– Matsvinnet bør, må og skal reduseres

Pål Farstad
- Jeg har mer tro på positive tiltak i form av gulrøtter for folk og matbransjen som når vi fjernet moms på mat som gis bort, understreker Farstad., Foto: Venstre

– Det er en uting at mye spiselig mat kastes rett i søpla. Spørsmålet er om det er nye og bedre rutiner som kan fikse dette, eller om det er en ny lov, sier Venstres stortingsrepresentant Pål Farstad.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**

Ifølge NRK kastes det hvert år 361.000 tonn med spiselig mat i Norge.

– Det er ikke bra, og det er sløsing med verdifulle ressurser. Derfor signerte en samlet matbransje i mai en avtale om reduksjon av matsvinn. Jeg synes vi skal bruke litt tid på å se på resultatene av denne avtalen, før vi vedtar en lov som gjør det forbudt for dagligvarebransjen å kaste mat, sier Farstad.

Bra med samarbeid

Farstad påpeker at avtalen som ble inngått i vår inkluderer en rekke aktører: Alt fra myndigheter, primærprodusent og forbrukerledd.

– Jeg frykter en ny lov mot mastkast kan øke byråkratiet og føre til at man må ha kontrollordninger som man per i dag ikke helt ser konsekvensen av, understreker Farstad.

Norge kaster for mye mat. Samtidig er matsvinnet er redusert med 7 prosent. Det er fortsatt for mye, men trenden er positiv.

Pål Farstad

Positiv trend

Norge kaster for mye mat. Samtidig er matsvinnet er redusert med 7 prosent fra 380.575 tonn i 2010 til 355.128 tonn i 2015.

– Det er fortsatt for mye, men trenden er positiv. Jeg har mer tro på positive tiltak i form av gulrøtter for folk og matbransjen som når vi fjernet moms på mat som gis bort, understreker Farstad.

Fra 2016 slipper næringen å betale moms på mat som gis bort, for eksempel til Matsentralen. Tidligere måtte næringen betale moms selv om de ga bort maten gratis. Det var altså dyrere å gi bort spiselig mat, enn å kaste den.

– Vi er glader for at dette er endret, og vi håper dette vil bidra til at matsvinnet reduseres ytterlige, sier Farstad.

Andre tiltak

– Ikke-spisbart matavfall fra butikker, restauranter og andre storkjøkken bør sorteres ut for utnyttelse som dyrefôr eller går til produksjon av biogass, biogjødsel eller kompost.
– Etablere nye salgs- og distribusjonskanaler, gjerne digitale/teknologiske løsninger, som bidrar til at spiselig mat i større grad blir spist av mennesker (eks. Holdbart.no).

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**