– Glad for at utdanning, helse og jenter har hatt hovedprioritet

Trine Skei Grande
- Gode rammevilkår fra statens side er et uttrykk for tillit til og forventning om at frivillige organisasjoner bidrar til demokrati, fellesskap og oppgaveløsing i samfunnet, sier Trine Skei Grande., Foto: Bård Ek

– Jeg er glad for den enigheten vi klarte å få til om utenriksbudsjettet i år. Jeg er også glad for at utdanning, helse og jenter har hatt hovedprioritet gjennom hele prosessen, både hos regjeringa og hos KrF og Venstre, etter at budsjettutkastet hadde så dramatiske kutt på veldig viktige områder for oss. Jeg er glad for at vi greide å rydde opp når det gjaldt støtte til sivilsamfunn, miljø og forskning, sa Trine Skei Grande da Stortinget i dag debatterte utenriks- og forsvarsdelen av Statsbudsjettet for 2016.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**

– Jeg var barn på åttitallet. Da var konfliktene og fiendeskapene veldig fastlåste. Det barn ble lært opp til å være redd, var atomvåpen. Kriger var noe som skjedde langt unna, og flyktninger var noe som hørte andre verdenskrig til. Nå lever vi i en mye mer sammensatt og komplisert verden, som ikke er like lett å forklare til barn som det var til oss som vokste opp på åttitallet. Russland har en helt endret posisjon. Konflikter som skjer langt unna oss, blir fort veldig nære oss. Menneskerettighetsbrudd som skjer langt unna oss, blir også fort nære oss. Terroren, som tross alt mest rammer folk i land langt unna oss, kan også plutselig være på vår dørstokk, begynte Trine Skei Grande.

Å støtte sivilsamfunnet er en grunnleggende del av bistanden

– Det er spesielt fire områder jeg har lyst til å løfte fram. Det å støtte sivilsamfunnet, og sivilsamfunnets arbeid med å bygge opp sivilsamfunn også i andre land, er en grunnleggende del av vår bistand. Å bygge demokrati, å løfte fram menneskerettigheter, og spesielt at norske organisasjoner har vært gode på å jobbe med likestilling; det er et viktig arbeid å fortsette med. Det er også et viktig arbeid for å kunne bygge velferd og framtid i de landene som vi samarbeider med.

Viktig å reversere miljøkuttene

– For det andre var det viktig for Venstre å reversere noen av miljøkuttene som regjeringa har foreslått. Vi driver en kontinuerlig kamp for å gjøre regjeringa best mulig når de f.eks. drar til Paris i klimaforhandlinger. Regjeringa har fått veldig god hjelp, både i utenriksbudsjettet, i miljøbudsjettet og i andre budsjett. De kuttene som forelå, hadde vært et veldig dårlig utgangspunkt for å opptre internasjonalt. Nå har de et budsjett som gjør at de kan gå ut og jobbe aktivt for å takle klima- og miljøutfordringene.

Må ha gode forskningsprogram på utenriksfeltet

Det tredje kuttet som vi var veldig kritisk til, var det store kuttet på forskning innenfor utenriksdepartementet – i en så uoversiktlig tid som vi lever i i dag. Det er nå vi virkelig trenger forskning på hele utenriksfeltet – både for å kunne ha en levende debatt og også et kunnskapsgrunnlag for politikerne for å fatte kloke beslutninger. Derfor er Venstre spesielt glad for at vi fikk lagt inn igjen penger på forskning. Det mener jeg kommer til å være avgjørende for hvordan vi skal takle de store krisene som vi nå stor overfor. Nå kommer en liten advarsel: Ikke gjør slike kutt en gang til, understreket Skei Grande overfor regjeringen.

– Infostøtte burde hete «debattstøtte»

– Det er viktig å ha en levende utenrikspolitisk debatt i Norge. For å være helt ærlig tror jeg at veldig mange av de interpellasjonene som løftes fram i Stortinget innenfor ulike utenrikspolitiske tema, er skapt i organisasjoner som får støtte nettopp av denne potten, mente Skei Grande. – Sånn klarer Norge å få en levende debatt på veldig mange av de feltene som vi ellers verken hadde hatt kunnskap eller offentlig debatt om. Det at folk legger ned masse frivillig arbeid for å løfte fram glemte konflikter, for å løfte samarbeid med bestemte geografiske områder, og for å ha kompetanse på ulike områder, det mener jeg kommer til å være viktig for hvordan vi skal takle utfordringene framover.

Likestilling, utdanning og kvinners rettigheter

– Det siste punktet jeg har lyst til å dvele ved, og som bekymrer meg internasjonalt akkurat nå, er likestilling og kvinners rettigheter. Dette er et av de områdene hvor vi nå ser en negativ utvikling på mange fronter. Vi ser land som går i feil retning på veldig mange viktige områder for jenters og kvinners rettigheter. Vi ser at jentefostre systematisk aborteres i de landene der det er lov og mulig. Vi ser flere land der voldtekt fører til fengselsstraff fordi det blir ansett som utroskap. Vi ser at stadig flere land, nå sist Nicaragua, gjør abort straffbart, og det blir også farlig for leger å hjelpe kvinner der medisinsk oppfølging kanskje kommer til å føre til en abort. Vi har historier fra land som Tanzania, der kvinner dør på trappa til helsestasjonen fordi legen inne på helsestasjonen er redd for å få en abort i statistikken sin, og det er den eneste helsehjelpen kvinnen trenger akkurat der og da. Vi opplever at kjønnslemlestelse i flere land brer om seg, helt opp i øverste sosiale lag, og det blir vanskeligere og vanskeligere å kjempe i mot det. Seksuell helse og reproduktiv helse er og kommer til å være viktig for kvinners rettigheter framover. Derfor kommer Venstre til å løfte likestilling og jenterettigheter i mange budsjetter framover, og vi er glade for at vi fikk til et løft på dette. Det er viktig at dette også kobles til den utdanningssatsinga vi er sammen med regjeringa om. Å satse på kunnskap og utdanning er det som virkelig kan løfte hele generasjoner og land ut av fattigdom.

Jagerfly og nordområdene

– Vi står foran store utfordringer i Forsvaret nå, også når det gjelder investeringer. Bare for å påpeke det: Venstre er ikke i mot jagerfly, men vi har konsekvent stemt for færre fly. Det gjør vi også i vårt primære budsjett, selv om vi strengt tatt ikke trodde at det var noe vi kom til å få flertall for i denne sal da det flertallet har vært massivt fra SV til Fremskrittspartiet de gangene det har blitt vedtatt tidligere, påpekte Skei Grande.

– Nordområdene er et viktig område og kommer til å bli enda viktigere framover. Jeg er veldig glad for at utenriksministerens innsats – som jeg tror kanskje det kan være – gjør at vi nå begynner å få løsninger på Storskog. Det er viktig at vi har kontroll på våre yttergrenser, som vi har ansvar for å håndheve. Men det er også store utfordringer på Svalbard framover, med en kullpris som gjør at den kulldriften vi der holder på med, nå ikke er i nærheten av å være lønnsom. Da er det viktig å utvikle ny næringsvirksomhet i det området. Det er viktig å kunne bruke den infrastrukturen som vi har utviklet over mange år knyttet til gruvedriften, til nye næringer og nye muligheter. På samme måte som vi har endret Kings Bay-selskapet og Ny Ålesund-samfunnet fra et gruvesamfunn til et samfunn basert på forskningsinfrastruktur, så er det nå muligheter til å gjøre det samme med f.eks. Svea, hvis den viser seg ikke å være lønnsom videre framover. Å utvikle havneområdene og mulighetene for å lande fisk på Svalbard er også spennende tanker som bør stimuleres og utvikles videre.

– Jeg tror at det er mange typer næringsgrunnlag man kan utvikle på Svalbard framover. Vi må være kreative med å gi rom for Svalbards befolkning til å utvikle den næringsvirksomheten de trenger for å holde samfunnet levende. Det omtaler ikke dette budsjettet spesielt, men det kommer tilbake i både samferdselsbudsjettet og andre budsjetter. Jeg tror vi må ha en felles innsats for å klare å holde Svalbard-samfunnet levende framover, og det krever at Stortinget faktisk bryr seg med å løfte det temaet, avsluttet Skei Grande.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**