Brønnøya har igjen vært et hett tema i både kommunestyret og i Budstikka. Hvorfor er denne saken så vanskelig?
For de som ikke kjenner Brønnøya-saken fra «innsiden», kan det hele framstå temmelig uforståelig. Det er ulike meninger om det meste i denne saken. Noen er mest opptatt av at eiendomsretten skal bety at alle som eier tomt skal kunne få bygge og bo på denne øya. Vi er mest opptatt av øyas naturkvaliteter og det faktum at det på denne lille øya over tid har blitt registrert 147 rødlistede arter. Det er helt eksepsjonelt, og vitner om at vi som kommune har et stort ansvar for å ta vare på dette stedet.
Tap av natur er en av våre store og alvorlige miljøutfordringer. Det er først og fremst «bit-for-bit» nedbyggingen som utgjør den store trusselen. Brønnøya er intet unntak. I dag er det en reguleringsplan fra 1995 som legger føringer for øya. Kommunestyret på 1990-tallet var klar på at man ønsket å begrense helårsboliger på øya. Derfor ble det laget en kommuneplan og siden en reguleringsplan som stadfestet det som da var den rådende tolkningen av hva som faktisk var reguleringsstatus fra 1929, nemlig at det i hovedsak var fritidsbebyggelse både som faktisk var bygget og som var ment i den gamle planen. Dette var ikke ønsket av alle, men det var en politisk prioritering. Lagmannsrettenhadde fastslått i en egen dom i 1993 at det er liten tvil om at Brønnøya ved reguleringsplanen av 1929 er regulert til fritidsbebyggelse.
I juni i år argumenterte så Høyre og Frp igjen for et forslag om fleksibel boligbruk på Brønnøya – det vil si at grunneiere på øya selv skal få definere om de ønsker helårsstatus. Et av argumentene som ble brukt er at lagmannsretten dom fra 1993 er feil. Det er kraftig kost i et kommunalt saksframlegg at vår nest høyeste rettsinstans tok feil. Vi må tilstå at vi synes det er oppsiktsvekkende at vi som kommunestyrerepresentanter skal påberope oss kompetanse til å anerkjenne en slik frisk påstand, og undrer oss over at det tas et slikt standpunkt uten at vi kan se at det er ny informasjon i saken. Vi tror en slik vurdering gjøres best av et juridisk miljø uavhengig av kommunen.
Når flere partier, inkludert Venstre, er imot å åpne for å la alle med hytter som ønsker det kunne få helårsstaus så er dette fordi det trolig vil sette i gang en dynamikk med stadig flere fastboende. Det er stor uenighet mellom grunneierne på Brønnøya om dette er ønskelig. På sikt vil en større utbygging endre øyas karakter som primært et rekreasjonsområde. Det vil også legge et betydelig press på de helt unike naturverdiene som denne øya har. Faglige instanser er helt klare på at øya neppe tåler mer press for å opprettholde artsrikdommen.
Til sist, vi kan ikke rydde opp i ulovligheter ved å gjøre dem lovlige. Det er det man gjør når man sier at de som har valgt å bo ulovlig skal få endret reguleringen slik at de heretter bor lovlig. Manglende etterlevelse av en vedtatt reguleringsplan, kan ikke løses ved å tilpasse planen til praksis.
Det er ingen tvil om at det vil bli mange nye runder på Brønnøya-saken også i det nye kommunestyret etter høstens valg.
Av Jostein F. Tellnes og Marit H. Meyer, kommunestyrerepresentanter for Asker Venstre
Innlegget sto på trykk i Budstikka 5. juli 2019