Kronikk: Læringsglede, kreativitet og nytenkning

pensumbok
Foto: freeimages.com

For å ruste oss for å løse fremtidens utfordringer vil Venstre ha en skole som fremmer mangfold og kreativitet. En skole som fremmer nytenkning og læringsglede. Hvordan svarer den nye læreplanen på dette?

AV: KOLBEIN HAAKON LUNDE (V), LEKTOR OG VARAMEDLEM TIL STAVANGER KOMMUNESTYRE

PUBLISERT: DAGSAVISEN RA, 22. MARS 2021

Som lærer ser jeg mye bra i den nye læreplanen som er innført i skolen. I planen ser jeg et ønske om å skape en ny entusiasme og glede omkring læring og kunnskap. Det er helt sikkert noen som ikke deler min begeistring, men jeg er positiv og ser nye muligheter. Det er utrolig kjekt å være lærer med alle de spennende opplevelsene det innebærer.

Den nye planen sier: ”Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling.” Dette gjør lærerhjertet glad.

Den nye læreplanen sier videre: “Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet. Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling. Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål.”

Vi i Venstre vil jobbe for at kreative, praktiske og estetiske fag skal få større plass i skolen. Flere valgfag kan være med å bidra til dette. Valgfag gir elevene mer frihet i hverdagen og vil gjøre skolen litt mindre teoretisk.

Mange elever opplever dessverre at ungdomsskolen dreier seg mest om karakterer og vurderinger. Læring og kunnskap kan fort komme i skyggen av det opplevde karakterjaget i skolen. Læring handler om mer enn det å vurdere elevene, selv om karakterer for mange er en god metode for å kunne måle fremgang og kompetanse i læringsprosessen.

Noen ganger lar jeg elevene mine jobbe med et læringsoppdrag uten vurdering. Det er fascinerende å observere læringslysten som drivkraft, når karakterjaget er lagt bort. Karakterer gir ikke alltid hele bildet av hvor en elev står faglig. Derfor vil vi i Venstre begrense bruken av karakterer som underveisvurdering. Den bør hovedsakelig gis på andre måter. Sluttkompetansen må imidlertid uttrykkes gjennom karakter.

Vi kan søke tilbake i historien for å forstå hvor viktig kunnskap og kreativitet har vært for oss mennesker. For over to tusen år siden hadde Grekerne en søken etter kunnskap og forståelse som har gitt oss matematiske formler, inspirerende kunst og imponerende arkitektur. Opplysningstiden på 1700-tallet skapte kreativitet i kunst og musikk, som åpnet dørene til nye ideer og tenkemåter, nye oppdagelser og etter hvert nye oppfinnelser.

Den nye læreplanen åpner for en ny opplysningstid i skolen. Den sier: ”Barn og unge er nysgjerrige og ønsker å oppdage og skape. I opplæringen skal elevene få rike muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring. Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på. Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter.”

Skolen skal ikke bare hjelpe elevene til å finne fasitsvar, men hjelpe elevene til å finne nye og kreative måter å tenke på som kan løse de mange nye utfordringene de vil møte i fremtiden. Klimautfordringene, sykdommer, matmangel og mangel på rent vann er noen eksempler på områder hvor vi må tenke nytt.

Da USA’s president John F. Kennedy uttalte at de skulle på månen i løpet av 10 år var det ingen som hadde fasitsvar på hvordan. Dette skapte et behov for nytenkning og kreativitet i den amerikanske skolen. På 1970-tallet bodde jeg selv i California, fordi faren min blant annet jobbet for NASA. Der var jeg heldig og hadde mange gode, engasjerte lærere, både da jeg gikk på Junior High School (ungdomsskole) og High School (videregående). California, blant annet med teknologibedriftene i Silicon Valley, er fortsatt ledende i det å finne opp nye og spennende nyvinninger. Elbilene fra Tesla er kanskje et av de meste kjente eksemplene.

Det er ikke umulig at vi i Stavangerområdet kunne skape en norsk utgave av Silicon Valley som gir rom for gründere til å utvikle nye bærekraftige arbeidsplasser. For å kunne nå et slikt mål vil Venstre ha en skole som fremmer nytenkning og læringsglede som dermed vil gi oss nye muligheter til å løse fremtidens utfordringer. Venstre vil at det skal være et stort rom for nye ideer og nye undervisningsmetoder i skolen, som igjen er med å åpne for nye, spennende og bærekraftige nyskapninger i samfunnet. Venstre vil ha flere gründere og vil derfor legge til rette for dette gjennom en skole som fremmer mangfold og kreativitet.