Av Ole Andreas Lilloe-Olsen, gruppeleder for Venstre i Viken
Vi har allerede tre forvaltningsnivåer, og ingen politikere med litt fartstid har tatt til orde for å fjerne det. Problemet er heller at dette tredje forvaltningsnivået er i vekst, og at det vokser utenfor politisk styring og kontroll. Vi får stadig nye etater, direktorater og såkalte statlige foretak, og at alle disse vesenene synes å leve sine egne liv. De foretar sin egen organisering og inndeling i regioner, de sender sine dekreter og beskjeder nedover til kommunene uten samhandling eller koordinering.
NAV har sin organisering, Statsfullmektigen (Fylkesmannen) har sin, Vegvesenet sin, NVE sin, Mattilsynet sin, IMDi, UDI, Kriminalomsorgen, Bufetat og Kriminalomsorgen har sine, likeså Helseforetakene og Statped. Og slik kunne jeg bare fortsatt med SNO, kirken, HV og en rekke andre.
Utfordringen er at ingen av disse regionene styres under innflytelse av noe som helst demokratisk regionalt organ. Budstikka klager over at fylkesråden for fylkesveger i Viken er skogbruker fra Krødsherad. Men han er valgt, Budstikka. Hvis vi er misfornøyde med den jobben han gjør kan vi bytte ham ut i valg om tre år. Ville det vært bedre med en eller annen ansatt i nærmest uoppsigelig stilling? Det er nemlig alternativet.
Venstre vil tvert i mot legge flest mulig av disse statlige regionale oppgavene inn under de demokratisk valgte fylkene. Da kunne vi fått en mye bedre ressursbruk og mindre, ikke mer byråkrati. Da kunne vi samordnet, da kunne vi prioritert mellom oppgavene.
Det er ikke snakk om å ta oppgaver fra kommunene. Det er snakk om å frata egenrådige statlige regionale organer uten annen demokratisk styring og kontroll enn Stortingets overfladiske blikk, den makt de har og underlegge dem regional folkevalgt styring og kontroll.
Viken har for øvrig ikke vedtatt endelig inntaksordning for videregående skole. Det skal vi gjøre 17.september. Foreløpig har vi en blanding av de tre gamle fylkenes ulike ordninger. Den nye ordningen blir forhåpentligvis basert på et friest mulig skolevalg, men slik at ingen skal måtte reise veldig langt for å gå på skole. Blir det ikke slik, kan alle som er misfornøyd med den ordningen vi får, stemme Venstre ved neste valg.
Innlegget stod på trykk i Budstikka 1. september 2020