Interpellasjonen har følgende ordlyd:
Fra 2014 har det blitt gjennomført store strukturelle endringer innen pleie- og omsorg. Med disse strukturendringene har tradisjonelle institusjonsplasser i sykehjem i stor grad blitt erstattet av omsorgsboliger på ulike nivå, med heldøgns omsorg som høyeste nivå. Videre har kommunen også gjennomført andre omstillinger innen sektoren, for eksempel ble det i 2018 vedtatt å gjennomføre bemanningsreduksjoner, nedleggelse av bofellesskap og nedstenging av plasser ved kommunens nyeste institusjon: Staup Helsehus.
Levanger Venstre har både i kommunestyre, formannskap og gjennom innspill i media, påpekt at det er den vedtatte strukturen som skaper problemer. Derfor har Venstre flere ganger foreslått å sette ned et uavhengig utvalg, som i sin helhet, det vil si både, faglig og økonomisk, skulle gjennomgå om de store økonomiske omstillingene innen pleie og omsorg har gitt ønsket resultat. Dette har vi ikke fått flertall for, da dette forslaget flere ganger har blitt stemt ned av AP og SP.
I kommunens økonomiplan for 2019-2022 blir effektivitet og kostnad i kommunens pleie- og omsorgstjenester, sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. Der kommer Levanger kommune dårlig ut, og økonomiplanen mener det ligger et effektiviserings-potensiale innen pleie og omsorg. Videre påpeker den samme økonomiplanen at det er et spørsmål om ikke sykehjem tvinges frem som en løsning på kapasitetsproblemene innen sektoren. Det siste spørsmålet har videre blitt aktualisert gjennom fylkesmannens tilsyn på Stokkbakken og Breidablikktunet, hvor det ble påpekt at kommunen benytter omsorgsboliger til å gi tjenester som skal gis i institusjon.
I perioden frem til 2030 vil antallet eldre mer enn dobles, og Levanger kommunes økonomiplan forteller antallet demente forventes å øke fra 280 i 2018 til 439 i 2030. I Trønderavisa 20. mars 2018 uttalte fagdirektør Marit Kverkild hos fylkesmannen i Trøndelag at debatten ofte dreier seg om omsorgsboliger eller sykehjemsplasser. Hun sier også at omsorgsboliger ikke kan erstatte sykehjemsplasser. Det er forskjell på hvor mye tilsyn du får i en omsorgsbolig og på et sykehjem; og noen er også så syke at man må passe på dem hele tiden. Hun påpeker også at det er forskjell i lovverket mellom de to boformene for eldre. I kommunens økonomiplan kommer det frem at bofellesskap kan være et tilbud til demente som ikke kan bo hjemme, men at det: «[…]vil være en utfordring i f.h.t. enkelte demente […] når det kommer til atferd. […] men det er spørsmål om ikke dette også tvinger fram sykehjem som løsning på kapasitetsutfordringene.»
Det er derfor vektige grunner til at kommunen skal tilby flere institusjonsplasser/sykehjem. I den vedtatte økonomiplanen er det satt av 92 millioner kroner til bygging av nye omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Venstre vil at disse pengene også skal kunne brukes til nye institusjonsplasser sammen med eventuelt andre bevilgninger til formålet. Et aktuelt sted for å lokalisere nye institusjonsplasser, og da sammen med nye omsorgsboliger, vil være ved Skogn helsetun, slik at man tar sikte på en gjenåpning av helsetunet på Skogn.
Spørsmål til ordføreren:
Er ordføreren enig i at helsetunet på Skogn må gjenåpnes for å tilby et forsvarlig antall sykeheimsplasser?
Forslag til vedtak:
Rådmannen bes om en snarlig gjenåpning av Skogn helsetun i forslaget til budsjett for 2020 og økonomiplan for 2020-2023.