Regjeringen la i dag frem Integreringsmeldingen, som bygger på Stortingets forlik fra desember i fjor. Venstres innvandringspolitiske talsperson André N. Skjelstad mener meldingen inneholder flere gode forslag, særlig når det gjelder barn som har flyktet alene eller sammen med foreldrene, og at asylsøkere får større mulighet til å arbeide. Likevel er det flere av forslagene som fremstår halvferdige, og som må trappes opp i årene fremover.
– Venstre er godt fornøyd med at regjeringen følger opp det som var det viktigste for oss i forhandlingene på stortinget, nemlig å ivareta barns rettigheter. Vi er glade for å ha fått gjennomslag for kjernetid i barnehage for 2 og 3-åringer og opprettelse av en SOS Barneby for barn som har flyktet alene, sier Skjelstad.
Les mer om Stortingets integreringsforlik
Arbeid og aktivitet er avgjørende
– Også når det gjelder muligheten til å arbeide har regjeringen kommet Venstre i møte. Det er bra at regjeringen nå har innsett det Venstre har hevdet hele tiden, nemlig at passivisering på mottak gir svært dårlig integrering. Forslagene om at kommunene i større grad skal bruke arbeidspraksis som en del av introduksjonsprogrammet, og midlertidig arbeidstillatelse før asylintervju vil gjøre veien inn i det norske arbeidslivet kortere for mange flyktninger og asylsøkere som får opphold her, sier Skjelstad.
Skjelstad er imidlertid kritisk til at regjeringen foreslår å redusere norskopplæringen i mottakene ytterligere.
– Det er ingen tvil om at norskkunnskaper er blant de viktigste faktorene for å lykkes i det norske samfunnet. Det er et godt forslag å gi mer samfunnsopplæring, men det bør ikke gå på bekostning av norskopplæringen, som allerede er kraftig redusert, sier Skjelstad.
Les Integreringsmeldingen på Regjeringen.no
For få integreringsplasser
Et av forslagene fra regjeringen er å tredele mottaksstrukturen, med retursentre, integreringsmottak og ordinære mottak.
– Venstre er enige i at det er riktig å ha forskjellige tilbud for de som har fått eller kommer til å få opphold, og de som skal returneres til hjemlandet. Vi hadde imidlertid håpet at regjeringen var kommet lengre på dette punktet. En forsøksordning med 4-500 plasser på integreringsmottak er vel og bra for de få som er heldige nok til å få tilbudet, men det burde omfattet langt flere av de vi vet skal bosettes i Norge. Jeg forutsetter at regjeringen planlegger ytterligere opptrapping av dette, slik at vi på sikt får en todelt struktur med integreringsmottak og retursentre, uten den mellomløsningen som de ordinære mottakene i praksis vil bli, avslutter Skjelstad.