Tillit. Fellesskap. Raushet

privat

Mange av de som engasjerer seg i politikk må tåle svært ubehagelige personangrep; kvinner er mest utsatt. Sist helg traff ei slik ladning leder av Nordland Unge Venstre, Emilie-Linnea Bronder. Jeg er åpen for at det hele kan være en slags spøk, men man skal ha drøy humor for å se det artige i skrivet fra avsenderen som skjuler seg bak velbrukte «Ola Nordmann».

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**

Jeg gjengir brevet slik at leserne kan bedømme sjøl: Hei. Jeg velger å henvende meg til deg i den anledning at jeg ønsker å ytre en mening som hos meg står veldig tungt. Etter litt undersøkelser er det slik å forstå at du er fylkesleder i en ungdomsorganisasjon, en såkalt liberal ungdomsorganisasjon, som er en uting i seg selv. Dette er ikke noe jeg har tenkt å gå inn på nå, jeg har derimot tenkt å skrive om din rett til bruken av denne ytringsfriheten du selv mener du bør ha.
I dagens samfunn er mitt synspunkt at vi deles inn i raser. Her bør det ikke være noe enten eller, og etter litt gransking er det slik å forstå at din far er hvit og din mor er svart. Det vil si at du er en så kalt “mulatto.” Fra der jeg står, hører du derfor ikke til i noen raser, siden blandinger aldri har vært en god idé. Jeg synes det er horribelt at mennesker uten noen form for tilhørighet eller identitet har påvirkningskraft innen norsk politikk, og jeg råder deg derfor å slutte. Du vil nok bare møte på hat og motgang. Jeg ser ikke på meg selv som en rasist, for jeg har ingenting i mot deg som menneske. Det bare gir ingen mening for meg at du, som ikke har noen tilhørighet i det norske samfunn, har retten til å utøve noe så kjært som ytringsfriheten.
Jeg håper du tar til deg disse ordene, og at jeg ser deg skli ut av politikken etter hvert. Beste ønsker, Ola Nordmann

 

Natt til en lørdag sender altså en anonymisert avsender beskjed til en 19-åring om at hun verken hører til noe sted eller har rett til å bli hørt eller ha innflytelse i samfunnet hun lever i. Det er feigt, det er grovt krenkende og det er i strid med menneskerettighetene som slår fast at ytrings- og organisasjonsfrihet, på lik linje med alle andre rettigheter, gjelder alle. Det er vel dessuten flere enn undertegnede som kjenner ubehag ved at avsender påberoper seg å «være» Ola Nordmann.

 

Heldigvis fins det mange stemmer som uttrykker det tvert motsatte av denne sjikanen. Sist uke holdt kong Harald en tale om hvem vi, vi nordmenn, er. Kongen har fått mye ros for sine ord – og det er velfortjent. Med retorisk kraft og inkluderende varme gjorde kongen det klinkende klart at sett fra hans ståsted er dette vi alle mennesker i landet – uavhengig av hudfarge, økonomi, fødested, livssyn, funksjonsevne, seksuell legning.

 

Venstre er et radikalt parti som vil ha endring. Honnørord for oss er mangfold, liberal, inkludering, individ og fellesskap. Vi er helt enige i kongens ønske for dette landets framtid: «Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.»

Den anonymiserte avsenderen som i nattemørket sendte en sjikanepakke til vår ungdomspolitiker uttrykker mistillit; vedkommende er ingen tilhenger av verken fellesskap eller raushet. I det samfunnet Emilie-Linnea og jeg er engasjerte i å skape er det plass for grumset til denne «Ola Nordmann» og hans likesinnede også, men vi håper stemmen hans blir tynnere og tynnere i et stadig mer inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Anja Johansen
Anja Johansen

Anja Johansen, leder i Nordland Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**