Arbeiderpartiets leder har fått et engasjement for lærlinger etter at den rødgrønne regjeringen gikk av, konstaterte Skjelstad. – Det engasjementet førte dessverre ikke til økte bevilgninger i de åtte rødgrønne årene. Men vi er ikke i mål før kostnadene til læreplass og vanlig skoleplass er likestilt økonomisk. Spesielt i tid med økt arbeidsledighet er det viktig å satse på kunnskap og økt kompetanse.
– Privat sektor har vært flinke til å ta inn lærlinger, men flere kommuner og fylkeskommuner henger etter. KS har satt opp et måltall på 1 lærling pr. 1000 innbygger.
Offenlig sektor, spesielt innen barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsefag, bør være mye flinkere til å ta inn lærlinger.
Viktig år for kommunereformen
– Neste år blir et viktig år for den pågående kommunereformen. For Venstre er det sentralt at reformen skal bidra til sterkere lokalsamfunn, bedre velferdstjenester og en mer helhetlig samfunnsutvikling i hele landet. Oppgavene vil bli større, ta for eksempel den flyktningestrømmen vi har møtt bare i høst. Klima- og miljøutfordringen er et annet eksempel. Og da trenger vi kommuner som er store nok og har god nok fagkompentanse til å møte disse nye utfordringene, mente Skjelstad.
– Det pågår en god del prosesser rundt om i landet, men noen kommuner vegrer seg for å ta det siste skrittet og slå seg sammen. Hensynet til innbyggernes tjenester står i sentrum. I noen tilfeller kan det skyldes avstandsulemper. Bedre infrastruktur kan legge til rette for og forsterke effekten av en ny og mer hensiktsmessig kommunestruktur. Derfor er jeg glad for at flertallet bestående av Høyre, Frp, Krf og Venstre foreslår å opprette en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak, som fylkene eventuelt sammen med kommunene kan søke om midler fra.
Det forutsettes at ordningen skal tilgodese kommuner som har søkt eller fattet vedtak om sammenslåing innen 1. juli 2016. I første omgang settes det av 50 millioner til dette. – Jeg tror regjeringen gjør klokt i å øke denne potten ytterligere både i revidert og neste års statsbudsjett. Da tror jeg også flere kommunesammenslåinger vil komme som følge av dette, sa Skjelstad.
Han la til: – Jeg er glad for at budsjettforliket mellom H, Frp, Krf og Venstre reverserer skatteoppkreverreformen. Venstre mener at samfunnet er best tjent med at denne tjenesten ligger nærmest mulig borgerne de er satt til å kontrollere.
Bosetting og integrering av flyktninger
– Rammene for overføringene til kommunene legges ikke i budsjettet men i kommuneproposisjonen. Og med de nye utfordringene som kommunene vil møte fremover med bosetting og integrering av flere flyktninger, er det åpenbart at man må forberede et annet opplegg for 2017 enn det vi har lagt opp til for 2016.
IMDI melder nå om at kommunene i 2015 bosetter rekordmange flyktninger og at tidligere bosettingsrekord fra Bosnia-krisen i 1994 vil bli slått. – Det er svært gledelig, og det fortjener kommunene stor honnør for. Det betyr at kommunene både ønsker og vil bidra i den nasjonale dugnaden som vi nå er i gang med, påpekte Skjelstad.
– Kommunene spiller en nøkkelrolle i integreringsarbeidet, og må sikres gode rammevilkår slik at de i tillegg til sitt ordinære tjenestetilbud har ressurser til bosetting og integrering, herunder helsemessig oppfølging, gode og varierte språkopplæringstilbud, utdanningsmuligheter og ordninger som tilrettelegger for at en kan komme i arbeid. Utfordringene er store, og mange kommuner har allerede utfordringer med å løse oppgavene de har i dag. Vårt svar er større kommuner og vi skulle som nevnt gjerne sett at det ble satt mer fart i kommunereformprosessen.
Gratis kjernetid og fattigdomssatsing
For Venstre har gratis kjernetid i barnehager vært en viktig sak. Fra 1. august 2015 ble det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med en inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Det fikk Venstre gjennomslag for i forrige budsjett.
– I dag vedtar vi et budsjett som innebærer at ordningen med gratis kjernetid i barnehager utvides til også gjelder 3-åringer, understrekte Skjelstad. – Det er en kjent sak at Venstre ikke er tilhenger av kontantstøtten fordi vi mener at den er til hinder for integreringen. I stedet mener Venstre at vi å satse på barnehagen og gjøre den mest mulig tilgjengelig for alle.
Venstre mener dette er et godt tiltak for lavinntektsfamilier. Barnehagene kan også bidra til at minoritetsspråklige barn lærer norsk før skolestart og får norske venner, noe som igjen fører til bedre integrering.
Det er positivt med tilbud om gratis kjernetid i barnehager slik at flere barn kan være i barnehage.
– Tidlig innsats er avgjørende i alt forebyggende arbeid, og forebyggende arbeid skjer i hovedsak i kommunene. Derfor prioriterte Venstre i sitt alternative budsjett en videre opptrapping av satsingen på helsestasjonene og skolehelsetjenesten og en målrettet innsats mot barnefattigdom i form av nevnte tiltak med utvidelse av ordning med gratis kjernetid i barnehager for barn i lavinntektsfamlilier og en utvidelse av ordningen med gratis SFO eller AKS.
Inntektssystemet for fylkeskommunene
– Når vi også har et sterkt engasjement for overføringer til fylkeskommunene og ivaretakelse av de fylkeskommunene som har tapt mest på omleggingen av inntektssystemet handler det også om barn og unge, mente Skjelstad. – Vi er opptatt av å opprettholde kvaliteten i tjenestetilbudet i fylkeskommunen og frykter at en dramatisk reduksjon i fylkeskommunens inntekter rammer videregående opplæring. Vi har i dag for høyt frafall i videregående opplæring. For mange unge sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet uten fullført grunnutdannelse, og det er derfor viktig at vi sikrer et godt og fullverdig utdanningstilbud i alle kommuner og fylker.
– Så må jeg legge til at en satsing som nå ligger utenfor vårt budsjett, nemlig bredbåndsatsingen, er svært viktig i store deler av landet. Vi har fortsatt et svært varierende bredbåndstilbud rundt om i landet, og vi er glad for at vi fikk gjennomslag for en styrking av bredbåndsatsingen i forhold til regjeringens forslag.
En effektiv offentlig sektor
– Vi har en offentlig sektor som stadig blir større og mer omfattende, den statlige kontrollen øker og statlige oppgaver blir flere. Det er behov for å effektivisere offentlig sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Noe Venstre også bidro til i forbindelse med behandlingen av oppgavemeldingen i vår. Vi vil også i behandlingen av den varslede meldingen om oppgaver til et nytt regionalt folkevalgt nivå, jobbe for å flytte flere statlige oppgaver til regionnivået.
– Offentlig forvaltning har betydelig makt i kraft av sin rolle som en stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper. Mulighetene som ligger her er ikke godt nok utnyttet i dag, mente Skjelstad, og la til: Vi er opptatt av et fortsatt høyt trykk på digitaliseringen i offentlig sektor, for å sikre bedre og mer effektive tjenester til befolkningen.
Dramatisk situasjon med mennesker på flukt
– Etter en høst med en – for Norge – dramatisk økning i antall asylsøkere, er det viktig å minne om at flyktningkrisen først og fremst er internasjonal. Krigen i Syria har vedvart i flere år og situasjonen er kanskje nå mer dramatisk enn noen gang. Kapasiteten i nabolandene som har tatt imot millioner er sprengt, og FN har lenge meldt om at flyktningeleirene er kraftig underfinansiert, sa Skjelstad.
– Det er rekordmange mennesker er på flukt i verden. FN varslet i vår om at flere ville ta seg til Europa dersom en ikke fikk avlastet flyktningeleirene i nabolandene ved å ta imot flere kvoteflyktninger. For få land gjorde som Norge. Som åpnet for å ta imot 8000 over tre år. Derfor fikk vi den varslede økningen i antall asylsøkere som kom til Europa og etter hvert helt nord til Norge.
Grunnlaget for at mange legger på flukt er fullt ut forståelig og vi må forberede oss på at det også kommer mange til neste år.
– Dette kommer ikke til å ta slutt til tross for at vi siste ukene har sett en dramatisk reduksjon av antall asylsøkere til Norge. Som understreket av UDI, skyldes det først og fremst grensekontrollene Sverige har innført, men strakstiltakene knyttet til grensa på Storskog, som ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget ser også ut til å ha hatt effekt.
– Viktigst på lengre sikt er likevel avtalen som er inngått mellom EU og Tyrkia og som innebærer mer enn 27 mrd kroner til å forbedre forholdene for de millionene flyktninger som er i Tyrkia. Vi ser også at vi er avhengig av en enighet med russiske myndigheter for å få kontroll på Storskog. Flyktningekrisen er internasjonal og må også løses på et internasjonalt plan, og der må Norge bidra, understreket Skjelstad.
En foreløpig nedgang i ankomsttall til Norge gir oss en mulighet til å få kontroll mottakssituasjonen og vil forhåpentligvis bidra til å redusere kostnadene knytet til etablering av akuttplasser og transport av asylsøkere. – Det trengs, mente Skjelstad.
– Langvarig opphold i akuttmottak er både kostnadskrevende og en dårlig løsning for beboerne. Det er derfor viktig å få på plass flere ordinære mottak og vi må tenke nytt om hvordan vi driver mottak. Venstre ønsker integreringsmottak som drives utfra målsetning om integrering fra dag en. Beboerne må aktiviseres og engasjeres i driften av mottaket og inviteres til å bidra i utvikling av aktivitetstilbud. Det må legges til rette for språkutvikling og vi må engasjere frivillige i lokalmiljøet i større grad enn før. Venstre er derfor svært glad for at det nå er satt av 30 mill kroner til frivillige aktører som ønsker å drive ulike former for aktivitetstilbud i mottak.
Når ventetiden i mottak forventes å bli lang er det enda viktigere enn før å sikre aktivitet og legge bedre til rette for senere deltakelse i arbeidslivet.
– Aktivitetstilbud som drives i samarbeid med frivillige aktører gir også et større nettverk og bedre muligheter til å bli kjent med språk og kultur, påpekte Skjelstad.
Målrettede tiltak overfor barn
– For Venstre er det særlig viktig med målrettede tiltak overfor barn. Barn er ekstra sårbare og trenger særlig oppfølging. Det er en usikker og ukjent tilværelse å leve i mottak og barna merker at dette er vanskelig for foreldrene. Vi er derfor glad for å ha fått gjennomslag for styrking av aktivitetstilbudet til barn i mottak med 10 mill. Vi fikk dessverre ikke gjennomslag for vårt forslag om gi de eldste barna rett til barnehageplass slik vi prioriterte i vårt alternative budsjett. Det beklager vi. Ingenting bidrar mer til språkutvikling og integrering av barn enn nettopp barnehage. Når vi vet at 4 av 5 som i dag bor på mottak vil få opphold, bør vi gå i gang med integreringen med en gang. Tidlig innsats er avgjørende her som ellers.
Boligpolitikk
– Venstre savner et mer gjennomgående miljøfokus i boligpolitikken. I vårt alternative budsjett har vi derfor tatt til orde for å styrke arbeidet med Bygg21 og å øke bevilgningene til Lavenergiprogrammet. Videre har vi i vårt alternative budsjett foreslått en etablering av et nasjonalt senter for bærekraftig byutvikling som kan bistå byer i vekst med bedre regional planlegging og bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser. Og så er det viktig at vi styrker Husbanken. Både fordi vi fremover har nye utfordringer med å bosette enda flere flyktninger enn vi gjør i dag, og fordi det også er mange andre som har vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet. I vårt alternative budsjett foreslo vi derfor å styrke tilskuddsordningen til vanskeligstilte i boligmarkedet med 25 mill. kroner, avsluttet Skjelstad.