Sosiale entreprenører: Unlock potential, lock-in value

Mandag 7. mars arrangerte Gamle Oslo Venstre medlemsmøte om sosiale entreprenører (SE). Formålet var å høre om gode initiativ og diskutere hvordan det politisk kan legges bedre til rette for entreprenørene.

 

Innlederne var en spennende miks av entreprenører med lokalt, nasjonalt og internasjonalt fokus:

– Sarah Prosser, spesialrådgiver i sosialt entreprenørskap og innovasjon, Områdeløftet Tøyen, Bydel Gamle Oslo. Arbeidende styreleder i Tøyen Unlimited

– Ingrid Stange, leder og grunnlegger av Partnership for Change

– Chris Klemmetvold, eier og daglig leder av Medarbeiderne

– Eivind Johnson Meltvik, Frivillighetssentralen

– Espen Daae, forretningsutvikler i Ferd Sosiale Entreprenører

 

Sosialt entreprenørskap ligger i spennet mellom ren frivillighet, på den ene siden, og ordinær kommersiell virksomhet på den andre siden. Noe av det som kjennetegner sosiale entreprenører er et ønske om å løse utfordringer som samfunnet står ovenfor, på nye og alternative måter. Motivasjonen for virksomheten er i hovedsak ikke profittbasert, men et ønske om å løse bestemte utfordringer i samfunnet. Sosiale entreprenører kan for eksempel jobbe med utfordringer knyttet til integrering, miljø, rus eller eldreomsorg.

 

Sosiale entreprenører har ofte utfordringer med å finne sin plass i markedet. De skiller seg fra de frivillige i sitt ønske om å ha inntjening på sin virksomhet slik at de kan ha dette som et levebrød. Noen sosiale entreprenører ønsker også å være et supplement til offentlige tjenester, eller gjøre tjenesten det offentlige tilbyr på en annen måte.

 

De viktigste (politiske) utfordringene knyttet til å dyrke frem flere sosiale entreprenører er:

  • Forenkle offentlige anskaffelser slik at sosiale entreprenører kan utfordre og konkurrere med eksisterende private og offentlige leverandører (nøkkelord her er enklere krav til virksomheten, men tydeligere resultatkrav)
  • Endre kultur for skepsis/motstand i offentlig byråkrati knyttet til sosiale entreprenører. Særlig offentlige innkjøpere må se egenverdien av mangfold i tilbud, og at selv om sosiale entreprenører ikke nødvendigvis er billigst så kan de skape tilbud av bedre kvalitet gjennom unik kompetanse som gjør dem mer kostnadseffektive over tid. Dette betyr også at innkjøpere må tørre å ta risiko i møte med nye og uprøvde leverandører
  • Det må åpnes opp for partnerskap og samarbeid på tvers av sektorer (privat, offentlig, frivillig). Et godt eksempel på dette er Social Value Act i Storbritannia. I Norge er det mange åpninger i EU/EØS-regelverket for å skape slike løsninger.
  • Politikerne må i mye større grad etterspørre resultater fremfor å kun måle antall kroner brukt på ulike tiltak av verdi for samfunnet. Målinger kan være på brukernivå (spørreundersøkelser/fokusgrupper), virksomhetsnivå (struktur og måloppnåelse) eller samfunnsnivå (følgeforskning).

 

Vi ønsker å takke både innledere og publikum for et engasjerende møte.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**