Venstre mener at dyr har krav på grunnleggende rettigheter som sikrer dem til rett til å leve et liv nærmest mulig sine egne behov.. Dette innebærer at vi må erkjenne vår plikt til å behandle og respektere dyr som følende skapninger, fremfor nyttegjenstander for mennesker eller vakker pynt i naturen der vi fortsatt måtte finne plass til ville dyr.
Det trengs to viktige grep for å øke respekten for dyr: Sikre dem arealet og rammevilkårene de trenger for å overleve i norsk natur og skjerpe inn lovgivningen eller sanksjoner på områder der dyr i dag utsettes for mishandling eller uforsvarlig hold fra menneskers side.
Globalt er tapet av naturmangfold og utryddelsen av arter en av de største miljøutfordringene vi står overfor. Dette gjelder også Norge som ikke klarer å stanse tapet av truede arter til tross for ambisiøse mål. Menneskeheten utrydder opp til 1000 arter hvert år. Denne masseutryddelsen er en billedliggjøring av vår manglende respekt for den grunnleggende verdien til livet rundt oss, og den er til syvende og sist også en alvorlig trussel mot oss selv.
Dyrenes muligheter til å overleve påvirkes av en rekke faktorer, som tap og fragmentering av leveområder, overbeskatning av arter og klimaendringer. Til sammen skaper dette et stort press på naturen. I Norge er arealendringer den største trusselen, og Venstre ønsker å stramme inn på bruken av areal som går utover truede dyre- og plantearter. Ettersom arealforvaltning i stor grad bestemmes lokalt, må det nasjonalt legges til rette for gode verktøy for lokale beslutningstakere, for eksempel mer kartlegging av natur. Kunnskap om natur og hvilke arter som befinner seg hvor er avgjørende for å sikre at det tas hensyn til truete arter også tidlig i prosessen, og at utbygging ikke går på bekostning av truete arter. Vi trenger å verne mer av naturen der mange av de norske artene har sitt naturlige leveområde, det gjelder både til land og ikke minst ved kysten og til havs. For at de store rovdyrene i Norge skal ha en trygg framtid må de få lov å bli flere.
Også når det gjelder husdyrhold, forsøksdyr og hold av kjæledyr, trengs det nye grep for å øke respekten for dyrs egenverdi. Stortingsmeldingen om dyrevelferd («dyrevelferdsmeldingen») fra 2002, fastslår løsdrift som et mål for alle matproduserende dyreslag. Løsdrift er likevel fortsatt ikke gjennomført. Å endre produksjonsmåtene slik at løsdrift blir en realitet for alle dyr i norsk landbruk, vil ha store velferdsgevinster for dyrene i form av aktivitet, muligheter for miljøberikelse, artstypisk sysselsetting og sosial adferd. For produksjoner hvor overgangen til løsdrift ikke er ferdig, må den skje på en slik måte at det ikke medfører industrialisering av landbruket. I tillegg må dette ta vare på kulturlandskapet og det levende landbruket vi har over hele landet.
De vanligste slaktekyllingrasene og kalkunraser som er i bruk i Norge er avlet frem for stor tilvekst. Dette fordi den førte politikken har vært mest opptatt av at det skal produseres billig mat. Dette kombinert med stor dyretetthet kan gi kylling og kalkun beinproblemer og problemer med hjerte/kar. Venstre ønsker at det blir avlet frem raser som gir lavere intensitet og produksjon. I tillegg må det fortløpende gjøres forbedringer i driftsmåter og drives med lavere dyretetthet.
Venstre mener det er nødvendig å belønne bønder som satser på dyrevelferd og mener støtteordningene i landbruket bør gjennomgås med sikte på å gi økte incentiver for å bedre dyrevelferden. Dette gjelder også tiltak for å omstille landbruket i særlig rovdyrutsatte områder for å redusere tap av husdyr.
I dyrevelferdsloven er det gitt adgang til å regulere og stille krav til import av dyreprodukter. Problemet er at denne muligheten ikke enda har blitt benyttet. Blant annet ser vi store mangler i krav til gjennomsiktighet og innsyn i produksjon av dyreprodukter som importeres. Venstre mener at dette må på plass både for å sikre forbrukerens mulighet til å ha kunnskap om produksjonen, og samtidig sikre at importerte produkter holder minst samme standard som etter norske krav til dyrevelferd. Venstre vil derfor forby import av gåselever produsert ved tvangsforing på samme måte som slik produksjon er forbudt i Norge.
Når det kommer til hold av kjæledyr har vi også sett eksempler på grove brudd med god dyrevelferd. Hvorvidt sakene blir fulgt opp rettslig er i stor grad et ressursspørsmål. Brudd på dyrevelferdsloven ender ofte med henleggelse eller bøter fremfor strengere bruk av lovens strafferammer. Økokrim har i dag det øverste nasjonale ansvar for å koordinere innsatsen mot kriminalitet mot dyr. Venstre vil styrke Økokrims evne til å effektivisere og koordinere politiets innsats mot grov dyrekriminalitet. Med marginale ekstra ressurser (anslagsvis to stillinger) kan det utvikles maler for etterforskning og påtalemessige vurderinger. Dette vil være ressursbesparende for det offentlige, og øke kvaliteten på arbeidet som utføres av dyrepolitiet som er opprettet i noen distrikter samt annet lokalt politi.
Respekten for dyret krever at vi også har et gjennomarbeidet regelverk i de tilfeller dyr brukes til alternative formål. Vitenskapelige gjennombrudd har i løpet av de senere årene bidratt til å erstatte bruk av dyreforsøk. Større sikkerhet for statistisk riktige resultater er en positiv konsekvens, i tillegg til den etiske fordelen som ligger i at færre dyr må lide. EU har i 2015 bevilget 30 millioner euro (tilsvarer ca. 280 millioner kroner) til et prosjekt som har som formål å erstatte dyreforsøk i giftighetstesting. Venstre mener at Norge bør bidra til denne utviklingen ved å støtte forskning på og utvikling av metoder som kan erstatte fyreforsøk.
Stadig flere land blir bevisst sirkusdyrenes lidelser og innfører forbud og restriksjoner ved bruk av dyr på sirkus og i underholdning. I Norge ble forbud mot sirkuselefanter stoppet av Landbruksdepartementet (LMD) ved tidligere landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum. Forbudet ble stoppet uten faglig begrunnelse på tross av råd fra elefanteksperter, veterinærer, vitenskapskomiteen, mattilsynet og dyrevernsorganisasjoner. Det er en rekke dyrevelferdsproblemer ved å holde elefanter i sirkus. Venstre vil derfor innføre et forbud mot bruk av eksotiske dyr i sirkus.
I 1977 ble det forbudt med innføring, hold og omsetting av herptiler (slanger, øgler, frosker, skilpadder osv.) i Norge. Dette regelverket er utdatert og bidrar til at et stort antall dyr i ulovlig eie ikke får forsvarlig helsetilsyn av veterinær. Venstre vil gjennomgå regelverket med sikte på å oppdatere listen over tillate dyrearter.
Venstre vil styrke Mattilsynets forebyggende arbeid. God rådgivning og risikobasert forebyggende arbeid er særlig viktig for å unngå dyretragedier i besetninger av produksjonsdyr.
Venstre vil:
- Stramme inn på arealbruk som går utover truede arter eller deres leveområder. Derfor må det satses mer på kartlegging av natur, og kartleggingen som allerede foreligger må samordnes og være brukervennlig. Det må komme tydelig frem hvilke områder som er kartlagt og ikke.
- Øke innsatsen for at Norge oppfyller nasjonale mål og internasjonale forpliktelser om å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020.
- Verne mer av norsk natur både til land og til havs.
- At artstypisk atferd bør være et overordnet hensyn i landbruket.
- Bidra til økt forskning for å utvikle bedre dyrevelferden i fjørfeproduksjon, og at det blir mulig til å utvikle slaktekylling og slaktekalkunraser som har mindre helsemessige utfordringer.
- Gjennomgå landbrukets støtteordninger med sikte på å gi økte incentiver for å bedre dyrevelferden, herunder tiltak for å omstille landbruket i særlig rovdyrutsatte områder for å redusere tap av husdyr.
- Gjennomgå dyrevelferdslovens eksisterende importforskrifter med sikte på å sikre strengere krav til gjennomsiktighet og innsyn i produksjonen av dyreprodukter som importeres.
- Forby import av gåselever produsert ved tvangsforing.
- Som et ledd i forbud mot pelsdyroppdrett i Norge, jobbe for et forbud mot import av pelsprodukter fra oppdrett, samt pelsprodukter fra fangstmetoder som er ulovlig i Norge.
- Støtte utvikling og forskning på metoder som kan erstatte dyreforsøk.
- Styrke Økokrims evne til å effektivisere og koordinere politiets innsats mot grov dyrekriminalitet.
- Opprette enheter med dyrepoliti i alle politidistrikt.
- Avgrense dyreforsøk til medisinsk forskning, og så langt det er mulig unngå smerte, stress og angst for dyr som omfattes av forsøk.
- Innføre et forbud mot bruk av eksotiske dyr i sirkus.
- Oppdatere regelverket for import, hold og omsetting av herptiler.
- Erstatte kastrering av griser med vaksinering, som gir samme kjøttkvalitet uten smerte for dyret.
- Styrke Mattilsynets forebyggende og rådgivende arbeid, spesielt for å forhindre dyretragedier.
Uttalelsen ble vedtatt på Venstres landsmøte 17. april 2016