Kronikk: Mamma se! En gullstein!

Foto: Stavanger kommune

Sitatet er hentet fra et av min datters utallige gledesutbrudd over enda en vakker skatt som dukket opp på stranden, eller i veikanten, eller i sandhaugen. Etter forslag fra Venstre tar Stavanger nå nye grep for en spennende arkitekturpolitikk.

PUBLISERT: DAGSAVISEN RA, 21. FEBRUAR 2021

Hege Benedicte Blom Stene (V), varamedlem utvalg for by og samfunnsutvikling

Samme sitat kan sikkert hentes fram fra de fleste familiers minnebøker; Barnets naturlige undring og glede over det vakre. En fascinasjon over det som skiller seg ut blant alt det andre. Med tegneblokk og fargeblyanter gir barnet seg i kast med hus og himmel, blomster og biler, og menneskene de kjenner. Fargerike tegninger, så fine de bare klarer å få dem.

Vi har det i oss. Vi kjenner det igjen i synsinntrykket fra Fargegata. Hus og bygninger som gjør noe med oss, bare fordi de ikke er grå. Farger som inviterer oss inn i gata, bare fordi de er mange og forskjellige. En gullstein midt i byen.

Stavanger har en helt unik bebyggelse. Vi har Europas største sammenhengende trehusbebyggelse, Trehusbyen med over 8000 trehus, bygd over lang tid, fra ca 1800 og fram til 2. verdenskrig. Hus med forskjellige uttrykk og stilarter. Spredt rundt i trehusbebyggelsen har vi også vakkert utsmykkede murhus, vi bygger høyt og vi bygger lavt, og alt dette til sammen gir oss den byen vi bor i.

Den enkelte stil- og tidsepoke har hatt sin egen fargepalett. Utvalget av farger var lenge snevert, men sammen skapte disse ofte sarte og naturlige fargene en tydelig identitet.

I dag har vi tusenvis av farger å velge mellom. Og gater flest skal ikke være like sprelske som Fargegata. Men det betyr heller ikke at alle hus rundt omkring oss må være så like som mulig. Det finnes fortsatt flere valg enn grått og hvitt. Samtidig er det er ofte vanskelig å våge. Noen kjenner på hensynet til naboer. Noen kjenner de mangler kunnskap. Og noen er vel glad de får malt i det hele tatt.

God fargesetting er ikke alltid lett, og da er det bra med en godt faglig utarbeidet plan til støtte. I Stavanger finner vi topp fagkompetanse hos byantikvaren. De kjenner byen, området der vi bor, historien og kulturen. Andre byer har utarbeidet sin egen fargeveileder som kan gi inspirasjon og innsikt. Når vi vet at hvit som husfarge ikke var utbredt og vanlig før etter 1920, så er den historiske linjen vanskelig å spore i dagens Stavanger. Fargene er i ferd med å forsvinne helt.

Vi må gjøre det enkelt å velge. Sånn at vi skal bli fornøyde. De fleste av oss vil jo trives der vi bor. Også når vi ser ut vinduet.

I Utvalg for by- og samfunnsutvikling 21 januar, fremmet Venstre en interpellasjon angående arkitektur og fargevalg, hvor vi foreslo at Stavanger etablerer en fargeveileder for bygninger, som gir råd om god fargesetting og fargebruk.

Både arkitektur og fargevalg er grunnleggende elementer i god byutvikling. I flere år har vi derimot sett en tendens til mer ensretting i fargebruk både i Norge og i Stavanger. Gråtoner på hus og bygningsfasader har mange steder erstattet den tidligere varierte fargesettingen. Det gjelder både i så vel bysentra som i nye og gamle boligområder. Det er derimot grunn til å tro at mer variasjon i fargebruk skaper bedre by- og bomiljøer.

Venstre mener derfor det vil være svært bra om Stavanger kommune, i samarbeid med gode fagmiljøer, utarbeider en veileder i fargebruk. Den kan være til hjelp både for utbyggere og innbyggere, samtidig som den vil tjene som et godt verktøy for kommunens reguleringsplanarbeid.

Venstres interpellasjon fikk solid tverrpolitisk støtte og nå vil arbeidet med fargeveiledning bli fulgt opp i forbindelse med utarbeidelsen av den nye kommuneplanen, og etter hvert blir en del av arkitekturpolitikken for Stavanger.

Mange med meg har stor glede av å vandre gatelangs i Stavanger bare for å se på hus. Og hvis du starter i gamle Stavanger eller i ABC-kvartalet kan du følge historien og framveksten av nye stilepoker på din vei ut av byen. Hus som har stått der sammen i århundrer. Hus med mennesker og hus med liv. De hviler på hverandre og gir oss Trehusbyen. Nå har mange av dem hatt en liten pause fra den historiske fargepaletten. På tide å ta den fram igjen nå. Og hvem vet? Kanskje dukker det opp en skatt i nabolaget? – Mamma se! En gullstein!