Venstres næringspolitiske talsperson, Pål Farstad, er godt fornøyd med komiteens behandling av saken.
– Det offentlige kjøpte inn varer og tjenester for om lag 461 mrd. kroner i fjor. Det viser at det offentliges innkjøpsmakt spiller en stor rolle i det grønne skiftet. Jeg er derfor svært glad for at det nye regelverket skjerper kravene til miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser, sier Farstad.
Med dagens regelverk er det nok å bare ta hensyn til miljømessige konsekvenser under planleggingen av en anskaffelse. Den nye loven innebærer at virksomheten som skal gjøre en anskaffelse, må innrette hele innkjøpet på en slik måte at det bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger.
Satsning på innovasjon
I regjeringens forslag til ny lov om offentlige anskaffelser var ikke innovasjon tatt med som et hensyn i offentlige anskaffelser. Venstre fikk imidlertid en enstemmig komité med på et vedtak om at offentlige anskaffelser skal bidra til å fremme innovasjon og innovative løsninger.
– Innovasjon er nøkkelen til økonomisk vekst og er viktig for å løse krevende samfunnsoppgaver, som overgangen til lavutslippssamfunnet. Jeg mener samfunnet trenger grønne innovasjoner, ikke bare repetisjon av tidligere innkjøp. Derfor er jeg svært fornøyd med at Venstre har fått flertall for at regjeringen skal utrede en risikoordning for offentlige anskaffelser som kan senke terskelen for å tenke nytt i offentlig sektor, sier Farstad.
Løsning for de ideelle
I dagens regelverk er det anledning til å reservere kontrakter til ideelle aktører innenfor hele helse- og sosialområdet. Som følge av et nytt EØS-regelverk med krav til likebehandling av ulike leverandørgrupper, har det vært tvil om denne unntaksregelen er mulig å videreføre. I den nye loven videreføres derfor denne reservasjonsmuligheten kun for et begrenset antall kontraktstyper, noe som i praksis betyr at på de områdene der de ideelle er skjermet i dag, vil de fortsatt være skjermet, men ikke på nye områder innenfor helse- og sosialfeltet.
-Jeg er glad for at vi har funnet en god løsning for de ideelle. De mange frivillige organsisasjonene har stor betydning som leverandører av helse- og sosialtjenester i Norge. De har særlige fortrinn og spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet, samtidig som de har andre vilkår enn store kommersielle og offentlige aktører. Dette er verdier det er viktig å ivareta, samtidig som det blir behov for en ny vurdering av regelverket når spørsmålet om pensjoner i ideell sektor er løst, avslutter Farstad.
Følg saken på Stortingets nettsider