Lærere i praktiske og estetiske fag får masterutdanning

Iselin Nybø er minister for forskning og høyere utdanning., Joachim Steinbru

Mindre enn halvparten av lærerne som underviser i kroppsøving, kunst og håndverk og andre praktiske og estetiske fag har utdanning i disse fagene. En ny masterutdanning skal sikre skolen flere kvalifiserte lærere og gi lærerne bedre jobbmuligheter.

Elevene skal ha en variert skoledag som stimulerer til engasjement, nysgjerrighet og skaperglede. De praktiske og estetiske fagene hjelper elevene til å utvikle kreativitet og nytenkning. Alle elever skal ha lærere med tilstrekkelig kompetanse. Derfor vil vi ha masterutdanning også for lærere i praktiske og estetiske fag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Master gir økt lønn, kvalitet og status

Mens de andre lærerutdanningene ble femårige masterløp i 2017, har faglærerutdanningene frem til nå vært treårige. Praktiske og estetiske fag løftes mer frem i de nye læreplanene i skolen, og derfor er det også viktig å styrke tilbudet til lærerne som underviser i fagene.

– Jeg ser ingen grunn til at ikke faglærere i praktiske og estetiske fag skal ha like høy kompetanse eller like høy lønn som andre lærere. Å løfte utdanningen til masternivå er et viktig grep for å øke status og kvalitet for de praktiske og estetiske fagene i skolen, sier kulturminister Trine Skei Grande (V).

Flere fag vil gi bedre jobbmuligheter

I tillegg til å heve kompetansen vil den nye masterutdanningen trolig gjøre det enklere for studentene å få seg jobb etter endt utdanning.

– Mens dagens faglærerutdanning gir fordypning i ett fag, ønsker vi at studenter på den nye masterutdanningen skal velge minst to skolefag. Dette vil gi studentene bedre jobbmuligheter, fordi det er lettere for kommunene å ansette lærere med flere undervisningsfag i full stilling, sier Nybø.

Mer praksis for lærerstudentene

Minst 130 dager praksis i løpet av de fem studieårene er et av forslagene i rammeplanen. Av disse skal minst 100 være veiledet og vurdert praksis i grunnopplæringen. Universitetene og høyskolene har stor frihet til å bestemme form og innhold for de siste 30 dagene. De kan for eksempel være i kulturskolen.

– Forslaget til rammeplan åpner for å tenke utradisjonelt om hva praksis er. Vi kan se etter andre aktiviteter som kan gi relevant og allsidig praksiserfaring. Jeg ser fram til å se hva lærerutdanningene, studentene og partnerskolene sammen kan hente ut av dette, sier Nybø.

Les mer om forslaget om masterutdanning her.