Samarbeidsavtale for posisjonen i Skien

AVTALE

Samarbeidsplattform for Sp, Ap, Sv, Krf, MDG og V i Skien

for perioden 2019 til 2023.

Rødt inngår i grunnlaget, men er ikke bundet opp av denne avtalen.

Bakgrunn og historie.

Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om felles budsjetter startet allerede i 2004. Et slikt bredt samarbeid har vært positivt i et lengre perspektiv. Ved behandling av budsjett i perioden 2007 til 2011 var også Krf en del av dette samarbeidet. Samtidig har Rødt i de aller fleste budsjettbehandlinger støttet samarbeidet.

I perioden 2011 til 2015 har Sv, Ap, Venstre og Sp samarbeidet på bakgrunn av en politisk plattform som ble undertegnet etter valget i 2007

Etter valget i 2015 var det mulig å utvide samarbeidsplattformen med flere partier og i den sammenhengen ble det forhandlet fram en samarbeidsplattform mellom partiene Ap, Sv, Sp, V, MDG og Krf. Rødt støttet disse partienes listeforslag, men ville være politisk fristilt.

På bakgrunn av de felles budsjett og økonomiplanvedtak som er gjort mellom Ap, Venstre, Sp, Sv og Krf i løpet av årene 2004 til 2019 har en rekke prosjekter og mål som partiene hadde den gang i sine programmer gjennomført. I Perioden 2011 til 2015 samarbeidet Krf fra sak til sak, men fremmet sine egne budsjetter.

Etter valget i 2011 ble samarbeidet formalisert gjennom den omtalte samarbeidsplattformen som kom til ved at partienes viktigste saker ble omtalt og laget som en handlingsplan for 2011 til 2015.

Plattformen ble fornyet og utvidet etter valget i 2015, da sammen med MDG. Partiene har vært selvstendige partier med egen profilering, men har forholdt seg til samarbeidsplattformen i de sakene som var omtalt der.

Partiene har i samarbeidet siden 2004 klart å beholde sin egenart og samtidig stått sammen etter budsjett og økonomiplan er vedtatt i bystyret.

Avtale for perioden 2019 til 2023.

ORGANISERING

1. Partienes selvstendighet

Partier i samarbeid krever god forståelse og respekt for det enkelte partis egenart og politiske kjernesaker. Derfor vil de enkelte partiers programmer også være førende for det arbeidet partiene skal gjøre i Skien Bystyre. Imidlertid er de samarbeidende partier enige om å søke løsninger gjennom samtaler og møter for på den måten å avklare tidlig de enkeltes partiers behandling av enkeltsaker.

I forbindelse med ulike politiske oppfatninger av kommunalpolitiske saker vil partiene avklare sine standpunkter i forkant og etterkant av partienes gruppemøter.

Som et grunnlag og plattform for det politiske arbeidet er det viktig at partiene samles om følgende hovedpunkter når det gjelder politikk og politisk styring:

2. Bystyre – Formannskap – Hovedutvalg

  • Kommunen skal styres i tråd med kommunelovens bestemmelser om formannskap, hovedutvalg og saksbehandlingsregler, (KL Kap. 1, 2, og kap. 4 til 14).
  • Det skal være et klart skille mellom administrasjon og politikk.
  • Hovedutvalgene innstiller for bystyret innenfor sine fagområder innenfor vedtatt budsjett.
  • Organisering av samarbeidet i «storkoalisjonen» skal organiseres på en måte som gjør at politisk prinsipielle saker blir godt gjennomdrøftet før behandlinger i gruppemøter og før behandlingen starter i de formelle møtene. Ordfører/ varaordfører tar initiativ til gjennomføring av slike koordineringsmøter med gruppeledere og hovedutvalgsleder.

Formannskapet

Ansvar for næringsutvikling legges til formannskapets ansvarsområde.

Hovedutvalg for Kultur, Idrett, Friluft og Frivillighet (13 medlemmer)

Utvalget skal ha et overordnet ansvar for kultur med unntak av kulturskolen som fortsatt skal være i HOOP. AS og KF/IKS behandles i henhold i eierskapsmeldingen.

 

Hovedutvalg for Klima, Miljø og Byutvikling (13 medlemmer)

HOTS endres til HOKMB. Saker knyttet til klima og miljø som tidligere ble behandlet i HOKMNF legges til utvalget.

Hovedutvalg for Oppvekst (13 medlemmer) Som i dag med kulturskolen.

Hovedutvalg for Helse og Omsorg (13 medlemmer) Helse og velferd endres til Helse og omsorg.

Endringer i hovedutvalgsstruktur angir noen av de politiske retningsvalgene for perioden.

POLITISKE MÅL PÅ KORT OG LANGT PERSPEKTIV.

Overordnet politikk for fremtida

Arbeid og en lønn å leve av er avgjørende for at barn, unge og familier skal oppleve livskvalitet i hverdagen. Universelle tiltak som kan motvirke utenforskap er en vesentlig del av vår felles politikk.

Skien kommune skal ha et klimabudsjett med mål om minimum 50% kutt innen 2030. FNs klimarapport 2018 skal danne grunnlag for revidering av måltallene i Klima og Energiplan. Skien kommune skal være klimanøytral innen 2050.

Arealregnskap skal ha et mål om arealnøytralitet eller økning i grøntstruktur, og kompensere CO2-lager som blir borte dersom naturområder bygges ut til nye formål. For naturområder som går tapt i eksisterende planer skal det utarbeides forslag til avbøtende tiltak for eks. gjennom vern av ulike naturtyper/kommunale naturområder

Skien kommune skal oppleves som samarbeidsvillig, åpen og transparent, ansvarlig og fleksibel. Samspillet mellom kommunen, frivillige og private aktører skal være preget av gjensidig tillit og transparente avtaler. Det skal innføres et «lobbyregister» i løpet av perioden.

Denne samarbeidsplattformen skal være dynamisk og målformuleringer knyttet til klima, miljø og natur kan endres dersom kunnskapsgrunnlaget tilsier det.

Politikk i det daglige

  • Skien kommune skal ha en offensiv politikk i klimasaker. Det innebærer at gjennom hele valgperioden skal vi følge opp ny politikk, både nasjonalt og internasjonalt.
  • God økonomistyring er overordnet og forpliktende i et 4 års perspektiv.
  • Ved revidering av innkjøpssamarbeidet i Grenland skal det være større fokus på klima og miljøvennlige innkjøp. Klimaregnskapet i produksjonen og transport av varer skal tillegges stor vekt.

 

Skien skal bevare naturmangfoldet i kommunen og all utvikling i regi av Skien kommune skal være skal være bærekraftig på lang sikt.

1. Økonomisk styring

  • Det skal oppnås enighet om budsjett og økonomiplan som skal være realistiske og i balanse for fireårsperioden
  • Det skal være en klar prioritering mellom formål.
  • Det kan ikke innarbeides kostnader det ikke er anvist dekning for.

2. Investeringer og drift

  • Kommunen skal være varsom med å igangsette nye store investeringer som genererer årlige økte driftskostnader. Nye tiltak skal ha budsjettmessig dekning for å kunne foreslås og igangsettes.

3. Infrastruktur og kollektivtransport

  • Innenfor transport skal økt bruk av kollektivtrafikk være et satsingsområde.
  • Infrastruktur i form av prioritert gjennomkjøring for kollektivtrafikk, fremtidig bybane, gjennomgående gang og sykkelveger, støtteordninger til kollektivtransport og lignende skal prioriteres Vegforbindelsen fra Skien til E 18 skal anlegges slik at mest mulig miljø vernes.
  • Ved utbedring av veier skal det legges til rette for økt bruk av kollektivtrafikk og framkommelighet for gående/syklende.
  • Gater og fortauer skal ha godt vintervedlikehold med særlig fokus på områder som er adkomst til offentlig kommunikasjon og områder som benyttes mye av fotgjengere og syklister.
  • Det legges til rette for at de som bor i områder som ikke har et utbygd og godt tilrettelagt kollektivtilbud får et bedre tilbud.
  • Byvekstavtaler skal inngås slik at det tydeliggjør våre visjoner og ønsker for hele Skien.
  • Infrastrukturen må forbedres innen vei, kollektivtrafikk og jernbane, og det er viktig at en ny byvekstavtale er og oppleves så rettferdig som mulig.
  • Det er et sterkt mål at ny RV36 kommer på plass. Dette må skje uten vesentlige naturinngrep slik at det biologiske mangfoldet bevares og jordvernet ivaretas.
  • Kommunen må administrativt og politisk være offensive for at offentlige myndigheter, næringsliv og nabokommuner samhandler bedre rundt areal og transportløsninger

4. Klima og Miljø

  • Klima og miljø er viktige tema lokalt og globalt. I løpet av perioden er det et mål at alle bydeler og hovedtyngden av kommunalt eide bygg skal være tilknyttet fjernvarme. Det er viktig å opprettholde et sterkt fokus på energiøkonomisering i hele kommunen og ENØKarbeidet skal suppleres med flere prosjekter.

Klima, miljø og fokus på økt gjenvinning vil være områder som skal prioriteres og gjennomføres hovedsakelig gjennom prinsippet om at” forurenser skal betale” og ved at det kan innføres støtteordninger eller redusert eiendomsskatt der det bygges/ombygges med reduserte klimautslipp som mål.

5. Jordvern, kulturlandskap og arealdisponering

  • Skien kommune skal håndheve et sterkt jordvern og hindre nedbygging av dyrket mark. I den forbindelse skal det opprettes et nytt politisk utvalg for behandling av saker knyttet til jord– og konsesjonsloven. Utvalget skal ha 5 medlemmer underlagt Landbrukskontoret og rapportere direkte til bystyret.
  • Bevaring og vern av kulturlandskap skal også sikre tilgjengelighet og opprydding til vannfronten og bevaring av grønne lunger prioriteres.
  • Kommunen skal samarbeide langsiktig og forpliktende med nabokommuner vedrørende transport og arealplanlegging.

6. Næringsutvikling og Skien sentrum

  • Tilgjengelighet og service i byen skal styrkes og sikre Skien som fylkeshovedstad.
  • Skien skal rigges for vekst og positiv utvikling. Gjennom å være proaktiv og nødvendig risikovillig blir kommunen attraktiv for by- og industriutvikling.
  • Næringsutvikling og satsing på Skien sentrum skal gjøres i nært samarbeid med næringsdrivende og eiere av næring og bygg i sentrum.
  • Arbeidet med Skien sentrum som et attraktivt og levende bysentrum skal prioriteres. Gjennom en målrettet og overordnet politikk som bidrar til økt antall boliger, kultur og økt handel og næringsvirksomhet i sentrum skal dette søkes realisert.
  • Kommunen skal tilrettelegge for næring gjennom god arealplanlegging, effektiv infrastruktur og profesjonelle og serviceinnstilte kommunale tjenester.
  • Næringsarbeidet i kommunen som helhet skal styrkes, stedstilpasses og understøtte det «grønne skiftet»
  • Arbeidet med nye næringsarealer skal intensiveres.
  • Næringsaktivitet i den eldste delen av Skien sentrum må bearbeides særskilt sammen med utvikling av «Skien 2030» for at Skien sentrum skal videreutvikles helhetlig.
  • Skien skal ha en infrastruktur som ivaretar kravet til en miljømessig god og framtidsrettet byutvikling.
  • Byen kan forskjønnes ved å ivareta de estetiske verdier som ligger i dagens arkitektur samtidig som kommunen erkjenner at bruk er det beste vern.
  • Det skal arbeides videre med en stoppested for bane i fjellet v/Landmannstorget.

Skien kommune er Telemarks største landbrukskommune og vil vise ansvar ved å styrke og legge til rette for et lokalt og bærekraftig landbruk som kan videreutvikles.

Byen skal være attraktiv for barnefamilier og det skal også legges til rette for boligbygging i ulike bydeler, men på en slik måte at målene om 80/20 regelen i ATP Grenland nåes.

  • Skien kommune vil styrke et «grønt fond» til bruk for særskilte klima og miljøtilpassede næringer.
  • Kommunen skal videreutvikle industri knyttet til av avfallshåndtering og sirkulærøkonomi.
  • Skien og Grenland skal bli et ledende miljø i landet hva gjelder forskning og utvikling, produksjon og anvendelse fornybare og fremtidsrettede energiformer for oppvarming og som drivstoff.
  • Skien kommunes eiendomsselskap, Kontorbygg AS, har i sin strategiplan lagt til rette for å være med på å utvikle sentrum som opplevelses, handel, kontor og næringssentrum. I tillegg vil boligetableringer være med på å gi utviklingsmuligheter. Partiene er enige om å fortsette dette arbeidet, og be Kontorbygg AS arbeide videre så langt dette er økonomisk mulig.
  • Et godt utbygd nett for mobil og bredbånd i byen og distriktene er viktig for enkeltmennesker og næringsliv. Dette arbeidet forseres for å få gode løsninger i distrikter hvor dette i dag ikke er godt nok.
  • Skien kommune ønsker ikke å endre på dagens åpningstidsbestemmelser for butikker.

7. Kultur og kulturinstitusjoner

  • Det skal legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk, slik at hele befolkningen i kommunen skal kunne delta i kunst- og kulturlivet.
  • Kulturarenaene er en kilde til kunnskap og opplevelser som setter folk i stand til å delta aktivt i samfunnet og er spesielt viktig som lavterskeltilbud og arena for inkludering.
  • Legge til rette for økt aktivitet og ny giv i kulturpolitikken i kommunen. Dette bør først og fremst skje i lokalmiljøene, og gjennom lokale kulturinstitusjoner og kulturaktivitet. Kommunen skal styrke bibliotekene og arbeide videre med etablering av bydelshus. Dette skal skje i samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner.
  • Frivillig engasjement har stor egenverdi fordi det bidrar til å fylle den enkelte deltakers liv med mening og aktivitet. Frivillig sektor er også en uunnværlig del av fellesskapet og bidrar til at mange viktige oppgaver i samfunnet blir løst. Idretten og frivilligheten sikrer folkehelsa, skaper mestring, trivsel, stolthet og tilhørighet i lokalmiljøet.
  • Ibsenhuset skal videreutvikles som den viktige arena vi ønsker at Ibsenhuset skal være for byens kulturliv og som kommersiell konferansetilbyder. Ibsenhuset skal holde et høyt kunstnerisk og faglig nivå lokalt som nasjonalt.
  • Arbeidet med nytt bibliotek/Ibsensenter skal opprettholdes.
  • Satse på kultur, idrett og frivillighet i hele feltets mangfold og bredde.

 

Kulturskolen er en viktig del av den kulturelle grunnmuren. Målet er at alle barn som ønsker det, skal få tilbud om plass i kulturskolen til en overkommelig pris. For å sikre et levende kulturliv er man avhengig av gode vilkår for øving, trening og fremføring. Nødvendig infrastruktur og lokaler lokalt må derfor prioriteres for ungdom, for å sikre både generell aktivitet og talentutvikling i lokale idretts- og kulturmiljøer.

  • Kommunen må ha lavterskel møteplasser for barn og unge som ivaretar behovet for å være sammen og være i aktivitet sammen.
  • Skien kommune skal samarbeide med ideelle organisasjoner. Spesielt de som gir tilbud til mennesker i livskriser og som har ekstra behov for støtte.
  • Tilskudd til dekning av kommunale avgifter skal gjelde alle som er registrert i frivillighetsregisteret og de skal behandles likeverdig. Forutsatt at ikke kommersiell utleie er en vesentlig del av lagets inntekter.

8. Flyktninger – Inkludering og bosetting

  • Skien skal ta imot flyktninger til bosetting i forhold til kommunens størrelse og evne til å bosette permanent. Det vil bety at kommunen ikke eksakt kan tallfeste antall bosettinger pr. år, men vise til at Skien utgjør om lag 1% av befolkningen i Norge. Da må Skien også legge til rette for å ta imot minimum 1% av flyktninger som får godkjent bosetting.
  • Kommunen vil arbeide for å ivareta alle nye innbyggere i kommunen.
  • Barnehage, skole og helsesykepleiertjenester har betydning for inkludering og språkopplæring og må derfor ha gode driftsrammer.
  • Bosetning av flyktninger er en oppgave kommuner og stat må løse sammen. Dette gir staten og kommunene et ekstraordinært ansvar.
  • Samskaping i arbeidet med bosetting av flyktninger vil være avgjørende for et godt resultat.

9. Kommunen som arbeidsgiver

  • Opprettholde målet om å redusere antall deltidsstillinger og øke antall heltidsstillinger.
  • Økt delegering av ansvar og myndighet til ansatte lengre ut i organisasjonen.
  • Fagbrevkompetanse ved ansettelser skal vektlegges.
  • Kommunen vil legge til rette for flere lærlingplasser og målsettingen er 1 pr 1000 innbygger pr. år.

10.Skole, barnehage og oppvekst

  • Sterk faglig grunnkompetanse er viktig for fremtidens skole, sfo og barnehage. Gjennom pedagogisk trygge og faglig kompetente ansatte skal barna ha mulighet til å utvikle sine ferdigheter og sitt potensial.

For å motvirke utenforskap skal Skien kommune prøve ut tiltak som ikke er forsøkt før. Oppvekstadministrasjonen og skolene skal oppmuntres til å delta i ulike prosjekter knyttet til lekser, måltider og fritidsaktiviteter, gjerne i samarbeid med frivillighet og idrettslag.

  • Kommunen skal styrke innsatsen for trivsel og positive relasjoner i skolen og gjennom det motvirke mobbing. Det spesialpedagogiske arbeidet skal organiseres slik at det ivaretar inkluderingstanken og skal gi alle elever mulighet til å være godt inkludert i barnehage- og skolehverdagen.
  • Skien kommune skal ha natur- og uteområder tilknyttet barnehager og skoler som åpner for fysisk aktivitet og lek.
  • Skien kommune skal ha lekeplasser og friområder for barn i alle bydeler og etterstrebe at de er tilrettelagt for barn med funksjonsnedsettelse.
  • Barnehagene skal ha forsvarlig bemanning gjennom hele dagen.
  • Skien kommune skal ha tilgjengelige barnehageplasser til enhver tid.
  • Lek skal være et av fokusområdene i 1.til 4. klasse.
  • Skoleløpet skal bli mer praktisk, variert og relevant for fremtidens arbeidsliv. Derfor skal praktiske, estetiske og bevegelsesfag tillegges vekt som en del av en tverrfaglig tilnærming til det å lære.
  • Lærerne i barnehage og skole må få tid til å være lærere og kommunen må prioritere lærerens tid med elevene. Skolene i Skien skal ikke presses til å konsentrere seg om gode testresultater framfor god undervisning. Kartlegging og testing skal reduseres.
  • For å sikre godt læringsutbytte hos elevene, trengs det lærere som er faglig og pedagogisk sterke, og lærere som er tydelige ledere. Kommunen skal redusere rapporteringsbyrden og styrke tilliten til læreren.
  • Det er behov for sterke og faglige team rundt elevene, bestående av lærer, helsesykepleier, skolepsykolog, miljøarbeider, rådgiver og sosionomer. Det er særlig behov for satsing på skolehelsetjenesten og psykisk helse.
  • Rådgivning og karriereveiledning fra et tidlig tidspunkt er avgjørende for elevenes motivasjon, gjennomføring og faglige resultater. Yrkesfagene må på linje med studieforberedende utdanningsløp løftes fram i rådgivningen.
  • Skien kommune skal i egen regi ha språkplasser/arbeidstreningsplasser som en viktig del av arbeidet med integrering og inkludering.
  • Arbeidet med «Trygg skolevei» skal intensiveres. Dette gjelder både innenfor byvekstarbeidet, samarbeidet med fylkeskommunen og innenfor eget budsjett.
  • TS-planen skal ajourføres med prioritert liste over gang og sykkelveitiltak på fylkesveier i Skien kommune, og det skal jobbes for årlige investeringsmidler i samarbeid med fylkeskommunen slik at gang- og sykkelveinettet utvides og utbedres.

11.Helse og omsorg

  • Kommunen skal ha et variert og sammensatt tjenestetilbud for innbyggerne. Mange kommunale samfunnsoppgaver løses i et samspill mellom kommunen, ideelle og frivillige organisasjoner og private. Dette skal gi en merverdi for bruker og kommune.
  • All organisering av velferdstjenester skal baseres på sammenhengen mellom brukertilfredshet, ansatte tilfredshet og god ressursforvaltning.
  • Skien skal ansette en koordinator for familier med familiemedlemmer med funksjonsnedsettelse. Koordinatoren skal hjelpe familiene med å få den støtte de har krav på både av kommune, fylke og statlige organer.
  • Kommunen skal vurdere bygging av omsorgsboliger nær de eksisterende institusjonene. Det ligger spesielt godt til rette for å gjøre det ved Melum bo- og servicesenter. I Skien er det vedtatt bygging av nytt sykehjem i sentrum.
  • I Skien er andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt høyere enn i landet som helhet. Nærmiljøtiltak, strategisk og sosial boligplanlegging samt gode tilbud i utsatte bydeler må etableres for bekjempelse av barnefattigdom og utenforskap.
  • Arbeide for å bekjempe fattigdomsproblemer blant annet ved å utrede om barnetrygden skal være en del av sosialhjelpen eller ikke, ved å styrke «kontingentkassa» og vurdere gratis kjernetid i SFO.
  • Alle barn og unge må få tilbud om gratis fritidstilbud i egen bydel.
  • Tilbudet til personer med psykiske helseproblemer og rusutfordringer må styrkes. Tilbudet må tilpasses den enkeltes behov, og brukerne og pårørende må tas med i alle ledd av hjelpeapparatet.
  • Bostedsløshet i kommunen skal prioriteres, bl.a. gjennom etablering av flere bemannede botilbud for rus og/ eller psykiatripasienter. Dette gjelder også sentrumsnært bemanna overnattingstilbud. Kompetansen på psykisk helse og rus må styrkes i helse- og omsorgssektoren.
  • Utrede hvilke offentlig og private arbeidsplasser som trengs i vår region for at arbeidsmarked og kompetanse faktisk samsvarer i vår region.
  • Alle jobbsøknader som kommer til Skien kommune skal anonymiseres for å motvirke diskriminering.

Politiske forskjeller

Blant de samarbeidende partier er det noen forskjeller i de politiske prioriteringene og i noen syn på hvordan utfordringene skal løses.

  1. Å utsette driftsoppgaver for konkurranse i det private marked. Partiene søker enighet om følgende føringer dersom det fremmes forslag
    1. « Skiensmodellen» er ufravikelig.

 

  1. Kvaliteten for brukerne skal være minst like god som kommunal standard.
  2. Helhetlig lønns- og arbeidsforhold for de ansatte skal minst følge kommunalt nivå.
  3. Kommunen skal fremlegge alle fakta og sammenligninger og forvaltningskostnader til politisk behandling før eventuell sak om konkurranseutsetting legges fram til behandling.
  1. Skjenketider og salg av alkohol.
    1. Partiene vil ikke ta initiativ til endring av någjeldende regler for skjenketider.
  2. Etter utredning av muligheter for Århusbro og ringvei nord vil partiene gå videre med denne saken i tråd med de enkelte partiers program.

 

  1. Arealplanen og utbyggingsområder. I forbindelse med reguleringsplaner for områder som i arealplanen er utsett til boligområder vil partiene ha ulikt syn på utbygging/ utbyggingsgraden under forutsetning at jordvernet beholdes.
  2. I videre arbeid med Byvekstavtaler (By-pakke fase 2) har partiene ulike syn på videre fremdrift/prosjekter, men det er enighet om at det skal på plass en avtale.
  3. I spørsmålet om bosetting av flyktninger og asylpolitikk vil partiene, selv om de har en felles formulering i avsnittet om flyktninger-integrering og bosetting kunne ha avvikende stemmegivning.

Mandatberegning og posisjoner

Valget i 2019 har ført til en viss vektforskyvning i styrkeforholdet mellom partiene fra sentrum mot venstre i den politiske aksen. Det normale er da at det største partiet må bidra til at de mindre partiene også får politiske posisjoner hvor de kan eksponere sin politikk. Samtidig må den politiske plattformen være forsvarlig i økonomisk forstand samtidig som alle partiene kan sette sitt partistempel på dokumentet.

For alle folkevalgt i bystyret er det et ønske om å få delta i et politisk utvalg ved siden av bystyret. I en koalisjon som foreløpig anvist ligger følgende innspill.