Det siste flomraset på Tinnsjøvegen, og heterekordene i Norge og Europa, er en påminnelse om at klimaet i Norge og i verden forøvrig er i endring. Vi får mer ekstremvær — mer tørke og kraftigere nedbør. Det vil utfordre matproduksjonen vår som er avhengig av stabilitet og forutsigbarhet, og det vil utfordre bosetting, infrastruktur, biotoper og all annen menneskelig aktivitet i hele verden, også i Norge.
Klimaet på jorda har alltid vært i endring, og vil også være det i framtida — men nå vet vi at vi mennesker også påvirker klimaet i betydelig grad ved utslipp av drivhusgasser, og da spesielt CO2 som har både en stor tetthet og en lagringstid i atmosfæren på opptil 200 år — og det må vi ta på alvor. Det vil nemlig ta lang tid å redusere drivhusgassene fra menneskelig aktivitets påvirkning på klimaet.
Vi har allerede store utfordringer med vann- og avløpsnettet i kommunen som vi må ruste opp for å tåle både nåtidas og framtidas klima. Det er unødvendig å minne om at dette vil koste penger — og det betyr at vi må øke verdiskapingen i kommunen for å kunne øke skatteinntektene ved å jobbe for at næringslivet får gode rammevilkår. Å øke skatteinntektene uten å øke verdiskapingen er en kortvarig og ikke-bærekraftig løsning som kun vil gjøre det umulige mulig — nemlig å sende en av landets rikeste kommuner på stø kurs mot ROBEK-lista.
Små- og mellomstore bedrifter står for nesten halvparten av verdiskapingen i Norge med en verdiskaping på over 700 milliarder kroner årlig, altså omlag halvparten av størrelsen på Statsbudsjettet, og ansetter også omlag halvparten av landets arbeidstakere. Venstre går til valg på en offensiv og bærekraftig næringspolitikk for Tinn kommune, slik at vi får flere arbeidsplasser og blir flere som kan betale for velferdsgoder som barnehage, skole, helse, kultur og infrastruktur som vann og avløp i Tinn.
Samtidig som vi må stimulere bærekraftig vekst og utvikling, må vi redusere utgiftene våre ved å energieffektivisere offentlige bygg og infrastruktur, og stille krav til at alle kommunale nybygg skal være passivhus eller plusshus, slik at vi kan holde driftsutgiftene så lave som mulig.
Mange mennesker i Tinn har deltatt på Norads nattevandring til Gaustatoppen for å fremme FNs bærekraftsmål, men når kommunestyret de siste årene har vedtatt planer som strategisk næringsplan og reiselivsstrategi, så finner man kun bilder av FNs bærekraftsmål og med lokale mål som hverken er konkrete eller som definerer hva bærekraft innebærer, og som til og med kan fortelle at «bærekraftsbegrepet skal fylles med innhold.»
FN har allerede definert bærekraftbegrepet og fylt det med innhold i form av konkrete mål, hvorav mange er ment å brukes på et lokalt plan. Venstre ønsker derfor at FNs bærekraftsmål skal inn i alle kommunale planer — ikke som uforpliktende bilder til å pynte på halvbakte planer, men som konkrete mål som skal være styrende for styringsdokumentene til administrasjonen, de kommunale tjenestene, og de kommunale selskapene i Tinn kommune slik at vi tar ansvar og viser vei.
Marius Skeie
Tinn Venstre
Leserinnlegg i Rjukan Arbeiderblads nettutgave, 19. august 2019.