Paris-avtalen er et kraftfullt signal til verden om å kutte utslippene for å løse klimakrisen. Norge har i etterkant av klimatoppmøtet sendt inn en utslippsplan til FN, men denne holder ikke for å møte de nye ambisjonene om å begrense den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grader. Norge må skjerpe klimapolitikken sin: Målene i Paris-avtalen, som ligger til grunn for norsk klimapolitikk, kan ikke nås uten en full transformasjon av energiproduksjon, energidistribusjon og energibruk i bygg, industri og transport her hjemme. Venstre vil kjempe for at denne energitransformasjonen skjer raskest mulig og billigst mulig, og at utslippskutt blir lønnsomt. For å lykkes med det, må klimamålene gjennomsyre alle deler av politikken.
Norge har inngått en forpliktelse med EU om 40 prosent utslippskutt innen 2030, men arbeidet med å fremforhandle en bilateral avtale tar for lang tid og bremser arbeidet med omstilling og utslippskutt. I lys av Paris-avtalen mener Venstre det er naturlig at Norge også setter seg egne nasjonale mål. Venstre vil ha et nasjonalt mål om 50 prosent utslippskutt innen 2030. Målet må gjelde for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, og brytes ned på sektornivå, for å skape forutsigbarhet i klimapolitikken og sette i gang tiltak som gir resultater.
Venstre mener at Norge må gjennomføre et storstilt grønt skatteskifte som belønner klimavennlige løsninger og setter en prislapp på forurensing. Innovasjon innen energi- og klimateknologi går fortsatt for sakte fordi kostnaden for bruk av fossile alternativer er kunstig lav. Derfor bør CO2-avgiften økes for alle sektorer og bruksområder. Kvoteprisen er for tiden rekordlav, noe som undergraver det grønne skiftet i Europa. Venstre mener Norge må være en pådriver for reformer av kvotemarkedet som gir raskere utslippsreduksjoner. Venstre mener overskuddskvotene i kvotereservene må slettes, at antall kvoter som utstedes årlig skal reduseres raskere, og at utslippsmålet kvotepliktig sektor har for 2030 fremskyndes til senest 2025. Venstre mener også Norge bør støtte Frankrikes forslag om et gulv på kvoteprisen dersom det ikke er mulig å få flertall for andre reformer. Dersom kvotemarkedet ikke reformeres må Norge en nasjonal minstepris for CO2-utslipp i kvotepliktig sektor etter britisk modell.
Klimagassutslippene fra oppvarming av bygg kan bli det første store området hvor vi kan få til full utfasing av fossile løsninger raskt. Det eksisterer fullgode alternativer til fossile energikilder i bygg, som biobasert varme, varmepumper, fornybar fjernvarme og sol. Det vedtatte forbudet mot kull-, olje- og gass- for oppvarmingsformål som er blitt innført fra 2020, bør fremskyndes til 2018, og CO2-avgiften på all fossil oppvarming i Norge må økes slik som i Sverige.
Transport representerer en betydelig del av Norges klimagassutslipp, og skal vi ha en mulighet for å nå ambisiøse klimamål, må hele transportsektoren omstilles. I neste Nasjonal Transportplan trenger vi en enda sterkere prioritering av de miljøvennlige transportformene, som jernbane, kollektivsatsing og sykkel og gange, foran vei og flytrafikk. En forutsetning for at man kan lykkes med en slik satsning er at det blir bevilget like mye til jernbane som til vei, ikke bare prosentvis i vekst, men i kroner. Vi må også styrke ambisjonene om å flytte mer godstransport fra vei til sjø.
Fokuset for avgiftspolitikken på transportområdet fremover må være å gjøre de utslippsfrie og fornybare alternativene konkurransedyktige. For å nå våre klimamål i 2030 må alt nybilsalg i 2025 være nullutslippsbiler og all tungtransport være fossilfri innen 2030. Dagens avgifter på fossilt drivstoff og forurensende transportmidler bør økes gradvis, mens null- og lavutslippsløsninger fortsatt bør belønnes slik at det blir enklere for folk å velge miljøvennlig. Statlige støtte- og incentivordninger, for eksempel de som i dag administreres av Enova, må innrettes slik at de bidrar til ny infrastruktur for lav- og nullutslippskjøretøy.
Det må ikke bygges flere rullebaner på Gardermoen. Trafikkvekst skal primært skje på bane. Eksisterende infrastruktur på Rygge og Torp må utnyttes. Luftfartens bruk av biodrivstoff må stimuleres ytterligere.
Norge skal sette seg som mål å bli verdens ledende eksportør av grønn maritim miljøteknologi og fartøyer. Norge skal bidra til at nullutslippsteknologi for alle skipstyper er tilgjengelig på det globale markedet innen 2030. Ferjer, kystfraktfartøy og hurtigbåter i trafikk i Norge skal innen 2030 ha null utslipp. For å nå dette målet må infrastruktur tilrettelegges. De må etableres ladepunkter for landstrøm, og stasjoner for LNG til skip i strategiske havner. Vi skal ta i bruk norskekysten som «inkubator» for ny miljøvennlig teknologi og ta en ledende posisjon globalt i dette nye grønne markedet.
Norge trenger mange flere klimavennlige arbeidsplasser over hele landet. For å oppnå det, vil Venstre ha en offensiv satsing på skog i den varslede bioøkonomistrategien fra regjeringen. Venstre vil legge til rette for at norsk næringsliv kan være i front på innovativ bruk av biomasse fra skogen i bygninger, energiforsyning og produksjonsprosesser. Samtidig må sterke stimuleringstiltak målrettes for å øke av CO2-bindingen i skog.
For å realisere fangst og lagring av CO2, trenger vi en langt sterkere statlig involvering. Venstre vil realisere et fullskala CO2-fangstanlegg innen 2020, og få på plass en strategi for å realisere tilstrekkelig antall CO2-fangstanlegg for å nå de nasjonale klimamålene i 2030. I tillegg mener Venstre at Norge skal ta et større internasjonalt ansvar ved å tilrettelegge for lagring av CO2 i Nordsjøen, både fra norske utslippskilder og fra store utslippskilder fra land nord i Europa.
Venstre mener at det offentlige – i stat, fylker og kommuner – i langt større grad må ta innkjøpsmakten i bruk for å kutte klimagassutslipp og øke etterspørselen etter klimavennlige løsninger. Venstre vil oppskalere satsingen på grønne innovative anskaffelser og etablere en egen ordning som kan dekke ekstrakostnaden innovative offentlige anskaffelser kan medføre i utviklingsfasen.
For å realisere innenlands klimakutt raskere, oppfordrer Venstre regjeringen om å fremskynde forhandlingene med EU angående samarbeidet om 40 prosent utslippskutt innen 2030. Norge og EU må ifølge Paris-avtalen sende inn oppdaterte utslippsforpliktelser, tidligst i 2018 og senest i 2020. Venstre mener Norge allerede nå må ta initiativ til å utarbeide et nytt felles mål med EU som kan leveres i god tid før 2020 og være i tråd med 1,5-gradersmålet. Målet bør være å legge dette samarbeidet inn under EØS-avtalen istedenfor å framforhandle en bilateral avtale som kan ta mange år å få på plass. Slik kan man gjennomføre nødvendige kutt mye raskere og effektivt, samt at nødvendige kontrollmekanismer allerede er på plass.
Venstre mener også at det påbegynte arbeidet med en klimalov bør trappes opp og konkretiseres. En norsk klimalov bør inneholde bindende karbonbudsjetter som viser hvor mye som skal kuttes og i hvilke sektorer kuttene skal skje.
Klimapolitikken må få betydning for oljesektoren. For at nye felt på sokkelen skal ta hensyn til verdens klimaavtale fra Paris kreves det at de bygges ut med et betydelig lavere klima-avtrykk enn det dagens felt har. Det må derfor stilles strengere krav til miljø når plan for utbygging og drift (PUD), og når nye letelisenser vedtas. Det betyr at supplyskip må bruke batteri eller LNG, og helikoptre med mer moderne motorer og lavere utslipp må brukes.
En rekke av konsesjonene i 23. konsesjonsrunde ligger i eller ved iskanten, og bør ikke utvinnes av miljømessige årsaker, men bør også bli liggende i lys av den globale klimaavtalen i Paris.. Norge kan ikke lenger late som om klimapolitikken ikke har betydning for oljesektoren. Mange av oljefeltene i 23. konsesjonsrunde ligger i mer sårbare og langt mindre tilgjengelige områder enn noen gang før. Utvinning av olje og gass i de arktiske områdene vil ha store miljømessige konsekvenser og kan bidra mer til klimaendringer sammenlignet med andre utvinningstillatelser. Store deler av 23. konsesjonsrunde er heller ikke politisk fornuftig ut fra et økonomisk perspektiv.. Lønnsomheten i fossil utvinning er allerede svekket og kan bli svekket videre fremover, i takt med svekket etterspørsel.
Venstre mener videre at muligheten for åpning av deler av Nordland VI på bakgrunn av konsekvensutredningen fra 1994 må reverseres og at området lukkes for petroleumsvirksomhet i henhold til oppdaterte faglige råd.
Gjennom oljeskattesystemet bærer skattebetalerne den største delen av den finansielle risikoen knyttet til mer utbygging. Det gjør at selskapene har for lav risiko i sine investeringer sett opp mot fallende lønnsomhet og strengere klimarammeverk. Venstre vil derfor ta initiativ til en gjennomgang av oljeskatteregimet gjennom en ny petroleumskattekommisjon i lys av den nye klimaavtalen i Paris, som inkluderer både leteboring og investeringer. Målet er at det er selskapene som skal bære risikoen ved investeringer i ressurser som av klimahensyn ikke bør utvinnes, ikke staten eller fellesskapet. Venstre mener derfor at Norge bør la oljeressurser i nord ligge, både fordi det kan innebære en stor økonomisk risiko for staten og fordi det er riktig på grunn av den eksistensielle trusselen klimaendringene utgjør. Venstre vil utrede om staten fortsatt skal ta SDØE-andeler i nye oljefelt og utrede salg av eksisterende SDØE-andeler i marginalt lønnsomme oljefelt dersom oljeprisen går opp.
Det er store muligheter for grønn vekst og verdiskaping i norske bedrifter som kan bidra til å møte klima-, energi- og bærekraftutfordringene. Hvis vi endrer samfunnet vårt i klimariktig retning nå, vil dette ikke ramme den økonomiske veksten, men tvert imot stimulere til innovasjon og fremveksten av nye jobber og samtidig gi bedre helse på grunn av redusert lokal forurensing.
Uttalelsen ble vedtatt på Venstres landsmøte 17. april 2016