Husleie kan være preget av usikkerhet og lite stabilitet, og alt for få leietakere opplever at boligen er et hjem. Forbrukerrådet mener at loven må revideres og bli en reell forbrukerlov. En konfliktsituasjon mellom leietager og utleier blir raskt et asymmetrisk maktforhold, der utleier er den sterke parten. Fagdirektør Olav Kasland i Forbrukerrådet mener at en revidert lov må ha som formål å verne om den svake parten, dvs leietager. Om leietager tar opp med utleier at leiligheten ikke er er i god nok stand, eller leietager ser at det kan være problem med brannvern, så kan stemningen bli dårlig.
En reklamasjon eller konflikt i et utleie/leieforhold er ikke det samme som ved ordinær handel, hvor kunden er beskyttet av forbrukerloven. Ved reklamasjon på en handelsvare, løses konflikt etter lov, og kjøper er ikke avhengig av å ha et godt eller hyggelig forhold til selger etter at en reklamasjon er oppgjort.
Å ha et bosted er en menneskerett, men fordi økonomiske forhold kan være et problem for noen leietagere, kan disse ikke kjøpe egen bolig, men blir henvist til å leie. På den måten kommer de i et avhengighetsforhold til utleier, og har samtidig dårlig rettsvern. Man kan bli sagt opp uten å ha noe annet sted å bo, eller en konflikt kan gjøre det uholdbart å bli boende. Om man har signert f.eks. en treårs leieavtale, vil man være bundet til å betale leietiden ut, selv om man ikke kan bo i leiligheten.
Venstre mener at det er på tide med en ny revisjon av loven fra 1996, en revisjon som som bør ende i en ny Husleielov som gir et trygt marked for forbrukerne,