Stoler du på at partiene har svart sannferdig? Du kan bli lurt av NRKs valgomat

Partitester på nett er populære foran valget. Skal testen gi et riktig bilde må partiene svare korrekt på spørsmålene. Hvis ikke vil du bli lurt. Det kan være tilfellet i Eidsvoll.

Valgomater kan være moro, men her er litt langlesning om hvordan du kan bli lurt.

NRK var tidlig ute med årets valgtest på nett, også kalt valgomat. NRK har lagt ned et stort arbeid i sin valgomat, for du kan velge din egen kommune, og få 6 – 7 påstanderl om lokale saker, og resten av de 23 påstandene er rikspolitiske temaer. Det er fire svaralternativ til hver påstand: Helt uenig, litt uenig, litt enig, og helt enig. Det er ikke et alternativ å svare «vet ikke», men du kan hoppe over påstander. Du kan heller ikke vekte hvor viktig en sak er for deg. Her blir alt like viktig.

På forhånd har NRK spurt de lokale partiene hvilke saker og temaer som kan bli viktige i valgkampen. Så har partiene blitt spurt om sitt standpunkt til disse sakene. Det er ganske vesentlig hva partiene baserer sine svar på: Har de forstått spørsmålene likt? Svarer de basert på det som står i det lokale partiprogrammet, eller hvordan partiet har stemt i kommunestyret i siste periode? Partier som stiller liste ved kommunevalget, men som ikke har vært representert i kommunestyret må naturligvis basere sine svar på hva som står i programmet. Men hva med resten?

Stemmer svarene partiene har gitt med hva de har gjort?

En av fordelene med NRKs valgomat er at når du har svart på et spørsmål får du vite hva alle partiene mener om spørsmålet. Du får en «fasit», så å si. Det betyr at du kan sjekke om fasiten er riktig eller ikke. For å ta et eksempel: Miljøpartiet De Grønne sier seg litt enig i påstand nr 4 om at «For å skaffe penger til nødvendige utbygginger i Eidsvoll må det innføres eiendomsskatt». Men burde ikke MDG være helt enig i dette? De har jo lagt frem eget budsjettforslag både for 2018 og 2019 med eiendomsskatt?

(forslag og stemmegivning fra partiene da denne saken ble behandlet er gjengitt nederst i artikkelen).

Du bør både sjekke partienes program og hvordan de har stemt i kommunestyret

Rødt og Liberalistene stiller liste ved kommunevalget, men har ikke vært i kommunestyret siste periode. Deres svar i NRKs valgomat må derfor være basert på hva de har i programmet for kommende periode. For de andre partiene må det være en kombinasjon av hva de har i programmet og hvordan de har stemt i kommunestyret: Ap. Høyre, FrP, SP, SV, KrF, MDG, PP og Venstre.

Det kan være lurt å ta valgomaten flere ganger, og tenke gjennom nyansene i påstandene. Hva vil det si å være litt enig, eller litt uenig, kontra helt enig og helt uenig? Hvilke argumenter taler for at du skal være mindre bastant i svaret ditt?

Nærmere om behandlingen av Sentrumsplan for Sundet, og spørsmålet om høyhus:

AP, SP, SV og MDG hadde i utgangspunktet et felles forslag som inneholder begge høyhusene 14 og 12 etasjer. SVs Torstein Owe foreslår likevel at det «Det bygges ikke høyhus i Sundet. Byggehøyder i BS1W skal være 3-6 etg». Owes forslag får 5 stemmer; SV 2, MDG, PP og Venstre.

Knut Bakkehaug foreslår på vegne av Venstre at «Byggehøyden for alle områder hvor maks byggehøyde overstiger 6 etasjer begrenses til maks 6 etasjer. Wergelands gate 2-4 og 8 Femellgården og Gullsmeden bevares. Bygningene tillates midlertidig tatt ned dersom dette er hensiktsmessig i forbindelse med bygging. Gullsmeden tillates videre flyttet nærmere Femellgården.» Dette forslaget får kun Venstres stemme.

Høyre foreslår en rekke endringer. De som er knyttet til byggehøyde er å «Ta ut høyhus i temakart for «Bygningsmiljø og høyder» og medhørende bestemmelser i områdene BS1 og BKB5.» (Dette rammer både høyhuset på Rubis og i Wergelandskvartalet). Dette forslaget får 11 stemmer; Høyre 8, Krf, PP og Venstre.

Til slutt stemte kommunestyret over å flytte høyhuset på 12 etasjer tilbake i Wergelandskvartalet fra området ved rundkjøringen i innkjøringen til Sundet. Det var kun Venstre som stemte mot å flytte høyhuset tilbake i Wergelandskvartalet.

Nærmere om behandling av høring om Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus:

Høringen ble behandlet i kommunestyrets møte 6. mars 2018. Det kommer frem av utkastet til plan «5.2.1 Definisjon av senterstruktur Regionale byer: Regional handel og tjenesteyting for flere kommuner skal legges til de regionale byene. De regionale byene er Sandvika, Asker, Lillestrøm, Jessheim, Ås og Ski.

Byene og tettstedene Heggedal, Fornebu, Kolbotn, Vestby, Drøbak, Nesoddtangen, Ytre Enebakk, Flateby, Nittedal, Fjerdingby, Lørenskog, Bjørkelangen, Fetsund, Årnes, Sørumsand, Frogner, Kløfta, Nannestad, Eidsvoll, Eidsvoll verk/Råholt og Hurdal kan inneholde sentrale kommuneadministrative funksjoner og sikre funksjonsblanding ved å tilby et bredt spekter av handel, næring, boliger, kultur, offentlig og privat tjenesteyting.

Av disse kan følgende prioriterte byer og tettsteder utvikles med sikte på å bli sentre for hele kommunen, eller et større geografisk omland: Heggedal, Vestby, Sørumsand, Nittedal, Eidsvoll, Fornebu, Lørenskog og Kolbotn.»

Høyre foreslo knyttet til dette punktet i planen: «Råholt og Eidsvoll verk tas med inn under kapittel 5.2.1, 3 avsnitt som et tettsted som kan utvikles med sikte på å bli et senter for et større geografisk område.» Dette forslaget fikk 15 stemmer Høyre 8, Frp 5, Krf og PP.

Dal ser ikke ut til å ha vært oppe i denne sammenheng. Planen slik den nå er vedtatt har ikke skille mellom «Byer og tettsteder» og «prioriterte byer og tettsteder.» Slik sett er Råholt og Sundet likestilt.

Per Aage Pleym Christensen

Innlegget ble publisert på Lesernes EUB 16.juli.