Kommunene må få en avgjørende rolle før etablering av akuttmottak for flyktninger. Dagens situasjon hvor kommunene kan få beskjed samme dag etableringen skjer og hvor de ikke har noen innvirkning, er uholdbar. Det gjør det vanskelig for kommunene å oppfylle sitt ansvar.
Under den pågående flyktningkrisa kommer svært mange flykninger og UDI har leid rom der hvor det har vært mulig. Mange har stilt overnattingskapsitet til rådighet for flykninger. Det er både bra – og uheldig. Vi har både en plikt og ønske om å gi hjelp, og flyktningene kan være en ressurs på sikt. I den første fasen representerer flyktningene økte oppgaver og en kostnad for kommunene. En kostnad kommunene ikke har kontroll på, og den kommer uten at kommunene får tid til å legge forholdene til rette eller informere sine innbyggere.
Økte kommunale oppgaver
Det har vist seg at oppgavene for kommunene blir større enn først antatt, da mange blir boende svært mye lenger enn intensjonen. Mens asylsøkerne skulle være her 3-6 dager og med hyppige utskiftinger, blir mange flyktninger boende på akuttmottak i lange perioder. Enkelte har bodd på akuttmottak i 7 uker. Det utløser andre behov for aktivisering, skoletilbud og tilbud til både barn og vokse. Dette med tilhørende endringer i kravene til mottakenes bemanning, kompetanse og utstyr. Med mange lengeboende flytninger, uten gjennomført legesjekk, asylintervju eller tuberkulosescreening, er det ikke lenger bare akuttmedisin som kommunene må ta seg av, men også lege-/og tannhelsetjenester av mer normal karakter. For noen vil også psykiatritjenester og tolketjenester være aktuelt.
Kommunene har dessverre liten eller ingen påvirkning når det etableres akuttmottak. UDI leier i praksis bare overnattingskapasitet, og det kan de gjøre hos alle overnattingsbedrifter. Dvs. hoteller, moteller, leilighetsbygg, eller lignende. De som leier ut overnatting til UDI har den fulle kontrollen, og i utgangspunktet hele ansvaret for flyktningene. Mange mindre distriktshoteller har derfor i det senere blitt akuttmottak. Om det etableres fast mottak, eller at det kreves i fm innkvarteringen kreves bruksendring eller dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene, har kommunene en større mulighet til å påvirke situasjonen.
VG har fortjenestefullt vist hvor godt UDI betaler, så det er ikke overaskende at overnattingssteder med svak økonomi griper sjansen.
Kommunalt ansvar og innflytelse
Kommunene har ansvaret for tjenester til alle innbyggere og å tilrettelegge for næringslivet i kommunen. De skal også se til den langsiktige utviklingen og mulige konsekvenser for innbyggere og andre næringsdrivende. Om kommunene skal ha mulighet for å ivare dette, må de involveres og høres før akuttmottak etableres. For mindre lokalsamfunn har innrykk av 30, 100 eller 500 flyktninger stor innvirkning, både positive og negative, som det er åpenbart at kommunene må kunne ha innflytelse på. Det har kommunene i veldig liten grad i dag.
I regjeringens rundskriv H-4/15 “Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven” er det flere steder fremhevet at ‘samfunnets interesser’ skal veie tungt. Det bør også omfatte kommunenes muligheter til ivareta flykningene og alles interesser, og ikke bare storsamfunnets behov for å bosette/innkvartere flytninger. Om UDI fortsetter å spille kommunene utover sidelinjen og leier kapasitet uten å ha god og tidlig dialog med kommunene, vil det medføre ytterligere problem med å etablere faste mottak og å bosette flyktninger. Innbyggernes velvilje vil også kunne svekkes. Særlig det siste er alvorlig i et lengre perspektiv.
Kommunene må være med dialogen før det etableres noen form for mottak, også akuttmottak.