Raymond Johansen provoserer meg!
Byrådsleder Raymond Johansen kritiserer Regjeringen etter framleggingen av statsbudsjettet og etterlyser større kompensasjon for corona-tiltak. Han truer med at dersom det ikke kommer mer penger, vil det gå utover tiltak til barn og unge, eldre og syke. Litt senere står skolebyråd Inga Marte Thorkildsen fram i VG og klager over manglende midler til skolen. Og sier dette vil gå ut over elevene. Begge deler provoserer meg veldig.
Byrådets politikk går nemlig allerede ut over både unge og eldre i byen!
Bydelene i Oslo får i neste års budsjett et kutt på 146,8 millioner kroner, og kuttene skal øke til 865 millioner i 2024. Administrasjonen og de folkevalgte i Bydel Nordstrand har i de siste ukene brukt store ressurser på å undersøke hvor vi kan kutte i våre budsjetter for 2021. Det samme har trolig alle de andre bydelene i Oslo
Det varierer hva bydelene nå må kutte i, men jeg kan garantere at det går ut over byens befolkning. Kanskje til og med de som trenger det aller mest.
Heksejakt mot private tjenesteytere
Og hvorfor blir jeg så provosert? Jo, jeg blir provosert fordi byrådet i sitt budsjett har satt av 103,2 millioner kroner på å kjøpe tilbake velfungerende private sykehjem innen 2023! Manglerudhjemmet og St. Hanshaugen omsorgssenter skal overføres til henholdsvis kommunal og ideell drift.
Byrådet bruker også penger på å kjøpe private barnehager for å overta driften av dem selv.
Dette gjøres på et tidspunkt der hele landet må spare, det deles ut redningspakker på alle kanter. Men byrådet i Oslo mener tydeligvis at dette er riktig tidspunkt å ri ideologiske kjepphester.
Det er ingen faglige grunner til at byrådet vil bruke penger på dette.
De private scorer best!
Sykehjemmene drives godt, de som bor der har det bra, de pårørende er fornøyde og de som jobber der har trygge, gode jobber å gå til.
Oslo kommunes egne målinger i 2016 og 2018 viser det samme. Fra Aftenposten 7. september i 2019 kan vi lese følgende:
Kvaliteten på pleien, som ernæring, forekomsten av fall og infeksjoner er så godt som likt hos de private og kommunale. For noen år tilbake var det derimot de private som skåret best.
Men når pasientene eller de pårørende blir spurt hvor fornøyde de er med tilbudet, havner de kommunale hjemmene sist, de kommersielle private som nest best og de ideelle på topp.
I år har det kommet nye avsløringer. Nettavisen skrev i slutten av juni i år at det var dobbelt så mange dødsfall på kommunale som private sykehjem.
De siste par ukene har det kommet to nye varsler mot kommunale enheter i Oslo. En omsorgsbolig har fått kritikk etter at en ansatt jobbet alene i 9 dager i strekk og ansatte på Madserudhjemmet klager over dårlig arbeidsmiljø og trakassering i tillegg til at de føler seg presset til å gå på jobb selv med symptomer på korona.
Innovasjon hos de private
Det var et av de private sykehjemmene i byen som startet med å bygge pub og butikk og brukte både arbeidstid og fritid på å lage bedre tilbud til sine beboere. Nå kommer flere kommunale institusjoner etter.
Det kan se ut som om det er de private som er kreative og som dytter de kommunale til å også prestere bedre. En god blanding og en viss konkurranse og ikke minst en god blanding av tanker og ideer og driftsmåter fører til at alle presterer bedre.
Bruk heller pengene på bydelene!
Statsbudsjettet og byrådets budsjett beviser at vi ikke har uendelig med penger å bruke. Man må på et tidspunkt begynne å kutte i offentlige utgifter. Da er ikke slik symbolpolitikk stedet der begrensede midler skal brukes.
Stopp rekommunaliseringen av velfungerende private sykehjem og la private igjen drive barnehager. Fokuser på kvaliteten som leveres og tilbudet som gis, heller enn hvem som utfører jobben!
Det er bra for byen, det er bra for brukerne og det er bra for økonomien.
Catrine Fladsrud Vold
Lokalpolitiker for Venstre
Bydel Nordstrand
Leserinnlegget ble publisert hos Nordstrands Blad 9. oktober 2020