Larvik kommune på verstinglista

Kari-Lise Rørvik., Foto: Håvard Wannebo

Da jeg vokste opp i Stavern på 1980-tallet var vannforsyningen til Stavern ustabil om somrene. Ofte kom det brunt vann ut av krana og enkelte varme kvelder når bøndene i Brunlanes vannet mye måtte vi ungene i Varden ta kveldsbadet i Vannbassenget. For oss ungene fordi det var moro, men hovedsakelige måtte vi gjøre det fordi det ikke kom vann ut av kranene.

Om det var den ustabile vannforsyningen som forårsaket brudd i vannledningene vet ikke jeg noe om, men en dag gravde kommunen opp et rør i Storgata fordi det var nok en gang var brudd på hovedvannledningen. Broren min som syns gravemaskiner var spennende fikk moren min til å stoppe opp sånn at de kunne se på. Bruddet avslørte langt, grønt gress inne i røret og moren min spurte opprørt om dette virkelig var røret drikkevannet vårt gikk i. En kar fra kommunen svarte henne at «vær glad du unge frue, for det grønne gresset gjør at vannet ikke kommer i kontakt med asbesten».

Asbest? Moren min gjorde i ettertid mange undersøkelser og leste NIVA rapporter om vannkvalitet, og hun skjønte raskt at man var bekymret for sammenheng mellom kreft og asbest. Samme mann fra kommunen trøstet min mor med at hun nok var død om 30 år uansett. «Hva med barna mine? De er små!». Etter denne oppdagelsen var foreldre mine veldig opptatt av vann og alle som var med meg hjem de neste 20 årene vet at vi renset vannet med kullfilter.

Det finnes to typer asbestrør, et med og et uten asfaltbelegg på innsiden. Asfaltbelegget sørger for at det ikke avgis noe særlig med asbestfiber. Det er det verste slaget som ligger i bakken i Larvik kommune, det uten beskyttelse og siden 1976 har det vært forbudt å installere asbestrør i Norge.

I 2006 viser et oppslag i VG at Larvik kommune var på toppen av Norges verstingliste for asbestrør. Larvik kommunale vannverk Gopledal tronet på topp med 167,3 km, på andreplass kom Fredrikstad kommune med 73,2 km og 5. plass kom Holmestrand på 55,9 km. I samme år viser en stor norsk undersøkelse at asbest i drikkevann kan gi økt risiko for kreft. Funnene i undersøkelsen sier at det er vanskelig å undersøke sammenhengen mellom asbest i drikkevann og kreft, men der det er asbest i drikkevannsrørene rammes alle i et område.

Kreftregisteret baserte funnene sine på undersøkelse av 726 fyrvoktere. Det spesielle med fyrvokterne var nemlig at fyrtårnene hadde tak av asbestsement slik at regnvannet førte asbesten ned i sisternene og ut i drikkevannet deres. Undersøkelsen konkluderte med at fyrvoktere utsatt for asbest hadde 60 % større risiko for å få kreft i magesekken enn resten av befolkningen.

Jeg er opprørt over at tiden går og at befolkningen i Larvik kommune fortsatt utsettes for denne risikoen. Jeg blir redd når jeg hører om venner på min alder som får kreft i magen. Men aller mest blir jeg forbanna! Så på vegne av meg selv, mine venner, mine barn og Larvik Venstre så sier jeg: Få asbestrørene opp av bakken og bort fra drikkevannet vårt NÅ!

Kari-Lise Rørvik, 2. kandidat Larvik Venstre

Direktør Lund-Isaksen i Forbrukerrådet var i 2006 bekymret over funnene i undersøkelsen. «Dersom det viser seg at disse rørene kan føre til at vannet blir helseskadelig, må rørene fjernes øyeblikkelig», uttalte Lund-Isaksen seg i da. Frederic Hauge, Bellona, uttalte samtidig at «dette er alarmerende. Dette bør få topp prioritet hos helsemyndighetene, kommunaldepartementet og vannverkene».

Oppslag i Østlands-Posten 04. april 2006 fortalte at Larvik kommune da hadde en plan for å bytte ut dårlige vannledninger, hvor målet var å skifte 10 km i året og man anslo at det ville ta ca. 15–20 år før asbestsementrørene ville være erstattet med nåtidens rør. I 2008 var lengden av asbestsement-ledninger i Larvik kommune på 153 km og nå i 2019 er lengden på 50 km. Det er jo flott at det går framover, men samtidig betyr det at Larvik kommune fortsatt er på verstinglista i Norge! Vi har enda ikke blitt noe særlig bedre enn Holmestrand som var på 5. plass i 2006.