– Vi ser en revitalisering av yrkesfagene. Det er svært gledelig å se tallene etter at vi har satset på statusheving og økning av søkertall og læreplasser i regjering og regjeringssamarbeid , sier Guri Melby, som er Venstres representant i utdanningskomitéen på Stortinget.
Flere på yrkesfag, og flere får lærlingplass
I år er det for første gang på lenge omtrent like mange unge som har søkt seg til yrkesfag som til studiespesialiserende linjer. Og de har gode muligheter: de siste fem årene har Venstre forhandlet inn 14 000 kroner ekstra per lærlingkontrakt. Med Regjeringens egne økninger betyr det at for hver lærling en bedrift tar inn, får de 21 000 kroner mer enn for fem år siden.
– Det er avgjørende at elever som har gått på yrkesfag får seg en lærlingplass. Vi vet at det er i overgangen mellom skole og læreplass at vi har det største frafallet i yrkesfaglig opplæring. Risikoen øker hvis eleven må vente lenge på plass. Vi ser at bedrifter tar inn flere lærlinger når den økonomiske risikoen blir mindre. Derfor er det så viktig med lærlingtilskuddet. Nå går utviklingen går i riktig retning: i 2017 satte vi rekord for antall læreplasser i Norge, fortsetter Melby.
Lettere å bytte til yrkesfag
Denne uken kom nyheten om at elever som har gått et år på studiespesialiserende linje på videregående skole skal kunne bytte til yrkesfag andre året, uten å gå et år om igjen.
– Mer fleksibilitet i yrkesfaglig utdanning, og i overgangen mellom ulike utdannningsnivå- og retninger har lenge vært etterspurt. Jeg er veldig glad for at Regjeringen tar dette på alvor. Det skal være like enkelt å gå fra studiespesialiserende til yrkesfag som det motsatte. Noen ganger er det vanskelig å vite hva man skal bli når man er så ung, og det er lov å ombestemme seg. De fleste trives og presterer bedre når de kan få jobbe med noe de er interesserte i, sier Melby.
Helhetlig satsing
2018 er yrkesfagenes år. I den anledning styrker regjeringen satsingen på yrkesfag med 70 millioner kroner, på toppen av ca. 600 millioner forrige periode. I tillegg tas følgende grep:
- Strukturen for yrkesfag fornyes. Fra 2020 vil elevene få tidligere spesialisering.
- Fellesfagene i videregående opplæring fornyes. Det vil gi en sterkere yrkesretting av fellesfagene slik at de er i tråd med det ungdommene møter i sin arbeidshverdag.
- Et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag innføres som valgfag i ungdomsskolen for gi flere elever mulighet til yrkesretting tidligere.
- Satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere fortsetter gjennom yrkesfaglærerløftet, styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere og videreføre lektor 2-ordningen for yrkesfag.
- Yrkesfagelever har fått rett til påbygg etter ferdig fagbrev. Gjør veien fra yrkesfag inn til høyere utdanning enklere.
- Kravet om bruk av lærlinger overfor bedrifter som vil vinne offentlige anbud er skjerpet.
- Egen strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter.
Les mer om den positive utviklingen og Regjeringens tiltak her