Satsing på en avdeling i Bodø kan ikke gå på bekostning av dagens museum

Tromsø har nå fått en mulighet med en byvekstavtale som vi ikke kan si nei til, sier Morten Skandfer., Venstre

Av Morten Skandfer, Tromsø Venstre
(Opprinnelig publisert på iTromso.no)

Jeg har fulgt med på Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) i mange år, som publikumer og i de siste årene som lokalpolitiker. Museet har hovedsete i Tromsø og skal formidle visuell kunst i landsdelen. Og museet har formidlet visuell kunst av, for og i Nord-Norge, også med utstillinger som har vært vist i en store verden og tatt hjem flere priser.

Museet har vært lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette har skjedd i en oppbygging over tre tiår, i alltid for trange lokaler, med for dårlig magasin til den voksende samlingen. Gradvis har staben vokst og kompetanse blitt bygget. Mye gjenstår. Jeg merket meg at da hele museets faste utstillinger ble tatt ned i 2017 og erstattet midlertidig med et pop-up samisk samtidsmuseum førte det til nysgjerrige reaksjoner og nye priser. Det var friskt, nyskapende og viktig. Det var et innlegg til spørsmålet «hva er et kunstmuseum i dette århundret?».

Mye av denne forvandlingen til et aktivt, skiftende og utadrettet museum må tilskrives daværende direktør. For vel et år siden ble han avsatt. Jeg skal ikke gå inn på den saken, som nylig har versert for retten. Jeg bare konstaterer at status ett år etter avskjeden er stort gjennomtrekk i styret, stor uro ved museet, tap av nøkkelpersoner i staben, redusert omdømme og utstillinger som trekkes. Særlig er det skapt stor usikkerhet rundt museets forpliktelser til formidling av samisk kunst.

Engasjementet er stort. Det er et engasjement for museet som vi ikke har sett i like stor grad før, og strengt tatt burde hatt før. Engasjementet må opp av skyttergravene og være en drivende kraft. Men nå er museet i en svært sårbar situasjon. Bevilgningene til drift er små i forhold til behovet. Museet trenger å komme på et nytt spor mot vekst og utvikling, behovene er mange og har vokst over flere tiår. Derfor er det gledelig at museumsmeldinga signaliserer ambisjoner for en satsing på utstillingsarealer og magasin ved NNKM i Tromsø.

Jeg forutsetter at museets søknader om dette blir vurdert positivt i lys av denne museumsmeldinga. Jeg har ambisjoner på dette museets vegne. Hvis museum og magasin skal samlokaliseres er det aktuelt med en ny plassering. I Tromsø sentrum jobbes det med en omdanning av det østre Mack-kvartalet til et kompleks med nytt konserthus og musikkonservatorium, rett ved kunstakademiet. Det kunne vært en spennende ny samlokalisering for kunstmuseet. Kombinasjonen ville vært sterk og gitt mange muligheter på tvers av undervisning, forskning og formidling; et kulturkompleks av rang. Mulighetsvinduet finnes nå.

Så viser det seg at det har vært vel så stor interesse for NNKM fra Bodø og Nordland, der man har behov for å fylle prosjektet Europeisk Kulturhovedstad 2024 med et innhold av visuell kunst. Så behov og ønske ble formulert for vel ett år siden og nå er det allerede nevnt som en likestilt ambisjon i museumsmeldinga. Er det godt konsekvensutredet på regionalt nivå? Jeg vet ikke om det er styrevedtak på det engang. Men fort har det gått, og lokalet i Bodø er bestemt, med større areal enn museets hovedsete, kan vi lese.

Jeg har tidligere støttet prosjektet Europeisk Kulturhovedstad og mener det er behov for et godt visningssted for visuell kunst i Nordland og for samiske samlinger, gjerne som avdelinger av NNKM i Tromsø. Men da må det først satses og utvikles på dette kunstfaglige tyngdepunktet, med arealer, stab og drift. Det er selve fundamentet. Jeg ser muligheter for det i museumsmeldinga. Og forutsetter at en satsing på en avdeling i Bodø ikke går på bekostning av dagens museum og dets nødvendige utvikling.

Noe annet ville være å snike i køa og rigge ned et eksisterende tilbud for å bygge opp et annet sted. Vi har jo sett det før. Jeg tror det er en reell fare for at det kan skje. Og da vil reaksjonene være sterke, dagens storm rundt NNKM vil fortone seg som en bris. Og tilliten vi trenger i nord for å bygge et sterkere kulturtilbud vil da være svekket. På den annen side: Det gode samarbeidet med Arktisk Filharmoni viser hva som kan vinnes sammen. Støtten nordfra til Kulturhuset Stormen i Bodø gjengjeldes nå med støtteerklæring fra Nordland fylke til nytt konserthus i Tromsø.

Løsningen nå for den visuelle kunsten i nord er å følge opp museumsmeldinga med bevilgninger som sikrer bedre lokaler, magasin og drift for NNKM og de samiske samlinger samt et visningssted i Bodø som ikke går på bekostning av museets hovedsete i Tromsø. I den rekkefølgen. En slik satsing vil bringe formidlingen av visuell kunst i nord opp på et nivå mer likt det andre landsdeler har. Vi krever altså ikke mye, men at satsingen skjer vel begrunnet og i riktig rekkefølge.

Sterke signaler om satsing gjennom bevilgninger vil bidra til å styrke rekrutteringen av gode fagfolk, men det er mye arbeid som gjenstår før museet er utenfor fare. Vi er mange som følger med og håper på gode kunstopplevelser på NNKM i tiden fremover.