Underlaget til Ordføreren i fusjonssaken har store utfordringer

Arve Nesthorne

Underlaget til Ordføreren i fusjonssaken har store utfordringer.

Min kortversjon etter å ha lest underlaget fra Rønning og Brøtan er:

Om man skal slå sammen 2 selskaper, så kan man ikke se på en del av sin virksomhet og sammenligne med tilsvarende del i det andre selskapet. Man må se på verdien av hele selskapet.

Alle selskaper har forskjellig miks av eiendeler.

Ett tenkt tilfelle er at 2 entreprenører skal fusjoneres. Da kan man f.eks. ikke sammenligne verdier på sine gravemaskiner med verdien på gravemaskinene i det andre selskapet. Det er fordi at selskap A har bare gravemaskiner, fordi de leier inn lastebiler når de trenger dem. Selskap B har gravemaskiner og nok kapasitet på lastebiler for seg selv + at de kjører pukk for ett pukkverk. Under forutsetning av at alt annet er likt, så vil alle forstå at selskap B ikke vil aksepterer at man skal se bort fra verdien i lastebilene.

Man kan jo undres på hvorfor noen har jobbet på denne måten. Gjelder det egentlig noe annet?

Trygve og Sigmund Brøtan har funnet ut dette, etter mye arbeid. De har brutt ned tall underlaget, kontrollert og analysere notatet fra Pål Rønning. Dette notatet fra Pål Rønning har skapt usikkerhet rundt AFRY (tidligere Pöyry) sine beregninger. Jeg har forsøkt å finne ut om dette lå til grunn for Ordførerens påstander, men så langt har han nektet å bekrefte eller avkrefte. Burde ikke slik informasjon vært lagt frem for kommunestyret.

Her er noen av de feil som Pål Rønning har gjort.

  1. Det må bli feil om du ikke ser på totalverdien av selskap som man skal fusjonere. Dvs man kan ikke bruke noe som er 70% av den totale bokførte verdien i ett selskap å sammenligne med noe som er 57% av den totale verdien i den andre selskapet. Det er faktisk ikke mulig å slå i sammen kun deler av ett selskap med deler av ett annet selskap.
  2. Man har sammenlignet verdien av nett i Pöyry sin undersøkelse med nettkapital fra regnskapene. Dvs at man sammenligner epler med pærer.
  3. Man har ment at markedsverdi er de “riktige” verdiene for selskapene. Dette blir feil, når man har startet med å sammenligne forskjellige slik det er påpekt i punkt 1.
  4. Det er lagt til grunn nettleien for år 2018. Dette til tross for at tallene legges frem den 6.2.2020. da er jo tallene for både 2019 og 2020 kjent. Kan det være fordi at Flesberg Elektrisitetsverk reduserte nettleien med 13,71 øre i 2019?

Det er også flere forhold som Trygve og Sigmund Brøtan beskriver i sitt brev til Styret i Flesberg Elektrisitetsverk. Les hele oppstillingen fra dem her.

Her kan du lese notatet til Pål Rønning.

Følge skriv her

Vurderinger her

Vedlegg her

Det begynner å bli en rød tråd i det hele nå. Mer om dette vil følge i tiden som kommer. Kort oppsummert så kan det se ut som at noen bevist har ønsket å skape tvil for å få folk over på sin side.