Venstres gjennomslag i inntektssystemet, kommunereform og utflytting av statlige arbeidsplasser

Venstre har inngått avtale om inntektssystem, kommunereform og utflytting av statlige arbeidsplasser
– Med denne avtalen lager vi sterke incentiver for en nødvendig kommunereform, men vi bruker mindre pisk og mer gulrot enn regjeringen la opp til, sier Venstres kommunalpolitiske talsperson André N. Skjelstad.

Kort fortalt innebærer dette en overføring fra de største kommunene til de mellomstore, og reduserer tapet for små kommuner der det er svært langt mellom tettstedene. Hensikten er å stimulere til kommunesammenslåinger der det er behov for det, men med en smidigere overgang enn regjeringen la opp til. Dette skjer ved at gevinst og tap for de enkelte kommunene som følge av endring i basistilskuddet halveres sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

Venstre har bidratt til at det blir mindre «pisk» og mer «gulrøtter». Det skal startes forsøk med å flytte statlige oppgaver i NAV ned til nye, større kommuner. Vi har også fått gjennomslag for at regjeringen, i samråd med Venstre, skal utarbeide en plan for å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Planen skal legges frem for Stortinget i løpet av 2016. Sist dette skjedde var under Bondevik-regjeringen i 2002, da 900 statlige arbeidsplasser ble flyttet ut.

Det etableres blant annet også et tilskudd på til sammen 200 mill. kr. pr. år til sammenslåtte kommuner som blir tyngdepunkt i en region. Kommuner som vedtar å slå seg sammen i reformperioden får beholde et fullt basistilskudd også i perioden frem til de slår seg sammen.

 

Her kan dere lese mer detaljert om hva avtalen innebærer og Venstres synspunkter på den:

 

Venstre har vært den tydeligste forkjemperen for en kommunereform som skal gi sterkere lokaldemokrati og bedre tjenester til folk. For Venstre er det viktig å få på plass et nytt inntektssystem som støtter opp under målene i kommunereformen om å få større kommuner, større fagmiljø, og mer makt. Inntektssystemet Venstre har blitt enige med regjeringen om gir sterke incentiver for sammenslåing, men er fortsatt basert på frivillighet for kommunene.

 

Venstre har sørget for mer «gulrot» og mindre pisk nytt inntektssystem. Venstre har fått gjennomslag for å belønne at kommuner finner sammen til større kommuner i de deler av landet der det ligger for det. Venstre har også fått gjennomslag for å halvere gevinst og tap på basistilskuddet. Det vil gi bedre skoler, bedre eldreomsorg og bedre miljøarbeid. Samtidig har Venstre sørget for at kommuner der det er langt mellom tettstedene ikke straffes for geografien sin.

 

I alle forhandlinger om kommunereform prioriterer Venstre å flytte mer makt til lokaldemokratiet. Venstre har fått gjennomslag for pilotkommuner som kan søke om å få overta oppgaver fra NAV. Både nye og gamle kommuner kan søke, men må være store nok til å kunne håndtere oppgavene.

 

I tillegg har Venstre fått gjennomslag for at det skal lages en plan for utflytting av eksisterende og nye statlige arbeidsplasser, og at det er Venstre som sammen med regjeringen skal utarbeide denne planen. Planen for utflytting skal være på plass innen utgangen av 2016.

 

Kommune-Norge står foran en stor omstilling, og med denne avtalen skaper vi tid og rom til å gjennomføre disse viktige prosessene på en god måte.

 

Venstres gjennomslag i forslag til nytt inntektssystem for kommunene

1) Halverer gevinst og tap på basistilskuddet

I dag får alle kommuner et basistilskudd, som er likt for alle kommuner (13,2 mill i 2016). Dette skal gå til administrasjon. Både Utsira med 206 innbygger og Oslo med 647.000 innbyggere fikk 13,2 millioner i det gamle systemet. Inntektssystemet vris nå mer mot å gi støtte pr. innbygger, slik at det ikke blir gitt støtte pr. «rådhus». Mens Utsira får 64.000 kroner i tilskudd pr. innbygger til administrasjon, får Oslo bare 20. Slike tilskudd motvirker kommunesammenslåinger.

 

Venstre mener modellen i høringsutkastet ville gi for mye pisk til mindre kommuner, og har fått gjennomslag for å halvert gevinst og tap. Alle kommuner får beholde 50% av basistilskuddet (6,6 millioner i 2016), mens et strukturkriterium (avstandskriterium) innføres for å beregne siste halvdel. Dette vil også komme mellomstore kommuner til gode. Mange nye kommuner vil få mellom 10-20.000 innbyggere. Disse mellomstore kommunene kommer bedre ut med Venstres modell, enn regjeringens høringsutkast, noe som styrker kommunereformen.

 

Hva er strukturkriteriet? Kommuner som har lange avstander vil fortsatt få fullt basistilskudd (f.eks. Utsira). Strukturkriteriet fungerer slik: Grenseverdien er gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere, den settes til 25,4 km, for kommuner med færre enn 5000 innbyggere. Det betyr at en kommune som får en lavere verdi enn 25,4 km, vil få mindre basistilskudd. Er den høyere enn 25,4, får den beholde fullt basistilskudd.

Slik flere faglige utredninger viser, blant annet Rattsøutvalgets utredning fra 1996 og Borgeutvalgets utredning fra 2005 er ikke kommunestørrelse nødvendigvis en ufrivillig kostnad. Små kommuner i tettbebygde strøk kan slå seg sammen med andre og dermed redusere kostnadene til bl.a. administrasjon av kommunen.

 

Kommuner i tettbebygde strøk som velger å stå alene vil få redusert basistilskudd. Dette betyr at kommuner som velger å være små ikke lenger kan sende en ekstraregning for høye administrasjonskostnader til innbyggere i resten av landet. De midlene som frigjøres fra basistilskudd til små kommuner i tettbygde strøk, fordeles tilbake til kommuner i hele landet.

 

2) Ny insentiv-ordning for mellomstore kommuner

Venstre har også fått gjennomslag for en ny «gulrot-ordning» for kommuner som etter sammenslåing får en størrelse på over 9.000 innbyggere. Dette imøtegår kritikken fra blant annet Kommunenes Sentralforbund (KS) om at nye sammenslåtte kommuner, mellom 9 og 20.000 innbyggere i opplegget regjeringen sendte ut på høring ville tape litt på strukturkriteriet, og derfor motvirke kommunereformen. Venstre retter nå opp dette i avtalen om nytt inntektssystem, slik at kommuner mellom 9-20.000 innbyggere kommer bedre ut. Det er avsatt 200 millioner til dette tiltaket pr. år.

 

3) Mer penger i 2017-19 til kommuner som har vedtatt sammenslåing

Kommuner som vedtar å slå seg sammen med andre får beholde dagens basistilskudd på 13 mill kr pr år fra 2017 frem til de mottar inndelingstilskudd som en del av en ny kommune. Det betyr mer penger de neste tre årene til kommuner som slår seg sammen. Departementet fremmer forslag til en kompensasjonsordning i statsbudsjettet for 2017.

4) Støtte til infrastruktur for nye sammenslåtte kommuner I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 ble det innført en ordning hvor kommuner som har slått seg sammen kan søke om penger til infrastrukturtiltak. Det ble satt av 50 millioner i oppstart til dette tiltaket for 2016-budsjettet. Venstre har fått gjennomslag for at ordningen skal styrkes. Bevilgningene til infrastrukturtiltak i kommuner som går inn for sammenslåing skal styrkes i 2017.

 

5) Bedre kostnadsnøkler for storbyenes utfordringer

1. a) Ny delkostnadsnøkkel for sosialhjelp innføres i tråd med foreslått modell i høringsnotatet. Venstre har fått gjennomslag for at Departementet skal jobbe videre med delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp, og blant annet vurdere om det er mulig å utarbeide et kriterium som fanger opp utfordringer knyttet til rus og psykiske helseproblemer.

 

1. b) Venstre har fått gjennomslag for at det skal utredes en modell der storbytilskuddet tildeles etter flere kriterier enn antall innbyggere, og der tilskuddet gis dels som en andel pr kommune, og en andel pr innbygger. I den forbindelse skal det særlig vurderes hvordan tilskuddet kan styrke storbyer som særlig rammes oljeprisfall og omstilling av økonomien, herunder Stavanger og Bergen.

6) Om endringen av kriteriet for «psykisk utviklingshemmede over 16 år»

Venstre har fått gjennomslag for at det foretas ytterligere utredninger av verdien på kriteriet for psykisk utviklingshemmede i kostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg. Dette skal legges frem for Stortinget. Kommunenes Sentralforbund med flere har påpekt at en del kommuner med et høyt antall ressurskrevende brukere, vil tape på regjeringens høringsutkast, fordi vektingen reduseres fra 13,97% til 9,72%.

 

I påvente av dette beholdes vektingen av dette kriteriet uendret i forhold til dagens delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. I forbindelse med denne fremleggelsen skal det også redegjøres for tilskudd til tidligere vertskommuner for institusjoner for psykisk utviklingshemmede, og deres pensjonsforpliktelser. Det skal også redegjøres for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

 

7) Ny kostnadsnøkkel for kommunale veier

Venstre har fått gjennomslag for at skal foretas ytterligere utredninger om kommunale veier kan inkluderes i kostnadsnøklene, og vurderingen legges frem for Stortinget på egnet måte, senest i kommuneproposisjonen for 2018.

 

Styrking av lokaldemokratiet, pilotkommuner med nye oppgaver

 

Nye og større kommuner gir grunnlag for å styrke lokaldemokratiet med flere oppgaver, slik oppgavemeldingen beskriver. Større fagmiljø gir grunnlag for å tilføre kommunene flere oppgaver. Venstre har fått gjennomslag for å innføre en forsøksordning hvor nye sammenslåtte kommuner, samt eksisterende kommuner som er store nok, kan søke om å få utvidet ansvar for enkelte oppgaver fra NAV. Regjeringen bes komme tilbake på egnet måte for å beskrive kriterier for en slik ordning.

Utflytting av nye og eksisterende statlige arbeidsplasser

 

Kommunereformen legger til rette for større kompetansemiljøer i hele landet. Venstre har fått gjennomslag for at arbeidet med å lokalisere nye og eksisterende arbeidsplasser utenfor Oslo skal forsterkes, og en plan for dette utarbeides sammen med Venstre. Lokalisering skal særlig vurderes i nye regionsentre, også utenom de store byene. Planen skal legges frem for Stortinget innen utgangen av 2016. Nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser skal som hovedregel plasseres utenfor Oslo.

 

Spørsmål og svar

Hvem vinner og hvem taper på forslaget

• Kommunenes inntektssystem består av mange elementer, både kostnadsnøkler som beregner utgifter til tjenester, regionalpolitiske tilskudd og skatt. De ulike elementene slår ulikt ut for kommunene, avhengig av blant annet demografi, levekår, distriktsutfordringer og bosettingsmønster.

• Noen kommuner får eksempelvis mer penger fordi de har fått flere eldre, mens andre får mindre fordi de har færre eldre som trenger velferdstjenester.

• De endringene vi gjør, fjerner hindringer for kommunereform og gjør det mer lønnsomt å slå seg sammen.
• Venstres gjennomslag sørger for flere «gulrøtter» og mindre pisk.

• Kommuner i tettbygde strøk som velger å være små kommer noe dårligere ut enn i dag, fordi de ikke lenger kan la andre ta regningen for ekstrakostnader til administrasjon dersom de velger å stå alene.

• Vil disse endringene bidra til sentralisering?

 

• Kommuner i spredtbygde strøk vil fortsatt få kompensasjon til ekstrautgifter til tjenester som skole, hjemmetjeneste og til administrasjon. Kommuner med distriktsutfordringer vil fortsatt få særskilte tilskudd i form av regionalpolitiske tilskudd. Det gjøres bare moderate endringer i disse tilskuddene for å sikre at de faktisk går til kommuner som har reelle distriktsutfordringer, og ved at mer tildeles pr innbygger og mindre pr kommune. Venstre sikrer dermed et system som sikrer gode tjenster til innbyggere i hele landet.
• Distriktskommuner får i dag et betydelig høyere tilskudd pr innbygger enn større kommuner i mer sentrale strøk. Også i det nye inntektssystemet vil det være høyere tilskudd til distriktskommuner enn til mange kommuner i sentrale strøk, fordi det tas hensyn til ekstra kostnader ved å drive tjenester i distriktene og det gis særskilte regionalpolitiske tilskudd.
• Tilskuddene vris mer retning av å gi tilskudd pr innbygger, og mindre pr rådhus/kommune. Dette er naturlig nok en fordel for kommuner med flere innbyggere. Men dette er også mer rettferdig fordi det tross alt er viktigere å prioritere velferdstjenester til innbyggerne enn støtte til kommuneadministrasjoner og rådhus.
• Når mer av midlene fordeles pr innbygger og mindre pr rådhus og kommune, får kommunene mulighet for å gi sine innbyggere et mer likeverdig tilbud.

• Flere hevder at det nye inntektssystem innebærer at kommuner tvinges til å slå seg sammen?

 

• Det er bred politisk enighet om behovet for en kommunereform som gir oss sterkere velferdskommuner. Da kan vi ikke ha et inntektssystem som forhindrer en slik reform. Dagens system belønner kommuner som velger å være små, og straffer kommuner som slår seg sammen.
• Det nye inntektssystemet fjerner hindringer for kommunereform, og gjør det mer lønnsomt å slå seg sammen.
• I dag kan en kommunen som velger å være liten sende en ekstraregning for dette til innbyggere i resten av landet. Det er ikke frivillig for innbyggerne å betale den regningen. Nå sier vi at kommuner i tettbygde strøk som velger å være små, må betale noe av regningen til administrasjon selv. Det er helt rimelig.

• Høringsforslaget fra regjeringen ble kritisert for å ramme de mellomstore kommunene, hvordan kommer disse ut etter avtalen med Venstre?

 

• Det gis bedre insentiver til sammenslåing til mellomstore kommuner (9-20.000) gjennom et nytt tilskudd målrettet mot disse kommunene, og ved at de som vedtar sammenslåing får beholde fullt basistilskudd også frem til de slår seg sammen med andre.
• Arbeidet med lokalisering av statlige arbeidsplasser i distriktene forsterkes, og det skal gjennomføres forsøk med kommunale drift av enkelte oppgaver fra NAV. Dette er også positivt for de mellomstore kommunene. Venstre skal sammen med regjeringen lage en plan for dette innen utgangen av 2016.
• Modellen for endringer i basistilskuddet innebærer at tap og gevinst halveres for alle kommuner i forhold til et av regjeringens forslag. En del mellomstore kommuner tjener på dette.
• Mange mellomstore kommuner ligger i tettbygde strøk. Eksempelvis er det 13 rådhus i 45 minutters radius i et område av Østfold og Akershus. Det er et klart behov for færre rådhus og bedre tjenester også i slike områder, selv om mange av kommunene er om lag 20.000 innbyggere. En del av de mellomstore kommunene i slike tettbygde strøk vil få mindre basistilskudd til administrasjon dersom de velger å være alene. Dersom de kommunene slår seg sammen, vil de få flere positive insentiver gjennom det nye inntektssystemet.