I Sandefjords Blad kobles denne uken levekårsutfordringene i kommunen vår til hærverk i den nye paradegata i Thor Dahls gate. Byens paradegate må ikke bli en fasadegate, og levekårs utfordringene i sentrum og på Varden må adresseres for at vi skal unngå slike hendelser for fremtiden. Meg bekjent er det ingen som vet hvor gjerningmennene bor. Da er det å offentlig publisere slike uttalelser ikke bare total skivebom. Men også stigmatisere både bydeler i kommunen vår, og innbyggere i kommunen som lever i og med fattigdom. Det er nemlig ikke slik at det å være fattig eller å bo i et boligområde med lavere score i levekårsundersøkelsen gjør deg mer kriminell.
Det er trist og leit at det gjøres hærverk i det som er blitt et flott område i byen vår. Men det er mye verre å bruke slike hendelser til å score et billig poeng om levekår. Dersom det verste vi fikk se her i byen er en veltet statue og en oppskåret hengekøye, så er det i levekårs sammenheng som å irritere seg over å ha en flue på nesa mens huset brenner ned.
Levekårs utfordringer er først og fremst noe som rammer innbyggere i Sandefjord som lever med dem. Det er jenta som ikke får gå i bursdag. Gutten som ikke har matpakke med. Foreldrene som ikke får reise på å feire i år igjen. Det er å bo trangt, å leie å ikke få eie. Å ikke kunne ta en jobb fordi du ikke har penger til å ta sertifikatet. Å gå sulten fordi ungene dine skal spise seg mette. Å ha det kaldt inne i vintermånedene. Å skamme deg fordi du nok en gang trapper opp på NAV for å søke om sosialhjelp. Å skjule for venner og bekjente at pengene ikke strekker til. Det er det vi skal adressere når vi snakker om levekår. Først og fremst gjennom å lete etter løsninger i dialog med de det gjelder. Se at det å investere i folka som bor i kommunen er viktig for vær enkelt og bra for fellessamfunnet.
Ja vi har utfordringer, og ja vi skal adressere disse. Vi må sørge for at flere får mulighet til å utnytte sin arbeidskapasitet. Satse på jobbskaping og å ta bedriftene i Sandefjord aktivt med på laget. Prioritere lavterskeltilbud for unge og videreutvikle opplevelseskortet. Ikke minst gjøre det enklere å komme inn på boligmarkedet for flere. Slik at flest mulig får mulighet til å investere i og eie egen bolig. For min del kommer jeg til å si nei takk til fasadepolitikk på levekår. For fremtiden ønsker jeg meg mer konstruktiv debatt om dette temaet. Først og fremst med søkelys på løsninger sammen med de som opplever tøffe sosiale og økonomiske situasjoner i lengre eller kortere perioder i livet. Ikke med utgangspunkt i hvilke «uheldige» konsekvenser dette skulle ha for alle andre i form av knekte bordtennis rekkerter og tilsvarende.