressykkelveier på strekninger med stort potensiale for økt sykling prioriteres. Sykkelandelen i Akershus økes i tråd med Sykkelstrategien. Vintervedlikeholdet på sykkelveiene skal bedres. Vi vil foreta en gjennomgang av Statens vegvesens standarder for bl.a. gang og sykkelveier/ -traseer, samt rundkjøringer generelt. Formålet er å forenkle og derav bidra til reduserte investeringskostnader slik at vi kan bygge mer innenfor vedtatte mål.

Innfartsparkering

I samarbeid med både offentlige og private aktører skal vi arbeide for å utvikle gode og koordinerte knutepunkt med flere innfartsparkeringsplasser, i tråd med strategi for innfartsparkering. Alle nye innfartsparkeringer for bil skal ha avsatt plasser med lademulighet for elbil.Ruters gis en sterkere rolle i arbeidet med å øke innfartsparkeringene, ikke minst langs ekspressbuss-traseene. Sykkelparkering prioriteres. Alle kollektivknutepunkt skal ha gode parkeringsmuligheter for sykkel. De store kollektivknutepunktene utvikles med sykkelhotell eller bike-in-box.

 

2. Videregående opplæring

Videregående opplæring skal ha faglige utfordringer tilpasset den enkelte elev og det er et mål at videregående opplæring utjevner sosiale forskjeller.

Læreren og skoleledelsen er nøkkelen til at elevene skal oppnå gode læringsresultater. Kompetanseheving for skoleledere og pedagogisk personell må derfor forsterkes med vekt på faglig etterutdanning. Vi vil videreutvikle undervisningsevalueringen som nok et virkemiddel for å forbedre undervisningen. Det er også viktig at flere elever skal prestere på høyt og avanserte nivå og at disse elevene skal få et bedre skoletilbud.

Det er en viktig verdisak for oss å sikre det psykososiale miljøet for elever og lærlinger og det aktive arbeidet mot mobbing. Det utredes en prøveordning med mobbeombud som kan være en klageinstans for foreldre og barn som opplever mobbing i Akershus. Dette kan skje i samarbeid med aktuelle kommuner. Dette vil styrke det forebyggende arbeidet som allerede eksisterer på skolene i Akershus.

 

Arbeidet med å sikre at flest mulig elever fullfører og består, skal intensiveres. Vi vil i særlig grad fokusere på bedre resultater for elevene og lærlingene på yrkesfaglig studieretning. Yrkesfagløftet blir bærende i neste periode. I den sammenheng må det etableres et tettere og mer forpliktende samarbeid med næringslivet, for å skape flere lærlingplasser og oppdatere både lærere og rådgivere på hvordan yrkene utøves i dagens næringsliv. Vi vil legge til rette for at det etableres flere alternative løp som gir full opplæring i bedrift. Vekslingsmodellen skal ta i bruk på flere skoler og flere studieretninger.

Andelen elever som fullfører videregående opplæring skal økes til 87 prosent i løpet av perioden, blant annet ved å videreutvikle satsningen på miljøarbeidere og helsesøstre, samt gi tidlig faglig støtte til elever som står i fare for å stryke i et enkelt fag. Øvre Romerike må ha et særskilt fokus.

Vi mener at fylkets videregående skoler ikke trenger være like, verken når det gjelder fagsammensetning eller hvordan skolene og lærerne velger å lære bort stoffet. Temaskolemodellen skal videreutvikles for å utvikle sterke fagmiljøer og bedre læring. Vi er positive til å gjøre forsøk med differensiert undervisning basert på alternativ pedagogikk, ved enkelte skoler. Elever har ulike behov og lærer forskjellig. Vi ønsker derfor å tilrettelegge for en annen type undervisning, innenfor lærerplanen, men med en mer praktisk og visuell tilnærming. Partiene vil sikre at de videregående skolene i distriktene fortsatt skal ha en bred fagprofil for å sikre at elevene ikke får for lang reisevei og at skolene kan opprettholde stabile fagmiljø både på yrkesfag og på studiespesialiserende fag.

Det skal innledes dialog med andre fylker med formål å etablere fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene. For å utnytte strategisk viktige næringslivs- og forskningsmiljøer i Akershus, er det viktig å knytte de videregående skolene opp mot de etablerte miljøene på Fornebu, Kjeller, Lørenskog og Ås.

Vi ønsker å opprettholde ordningen med tilskudd til friskoler.

Partiene vil fortsette å oppgradere og rehabilitere skolebyggene.

Vi er enige om å legge vekt på strategidokumentet «Skolestrukturen i et 20 års-perspektiv» og vil iverksette planlegging av nye skolebygg.

Voksenopplæringen i Akershus bør styrkes og man ber om en voksenopplæringsmelding i 2016.

 

3. Kultur, frivillighet, folkehelse

Kultur har stor egenverdi, og vi vil stimulere til et rikt kulturliv i Akershus.

Akershus Kunstsenter har inntatt en ledende posisjon i kunst-Norge innenfor samtidskunst. Lillestrøm skal fortsatt være et satsingsområde for Akershus Kunstsenter og vi vil følge opp planer for nybygg i henhold til tidligere vedtak. Det er derfor viktig at prosjektet har en relevans i forhold til fylkets mål og ambisjoner innen kulturfeltet. En realisering av nybygget må baseres på en bedre avtale med Skedsmo, enn det som foreligger.

Driftsgrunnlag og finansiering av Akershus Kunstsenter og prosjektet knyttet opp mot MAGO B på Eidsvoll må endelig avklares, slik at de ikke ender opp som konkurrenter innenfor samme segment.

Partiene ønsker å gi Akershusmuseet rammebetingelser som sikrer at museet kan fylle rollen som museumsfaglig kompetansesenter.

Kulturminner, kulturlandskap og museer er i tillegg viktig for turisme og bidrar til verdiskapning i fylket. Akershus skal satse både på kortreiste turister fa regionen og turister fra resten av landet og fra utlandet. Prosjektet Riktig restaurering i Follo og ressurssenteret for eldre landbruksbygg er gode eksempler på hvordan kunnskap fra arbeidet med kulturminner bidrar til verdiskapning og bevaring med hjelp av svært begrensede offentlig tilskudd. Det skal legges til rette for å utvikle disse tilbudene i flere deler av fylket.

Fylkeskommunen skal videreutvikle og støtte gode programmer som fremmer folkehelse i alle regioner. Det er viktig at befolkningen får en bedre forståelse av hva fysisk aktivitet, god helse og riktigere ernæring kan bidra til. Forebygging av livsstilsykdommer og fokus på folkehelse er derfor viktig, men gode møteplasser er også av stor betydning for folkehelsen. Det frivillige arbeidet må styrkes for å bygge opp under dette.

Behovet for tannhelsetjenester øker i takt med befolkningsveksten. Det er derfor viktig å øke antall kliniske arbeidsplasser, slik at tannlegene evner å gi våre pasienter det tilbudet de trenger. God tannhelse er et av elementene for å redusere sosiale forskjeller.

Muligheten for et aktivt friluftsliv er viktig for folkehelsa. Tilgjengelighet og tilrettelegging for økt aktivitet innen idrett og friluftsliv i tråd med markalovens intensjoner ligger til grunn for friluftslivspolitikken i Akershus. Det er et mål å øke tilrettelegging og tilgjengelighet til friluftsliv for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Vi vil styrke de frivillige organisasjonene og gi dem større innflytelse. Frivilligheten er en av de viktigste driverne i Akershus-samfunnet. Denne sektoren fortjener mer oppmerksomhet og støtte i sitt arbeid. Det er derfor nødvendig å rullere frivillighetsmeldingen i kommende periode. Frivilligheten ønsker selv en tettere dialog med fylket for å vise og få frem kunnskapen de besitter. De vet hva som virker i hverdagen der livet foregår og nye behov oppstår.

Vi vil arbeide for å gi gode rammebetingelser for Akershus teater spesielt rettet mot den kulturelle skolesekken. Akershus teater som regionteater må endelig avklares i løpet av perioden. Akershus amatørteaterråds virksomhet styrkes. Behovet for rom til øvelse, lager, produksjon og forestillinger er viktig. Dette er også et godt integreringstiltak som fortjener mer oppmerksomhet.

Idretten er en viktig sosial og kulturell drivkraft i lokalsamfunnet. Vi ønsker å forbedre idrettslagenes forutsetninger gjennom AIK, være seg nye haller, konstruktive prosesser eller kurs for ledere. Vi har også en ambisjon om å få etablert et nasjonalt kampsport senter i Akershus.

4. Klima og miljø

Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke. Klimautslippene i fylket skal reduseres med 50 % i forhold til 1990-nivå innen 2030. Akershus skal være en internasjonal foregangsregion når det gjelder innfasing av nullutslippskjøretøy.

Akershus fylkeskommune skal bidra til at kunnskapsmiljøene og næringslivet i Akershus er viktige bidragsytere i det grønne skiftet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Klima- og energiplanen skal rulleres tidlig i perioden, og klima- og energiplanens handlingsprogram skal rulleres hvert år.

Partiene vil videreføre og forsterke Akershus Energis satsning på fornybar energi, fornybart drivstoff, effektivisering av vannkraftproduksjonen, utbygging av fjernvarme og samarbeid med energiforskningsmiljøer. Akershus Energi skal være en regional utviklingsaktør. Akershus Energi skal ikke selges i perioden, men selskapet bør kunne videreutvikles i samarbeid med andre aktører. Man bør kunne analysere og vurdere datterselskapene

Fylkeskommunen skal bruke sin rolle som offentlig innkjøper til å fremme innovative og miljøvennlige innkjøp. Andelen av økologiske råvarer i fylkeskommunens kantiner økes.

Alle byggeprosjekter innenfor samferdsel og bygninger skal ha et klimaregnskap. Det skal lages klimastatistikk hvert år for klimautslipp i Akershus, ikke bare innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. Når data er tilgjengelig, skal alle utslipp være med i statistikken. Årlig klimastatistikk skal være styringsparameter i klimapolitikken. Akershus fylkeskommune skal være en pådriver for få på plass klimastatistikk som en nasjonal ordning

AFK eiendom FKF er Akershus fylkeskommunes eiendomsforetak, og forvalter eierskapet av skoleeiendommer og andre formålsbygg i fylket. Foretaket skal være en pådriver og en rollemodell for resten av næringen, også på klima- og miljø.

Fra 2018 vil et nytt EU-direktiv gi pålegg om nullenergi bygg-standard. For å være godt forberedt til innføringen av dette direktivet er det viktig at AFK eiendom FKF har ambisjoner om å levere bærekraftige nullutslippsbygg og bidra til nullutslippsområder uten bruk av ressurser som medfører skade på miljø og mennesker. Det er viktig at foretaket former fylkeskommunens etterspørsel etter bygningstjenester i en mer bærekraftig retning.

Fylkeskommunens nybyggprosjekter skal gjennomføre livssykluskostnads-beregninger og klimagassberegninger, og skal dokumentere en reduksjon i klimagassutslipp. En måte å gjøre dette på er å bygge nye skoler i massiv tre.

Ved alle nye videregående skoler tilrettelegges det for installasjon eller teknisk tilpassing for solceller som skal produsere energi til drift av bygget. Dette søkes også gjennomført ved eksisterende videregående skoler.

Når fylkeskommunen er leietaker ønskes det at energiklasse A fortrinnsvis etterspørres. I bygge- og rehabiliteringsprosjekter skal AKF FKF også ha ambisiøse krav om faglært arbeidskraft, at det brukes lærebedrifter, at det er maks 2 ledd med underleverandører.

Det skal årlig avsettes nødvendig kapital til Akershus fylkeskommunes miljøfond. Fondet skal i hovedsak anvendes til tiltak som gir en ytterligere klimaeffekt enn det som allerede er en del av fylkeskommunenes definerte oppgaver. Tiltak i transportsektoren skal prioriteres.

Det anmodes om at Akershus fylkeskommunale pensjonskasses nye etiske retningslinjer skal være i tråd med Statens Pensjonskasse Utland sine etiske retningslinjer. Pensjonskassen oppfordres til å investere langt mer i bærekraftige næringer, som fornybar energi og skog.

5. Areal

Frem til 2030 vil Akershus og Oslo øke sitt innbyggerantall til 1,5 millioner, jevnt fordelt på begge fylkene. En slik vekst gir økt press på tilgjengelige arealer, både til boligbygging, næringsutvikling og infrastruktur. Partiene mener at boligbygging og næringsutvikling sees i sammenheng med mulighetene for effektiv kollektivtrafikk.

Akershus skal ta sin andel av de nasjonale målene for økt matproduksjon. Bortfall av matproduksjon grunnet bortfall av areal skal kompenseres tilbake til opprinnelig nivå. Bevaring av matjord er et overordnet hensyn. Jordvern må sees i sammenheng med andre viktige vernehensyn. Arealverdier skal kartlegges før kommunene vedtar langsiktig grønn grense. Det lages arealregnskap og arealbudsjett for Akershus for å ha bedre oversikt over nedbygging og andre trusler mot ulike naturtyper og andre arealkategorier.

Arbeidet med vannforvaltningen, EUs vanndirektiv, skal styrkes.

Regional planlegging skal bidra til å redusere transportbehovet og styrke jordvernet. Generelt bør jordbruksområder og regional grøntstruktur bevares. I den grad dette skulle komme i konflikt med en langsiktig god utvikling av lokale byer og sentrale kollektivknutepunkter, skal eksisterende utbyggingsområder utnyttes og fortettes, før det tas i bruk nye områder til utbygging. Det må tas høyde for kommunenes ulikheter og dermed utvise nødvendig skjønn når kommuneplaner behandles. Vedtatte kommuneplaner skal være førende.

I perioden skal det foretas en helhetlig gjennomgang av hvordan parkeringsnormen anvendes.

Markagrensen og strandsoneloven skal håndheves.

6. Næring

Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot 2025 skal ligge til grunn for det næringspolitiske arbeidet. Akershus fylkeskommune skal bidra til at næringslivet i Akershus er internasjonalt konkurransedyktig. Partiene har en positiv holdning til økt næringsetablering i Akershus. Dette vil ikke bare bidra til at Akershus øker sine egne arbeidsplasser, men vil også utløse en positiv motstrøms transport som utnytter eksisterende kapasitet bedre.

Næringspolitikken skal særlig rettes mot innovasjon og nyskaping med utgangspunkt i kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås, Lysaker/ Fornebu og Ahus/ Lørenskog. Partiene vil legge forholdene for næringsetablering og næringsdrift så godt til rette som mulig, og følge opp utfordringene fra næringsmeldingen i kommende periode.

Akershus fylkeskommune må være en aktiv pådriver ovenfor staten for realiseringen av innovasjonsbygget og Vitenparken på Ås. Akershus teknologifond har en viktig rolle i å sikre tilgang på kapital i tidlig fase for gründerbedrifter.

Akershus fylkeskommune skal være en pådriver til at kunnskapsmiljøene og næringslivet i Akershus er viktige bidragsytere i det grønne skiftet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Akershus fylkeskommune skal bidra til å bygge nettverk med regionens næringsliv og offentlige virksomheter som ønsker å fremme grønn verdiskaping og redusere sine klimagassutslipp, f.eks etter modell av Klimapartnere i Agder og i Hordaland.

Det lages en entreprenørskapsmelding som klargjør fylkeskommunens forventinger til hvordan de videregående skolene arbeider med ungt entreprenørskap. Ungt entreprenørskap-aktiviteter rettet mot yrkesfag og høyere utdanning skal styrkes.

Partiene mener næringsarealene i tilknytning til Gardermoen er viktige og at det her skal legges til rette for næringsutvikling og områder hvor nyskapende

kompetansebedrifter kan etablere seg. Øvre Romerike er en region der kompetansenivået og utdanningsnivået har et utviklingspotensial. Ved å åpne for en differensiert næringsetablering vil mulighetene være med å løfte miljøet rundt OSL og Gardermoen og skape nye kompetansearbeidsplasser.

Med etableringen av et nytt sykehus (LHL) rett ved Gardermoen er det naturlig å se for seg en etablering av et høgskoletilbud med vekt på helserelaterte fag som kan støtte opp under det helseclusteret som kommer på Øvre Romerike. God infrastruktur gjør området til et knutepunkt og det vil gi fordeler for bedriftsetablering og innovative gründermiljø. Partiene ser det derfor som viktig å åpne for etablering av et variert næringsliv; herunder små og mellomstore bedrifter og høykompetansebedrifter.

 

____________

Det er inngått en tilleggsavtale der Sp tiltrer avtalen.