Et selvfølgelig JA til utsmykning i offentlige bygg

Kunst ved kulturhuset, Foto: Astrid Larsen.

Mens statlige bygg har pålegg om hvordan en andel av prosjektkostnadene også går til utsmykning av de offentlige rom, har ikke kommunale bygg hatt samme status. Når Harstad nå får nye Harstad skole som signalbygg – følger Harstad kommunestyre dette opp med å også bevilge 1,5% av byggekostnadene til utsmykning. Venstre sammen med posisjonspartiene Ap, KrF og SP slo til med tillegget om å også vurdere dette ved andre nye kommunale bygg. En viktig kulturpolitisk seier!

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

Kunstnerisk utsmykning av offentlige rom er når kunst av ulik art settes inn i en sammenheng og med en hensikt. Det kan virke forskjønnende, men viktigere er dets effekt som bidrag til stedsforståelse, identitetsbygging og heving av etiske og sosiale verdier. Kunsten når i disse sammenhenger bredt, og kan slik også bidra til å redusere sosiale forskjeller i hvem som møter kunst i sin hverdag. I et skolebygg kan utsmykning også bidra til å skape kreativitet, redusere støy og hærverk, inngå i læresituasjoner eller lek.

Forslaget møtte jubel fra mange av kommunestyrets politikere, og som enslige motstandere sto FrP; som var opptatt av hvordan disse pengene heller kunne brukes i eldreomsorg eller annet. De foreslo også at barna selv kunne stå for utsmykningen. Venstres Bård Borch Michalsen møtte motstanden med denne replikken: “Kunstnerisk utsmykning gjør ikke prosjektet 1,5% dyrere; men 1,5% vakrere, 1,5% bedre, 1,5% mer utfordrende og oss 1,5% rikere.”

 

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**