Distriktspolitisk utvalgs endringsforslag til stortingsvalgprogrammet

Alfred Bjørlo
-Målet for utvalet har vore å sikre at vi får eit stortingsvalprogram med ein tydeleg, praktisk god politikk som utviklar både småsamfunn, storbyar og distriktsbyar, og der målet ikkje nødvendigvis må vere vekst, men det gode liv både i byen og på bygda, seier leiar i Venstres Distriktspolitiske utval, Alfred Bjørlo.

Venstres distriktspolitiske utvalg har sendt inn flere forslag til endringer i stortingsvalgprogrammet for 2021-25. Utvalgets mål har vært å bidra til et program som gjør det attraktivt å bosette seg i hele landet, f.eks ved å bygge flere ladestasjoner for elbiler i distrikts-Norge, bidra til full bredbåndsdekning/5G, og et desentralisert utdanningstilbud. Samtidig har utvalget sendt inn flere forslag for å gjøre et godt landbrukskapittel enda bedre.


-Målet for utvalet har vore å sikre at vi får eit stortingsvalprogram med ein tydeleg, praktisk god politikk som utviklar både småsamfunn, storbyar og distriktsbyar, og der målet ikkje nødvendigvis må vere vekst, men det gode liv både i byen og på bygda, seier leiar i Venstres Distriktspolitiske utval, Alfred Bjørlo. Utvalet står samla bak alle framlegga som no er levert inn.

Forslagene blir behandlet av landsstyret på sitt møte 19. – 20. mars, før landsmøtet vedtar det endelige stortingsvalgprogrammet helga 23. – 25. april.

Endringsforslag

Elbil

Linje 213 – tillegg

For å sikre at elbil blir et fullgodt alternativ over hele landet, vil Venstre bygge ut flere ladestasjoner i distrikts-Norge.

Jernbane

Linje 226-227 – endring

Vi vil satse sterkere på jernbanen, for å flytte mer godstransport fra veg til bane og å få raskere og bedre jernbaneløsninger for passasjertransport som knytter bo- og arbeidsregioner sammen.

Linje 232 – tillegg

Vi vil også jobbe for effektive jernbaneløsninger i norske bo- og arbeidsregioner.

Fly

Linje 260-261 – endring (1. setning)
Vi vil opprettholde flytilbudet og sikre ikke-kommersielle ruter med lavere priser enn i dag gjennom offentlige rutekjøp der det ikke finnes gode alternativ til fly.

Boligpolitikk for distriktene

Linje 303 – tillegg
Det trengs en ny og forsterket boligpolitikk for distrikts-Norge. Mange boliger i distriktene står tomme, samtidig som det mange steder er mangel på tilgjengelige og attraktive boliger. Venstre vil gi Husbanken en sterkere rolle for å sikre planmessig utbygging av boliger i distriktene, og prøve ut ordninger med skattefritak for utleie av boliger i distrikts-kommuner for å skape et mer dynamisk boligmarked.

Mineralnæring

Linje 355 – nytt avsnitt

Norge sitter på store verdier i form av mineralforekomster. Vi må bevare en betydelig norsk eierandel i vår bergindustri, inkludert industrimineraler, metalliske malmer og energimineraler. Mineralutvinning kan gi utfordringer med støy, støv, vibrasjoner, avrenning og tungmetaller, som må hensyntas før utvinning kan skje. Det må sikres at grunneiers rettigheter ivaretas og at fremtidig mineralutvinning bidrar til lokale arbeidsplasser.

Vin i butikk

Linje 375 – dissens
Distriktspolitisk utvalg støtter dissensen om å stryke orda «og vin» på linje 375.

Landbruk

Linje 404 – tillegg

Bonden blir en viktig medspiller for å nå utslippsmålene.

Linje 407-408 – endring

.. mindre kjøtt basert på importert fôr. Vi vil støtte tiltak for å redusere kjøttforbruket, men samtidig sørge for at hele dyret blir utnyttet og minst mulig går til spille. Vi vil at forbrukerinformasjonen om kosthold skal legge mer vekt på helse, kvalitet og mattradisjon, spesielt overfor barn og unge. Norsk landbruk er av landene som bruker minst antibiotika i verden, vi vil støtte tiltak som fortsatt fremmer trygt og bærekraftig norsk landbruk.

Linje 421-423 – endring

Norge har stort potensial for dyrking av planteprotein til menneskemat og nytt fôr som alternativ til soya. Vi er positive til økte forsøk med belgfrukter og insekter som proteinkilder.

Linje 428 – endring

GMO endres til «forskning og ny teknologi»

Linje 437 – tillegg

Reindrifta er en viktig kulturbærer i det samiske samfunn, med tradisjoner og levesett som blir holdt i hevd slik det alltid har blitt gjort i generasjoner. Respekt for det samiske, er også å vise forståelse og komme med løsninger for de utfordringer reindrifta opplever med økende tap til rovvilt. Vi må ha en balansert rovviltforvaltning, som har som målsetting å unngå dyrelidelser samtidig som vi holder oppe en bærekraftig rovviltstamme. Vi vil at reindrift og samisk kultur skal vektlegges sterkt i alle relevante utbyggingssaker.

Linje 438 – tillegg

Ønsker egen kapitteloverskrift for dyrevelferd: “Bedre dyrevelferd”

Linje 441-442 – endring

Dyr har en egenverdi, og vi er opptatt av en best mulig dyrevelferd. Vi har vært forkjempere for et dyrepoliti og vil at dyrepoliti skal være tilgjengelig i hele landet.

Linje 443-444 – strykning

stryke dyrevelferdsmerking

Linje 445-447 – endring

Økte midler til veiledning og bedre tilsyn må til for at kravene til dyrevelferd overholdes. Venstre vil bruke insentiver for at best mulig dyrevelferd skal lønne seg. Vi vil styrke dyrevelferden i landbruket. Derfor vil vi og øke tilsynet og sette strengere krav for inne- og uteareal.

Linje 452-453 – strykning

om egg fra burhøner

Fiskeri

Linje 474 – tillegg etter langs kysten
Derfor er det viktig å videreføre og videreutvikle føringstilskuddet.

Desentralisert utdanning

Linje 613 – endring
Vi vil at alle skal ha mulighet til å ta utdanning, og denne muligheten skal vare livet ut og så langt som mulig uavhengig av hvor du bor.

Linje 620-622 – endring
Vi vil legge til rette for at flere kan ta videreutdanning og få kunnskapspåfyll gjennom et langt arbeidsliv. Flere desentraliserte utdanningstilbud på alle nivå er helt sentralt for å lykkes med å utvikle kunnskap, næringsutvikling og gode liv over hele landet. Vi vil også gi småbedrifter skattefradrag for å finansiere videreutdanning for bedriftens ansatte.

Fødetilbud

Linje 829-830 – endring
Fødsels- og barselomsorgen må sikres over hele landet. Det må utdannes flere jordmødre og gynekologer, og fødende må sikres medisinsk oppfølging under transport til fødeavdelingen. Avstand og reisetid må vektlegges sterkere i organiseringen av fødetilbud i distrikts-Norge.

Lokaldemokrati

Linje 1284-1287 – endring

Frihet, innflytelse og engasjement på lokalt nivå betinger reell mulighet til påvirkning. Det er i dag ikke samsvar mellom det ansvar kommunene er pålagt og de reelle politiske påvirkningsmuligheter lokaldemokratiet har. Vi vil gi lokaldemokratiet et reelt handlingsrom. Som en del av det lokalpolitiske handlingsrom, vil vi at kommunene fortsatt skal ha frihet til å innhente egne inntekter gjennom eiendomsskatt og gjennom kommunal adgang til bruk av grunnrente.

Linje 1287 – tillegg

Kommuner som er vertskommuner for mineralutvinning bør gis anledning til å kreve mineralavgift på ressursene som tas ut.

Statlige arbeidsplasser

Linje 1294-1295 – endring

Nye statlige arbeidsplasser bør som hovedregel legges utenfor Oslo-området.

Linje 1295 – tillegg

Det særegne og forskjellene mellom storbyer og distriktsbyer, og småsamfunnene seg imellom må utvikles. Målet må ikke nødvendigvis være vekst – men det gode liv i byen og på bygda.

Linje 1295 – tillegg

Det bør legges til rette for at statlig ansatte som ønsker å flytte fra større byer til distriktene og jobber med ikke-stedbundne oppgaver, kan få jobbe desentralisert (flytterett til egen jobb).

Bredbånd/mobil

Linje 1356-1362 – endring

Hverdagen er digital. For at folk skal ha friheten til å bestemme hvor de skal bosette seg, ta utdanning og arbeide, må vi sikre full digital utbygging (bredbånd) i hele landet innen 2025 og rask utbygging av 5G-nett over hele landet. Å nå målet om full bredbåndsdekning innen 2025 vil kreve betydelig økt statlig finansering av fiberutbygging i distriktene i neste stortingsperiode.