Samlokalisering av hjemmetjenesten og omsorgsboligene vil bidra til effektivisering i tjenesten. Basen for hjemmebaserte tjenester vil ligge i umiddelbar nærhet til et stort antall boliger med kommunale tjenester. I tillegg trenger enheten nye lokaler.
Hjemmebaserte tjenester har, – og vil ha størst vekst både med tanke på brukere, kompetanse, velferdsteknologi og økonomi.
– Øksnes Venstre vil selge kommunal grunn for så å utdele utbytte fra havnekassen for å finansiere Elvelund 2.
Eiendommene Øksnes havnevesen disponerer er sentrale og ligger i havna på Myre, i Alsvåg og på Stø. Det ble tatt takst av eiendommene i 2018, og de ble verdsatt til kr.214 mill.
Vi snakker om store verdier som nå kaster lite av seg – bare et par millioner i form av festeinntekter pr. år. Dette er sløsing med offentlige ressurser som vi kunne utnyttet bedre.
Det er offentlige kaier i alle havnene. Kaiene er ikke med i taksten og ikke salgbar siden de er finansiert med offentlige tilskudd. Men kaiene er med på å løfte verdien på bak-arealene.
Stortinget vedtok i fjor ny havne- og farvannslov som åpner for utdeling av utbytte fra den kommunale havnevirksomheten.
Visse forutsetninger må derfor være oppfylt før utbytte kan tas ut. Det skal bl.a. holdes tilbake midler til å ivareta forsvarlig drift, vedlikehold og utvikling av havnevirksomheten.
– Øksnes havnevesen er bunnsolid.
– Justert for taksten er godt over 200 millioner i det kommunale selskapet egenkapital. Salg av tomter for eksempelvis 20 – 30 millioner, vil ikke rokkere nevneverdig ved soliditeten i Øksnes kommunes havnevesen.
– Sikring av Elvelund 2 og hjemmetjenesten er viktigere enn hvem som eier kommunal grunn!
Et gjentagende argument som benyttes til fordel for å bortfeste til næringsdrivende, er at kommunen har god påvirkningsmulighet dersom kommunens bedrifter ser det som aktuelt å selge virksomheten, eller når leietakere går konkurs.
Kommunen har derimot et velegnet verktøy for å ivareta offentlige interesser i form av reguleringsplaner. Kommunen styrer arealbruken gjennom slike planer, noe som alle må forholde seg til.
Loven legger til rette for gode medvirkningsprosesser når det lages reguleringsplaner, slik at både naboer og offentlige instanser blir hørt.
I en reguleringsplan bestemmer kommunestyret grad av utnytting, utforming og estetiske krav. De setter også vilkår for vår bruk av arealene, bygninger og anlegg, eller forbud mot former for bruk.
Det står ikke den enkelte bedrift fritt å selge til andre formål enn det området er regulert til, og kommunen har ikke bedre styring med arealbruken ved bortfeste enn med reguleringsplaner.
Vi har muligheter til å få finansiert Elvelund 2 – det står bare på den politiske viljen.