Mandag kom Oda Weider-Krog med følgende oppfordring i Dagsavisen: «Søstre, ut i gatene!» Jeg lot meg fenge av overskriften, og lurte på hva det gjaldt. Hvilken nasjonal eller internasjonal kvinnesak manglet vår oppmerksomhet, hvilken urettferdighet ville hun rette opp? Dessverre var det mer et angrep på likestilling enn et forsvar for den.
Weider-Krog mener den nye, tredelte foreldrepermisjonen tvinger mødre ut i arbeid kort tid etter fødsel. At det å gi far én uke mer øremerket permisjon enn det han hadde før kvotene ble redusert i 2013 – er å frata mor rett til tid med barnet.
Tredelt foreldrepermisjon var et Venstre-gjennomslag da vi gikk inn i regjering. Den ivaretar barnet, som får være hjemme med sine nærmeste omsorgspersoner i ett år etter fødsel. Men også mor og far – på lik linje. De får én tredel av permisjonen hver, og så kan den siste tredelen fordeles slik familien selv ønsker. Nettopp fordi familier er ulike, og ordningen derfor må være fleksibel.
Venstre-tema: Gode støtteordninger for barnefamilier
For liberale Venstre-sjeler handler tredelingen først og fremst om å sikre foreldre like rettigheter. Utgangspunktet er veldig bra. En Unicef-rapport fra i sommer slår fast at Norge er ett av verdens tre mest familievennlige land, basert på foreldrepermisjonsregler og barnehagedekning. At barn får være hjemme med mor og far et helt år etter fødsel, og at staten kompenserer foreldrene for dette med full lønn, er rausere enn nesten noen andre ordninger, noen steder i verden.
Utgangspunktet er altså ikke at det er synd på mor, men at en god ordning kan bli enda bedre. Venstre mener det er rimelig at et så raust velferdsgode som foreldrepermisjonen er, også bør bygge opp under viktige verdier, som likestilling.
Norge har et svært kjønnsdelt samfunn, og det er viktig at vi ikke reproduserer normer og rollemodeller som gir menn og kvinner ulik frihet og ulike muligheter hjemme og på jobb. Kvinner tjener mindre, jobber mer deltid og har færre toppverv enn menn. På hjemmebane er det fortsatt slik at de fleste kvinner tar sin kvote av foreldrepermisjonen, og hele fellesperioden. Far tar bare tar ut sin kvote, verken mer eller mindre. Da pappapermen ble redusert før Venstre gikk i regjering, tok fedre ut færre permisjonsdager med barna sine.
Selv om pappa skal få lov til å være pappa, skal også mor ha en raus foreldrepermisjon, hvor hun får restituert seg etter fødsel, knyttet seg til barnet og tid og ro til å amme. Det får hun fortsatt med dagens ordning.
Likestilling er et problem i toppen av arbeidslivet og politikken. Det er stort sett menn rundt bordet der makta ligger og beslutninger fattes. Men det er bare et symptom. Skal vi klare å snu den utviklingen må vi starte hjemme, ikke i styrerommet. Mor må også få lov til å gå på jobb, og far må også få lov til å ta permisjon – uten at det anses som et ran fra hun som har født. Det kommer først og fremst barnet til gode.
Guri Melby
Stortingsrepresentant for Venstre
(Dette innlegget er et tilsvar til “Søstre, ut i gatene!“, av Oda Weider-Krog i Dagsavisen 27/1-2020)