Regjeringen trapper opp den tidlige innsatsen

Guri Melby i klasserom
Å satse på barnehagen og skolen er den smarteste investeringen vi kan gjøre, for fullført skolegang er avgjørende for barnas muligheter i livet, sier Guri Melby, Venstres representant i utdanningskomitéen på Stortinget. , Foto: Liv Aarberg

Regjeringens nye stortingsmelding for tidlig innsats skal gjøre barnehager og skoler bedre i stand til å gi et godt tilpasset og pedagogisk tilbud til alle barn og elever, uansett bakgrunn eller forutsetninger.

Fredag lanserte regjeringen meldinga, «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Denne tar for seg ulike utfordringer i norsk skole i dag, og leverer en rekke tiltak som skal bidra til å løse dem. Mange av tiltakene er viktige Venstre-gjennomslag.

Høye ambisjoner – for alle elever

– Vi må ha høye ambisjoner for norsk skole, for elevenes skyld, sier Venstres representant i utdanningskomitéen på Stortinget, Guri Melby.

Hun fortsetter:

– I dag vet vi at en god start har mye å si for om barna våre kommer seg gjennom hele skoleløpet. Samtidig er det slik at en del ikke får hjelpen de trenger, når de trenger den. Å satse på barnehagen og skolen er den smarteste investeringen vi kan gjøre, for fullført skolegang er avgjørende for barnas muligheter i livet.

Vi må ha høye ambisjoner for norsk skole, for elevenes skyld.

Guri Melby

Nitti prosent skal fullføre

Guri Melby

Guri Melby er Venstres representant i utdanningskomitéen på Stortinget.

Regjeringen har som mål at innen 2030 skal 90 prosent av elevene som begynner i videregående opplæring, fullføre og bestå. Økt satsing på tidlig innsats og inkludering skal bidra til å nå dette. I den nye meldinga skisseres tiltak som skal treffe alle elever, og sørge for mer læring, tettere på, inkludering og gode overganger. Melby støtter regjeringens forslag:

– Ofte setter skolen inn innsatsen altfor sent, når en elev trenger hjelp. Da har gjerne problemene vokst seg større og vanskeligere å løse. Nå skal vi rigge skolesystemet slik at det tilpasses enda bedre hver enkelt elev, helt fra starten.

Hun trekker fram flere tiltak:

– Det er bra at det nå åpnes for forsøk med fleksibel skolestart, slik at barna som ikke er helt modne, kan tilbringe litt mer tid i barnehagen før de starter i første klasse. Endelig skal de yngste skolebarna få delta i en årlig trivsel- og læringsmiljøundersøkelse. Jeg synes også det er spennende at det skal nedsettes et ekspertutvalg for å løfte de skolene som bidrar minst til elevenes læring, og gleder meg til å se hva de kommer fram til. 

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

fyll inn din epostadresse

Bedre spesialundervisning og mindre assistentbruk

I “Tidlig innsatsmeldinga” foreslås nye grep knyttet til barna og elevene som trenger spesialpedagogisk hjelp. På dette feltet skal det settes i gang et varig kompetanseløft.

I Tidlig innsatsmeldinga foreslås nye grep knyttet til barna og elevene som trenger spesialpedagogisk hjelp. På dette feltet skal det settes i gang et varig kompetanseløft.

– Jeg har vært spesielt bekymret for elevene som trenger mest hjelp, fordi vi vet at halvparten av timene som gis med spesialundervisning, gis av lærere uten riktig kompetanse. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen har kompetanse som hovedprioritering, sier Melby.

Hun er spesielt glad for at regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning nå skal strammes inn, samtidig som det slås fast at alle skoler skal ha god nok tilgang på spesialpedagogisk kompetanse. Innen 2025 skal alle skoler også ha tilgang lærerspesialist i begynneropplæring på 1.–4. trinn. Forskningen styrkes også, ved at det skal etableres et eget senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering.

Jeg har vært spesielt bekymret for elevene som trenger mest hjelp, fordi vi vet at halvparten av timene som gis med spesialundervisning, gis av lærere uten riktig kompetanse.

Guri Melby

Forsterket innsats i barnehagen

– Den tidlige innsatsen er avgjørende for å få elevene til å fullføre videregående, men den må starte før barna begynner på skolen, sier Melby.

– Gode og inkluderende barnehager bidrar til å utvikle språk, sosiale og motoriske ferdigheter som ruster dem for skolen og resten av livet. Venstre har de siste årene fått gjennomslag for at barn fra familier med dårlig råd får gå 20 timer gratis i barnehagen hver uke, fra de er to år.  Nå styrker vi det pedagogiske tilbudet i barnehagen, slik at hvert barn kan ses og løftes i enda større grad enn før, fortsetter hun.

I tidlig innsats-meldingen settes det mål om at 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere, og fra høsten 2020 opprettes det et videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk og fysisk-motorisk utvikling og aktivitet for barnehagelærere.

Bedre og billigere SFO

Venstre vil kjempe videre for at SFO etter skoletid skal bli helt gratis for barna som trenger det mest.

Guri Melby

Viktige Venstre-seire i regjeringsplattformen, er at det for første gang skal settes nasjonale krav til SFO/AKS gjennom utarbeidelsen av en rammeplan. I tillegg skal tilbudet bli billigere og gratis for dem som trenger det mest.

– En god SFO fungerer inkluderende, og er en viktig fellesskapsarena for barna våre. Samtidig er det altfor store variasjoner fra skole til skole og kommune til kommune. Det finnes ingen nasjonale krav til kvalitet, og heller ingen føringer på pris.

Melby er glad for at regjeringen tar tak i SFO-forskjellene, men mener vi ikke er helt i mål:

– Nå lanseres en ordning med redusert foreldrebetaling i SFO for dem med dårligst råd på 1. og 2. trinn. I tillegg får barn med særskilte behov gratis SFO fra 5.-7. klasse. Innføring av nasjonal rammeplan betyr at vi også løfter kvaliteten i innholdet. Dette er kjempeviktig for å inkludere flere i tilbudet,

og for å gjøre tilbudet bedre. Likevel er det viktig å understreke at pris er en hindring for deltakelse blant de aller fattigste, selv om den blir redusert. Venstre vil derfor kjempe videre for at SFO etter skoletid skal bli helt gratis for barna som trenger det mest.

Oversikt over de mest sentrale tiltakene i Tidlig innsats-meldinga

  • Gi alle skoler tilgang til lærerspesialist i begynneropplæring.
  • Plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart.
  • Stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
  • Få hjelpen nærmere barna – overføre ressurser fra det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) til et kompetanseløft for spesialpedagogisk hjelp i kommunene og fylkeskommunene.
  • Opprette et nytt senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering.
  • Oppfølgingsplikt for barne- og ungdomsskoler til å følge opp elever med høyt fravær.
  • Bedre samarbeid mellom ungdomsskole og videregående skole.
  • Redusert foreldrebetaling i SFO for lavinntektsfamilier og gratis SFO for barn med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn.
  • Innføre en nasjonal rammeplan for SFO.
  • Forsøk med fleksibel skolestart.

Lenke til Tidlig innsats-meldinga