Roger Sørdahl spør i Bybloggen i ØP 2. august hvorfor skal akkurat 16-åringer få stemmerett og ikke 12-åringer. Han siterer også en ungdom som uttaler at «de fleste 16-åringer er altfor opptatt av hva som gagner en selv – uten å være i stand til å se det store bildet».
Jeg leste med interesse oppslaget i Bybloggen fordi det engasjerer også meg som 22-åring – Standpunktet som Venstre har om å senke stemmerettsalderen til 16 år, er ikke helt unaturlig. For det første er man ferdig med all obligatorisk skolegang. For det andre er 16-åringer mer delaktige i samfunnet. De kan komme i fengsel og kan betale skatt.
Når man kan dømmes av samfunnets lover og betale dets utgifter, burde man også ha noe å si hvordan lovene skal være og hva pengene skal brukes til. I tillegg kan man bevege seg i trafikken og skifte familie. Med andre ord, som 16-åring er man såpass aktiv samfunnsborger at man også må få være med i samfunnets beslutninger. Stemmerett til 16-åringer vil bidra til økt engasjement og politisk aktivitet blant unge.
Det er litt deja vu over denne debatten. Sørdahl konkluderer med at vi i hvert fall ikke burde sette tilbake stemmerettsalderen til 25 år, slik som det var i 1898. Men både under debatten i 1898 og debatten i 1913 om kvinners stemmerett, er debatten omtrent helt lik i dag. Da ble det også argumentert for at kvinner var umodne og at mannen kunne stemme på hennes vegne.
Frykten for at «umodne» mennesker skal få stemmerett har alltid vært der, og det har gått like fint hver gang etter at stemmerettsalderen er endret. Poenget er at samfunnet vårt forandrer seg hele tiden og demokratiet må endre seg i takt med det. 16-åringer er delaktige samfunnsborgere og fortjener det privilegiet det er å stemme.
Venstre var først ute med å kreve stemmerett for kvinner. Nå mener vi at det er naturlig med en ny utvidelse av demokratiet ved å senke stemmerettsalderen til 16 år. Jo flere som har stemmerett, jo flere perspektiver blir presentert i politikken.