Hvert år havner mer enn 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen. Nå strammer Venstre og regjeringen inn. Nytt regelverk vil redusere forurensningen med over 90 prosent. Mikroplast og gummigranulat fra kunstgressbaner er den nest største kilden til at mikroplast spres i naturen. Nå har Venstre og regjeringen vedtatt en forskrift med en rekke krav som hindrer denne forurensningen.
Blant de viktigste tiltakene er krav til fysiske barrierer rundt banen, krav til snørydding og behandling av snø som inneholder granulat, samt tiltak for å hindre at spillere og dommere sprer granulat når de forlater banen. Eieren av banen skal dessuten vurdere om det går an å bruke erstatningsmateriale, og gjøre det, der det er mulig.
Gummigranulat er små, svarte plastkuler, vanligvis lagd av gamle bildekk, som blir benyttet som fyllmasse for plastgress på kunstgressbaner. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og regjeringen har nå tatt et stort skritt for å redusere en av de største kildene vi har til mikroplastforurensning. Samtidig innføres overgangsordninger som skal gjøre det enklere for kommunene og idrettslagene som eier disse banene, å gjennomføre tiltak.
For Kristiansand Venstre har det vært viktig å ha fokus på at flommen av plast ut i naturen stopper. Det var derfor en viktig seier i forrige bystyreperiode å få flertall i bystyret for at det ikke skulle bygges flere kunstgressbaner med gymmigranulat som innfyll. I denne bystyreperioden er imidlertid flertallet endret, og nå tillater en igjen å etablere denne type baner. Derfor er det viktig at det nå raskest mulig legges til rette for at Kristiansand kommune kan følge opp kravene i den nye forskriften.
Også i andre kommuner har Venstre tatt initiativ for å redusere forurensningen fra kunstgressbaner. Agder Venstres førstekandidat til Stortinget, Ingvild Thorsvik, har tidligere fått gjennomslag i bystyret for forbud mot bruk av gummigranulat i Mandal.
For å gjøre det lettere for eierne av kunstgressbanene å gjennomføre tiltakene, vil for eksempel de mest kostnadskrevende tiltakene først tre i kraft når banene skal rehabiliteres. Det samme gjelder for baner som har fått byggetillatelse etter plan- og bygningsloven før reglene trer i kraft. Forskriften trer i kraft 1. juli.
Også i EU ser de på ulike tiltak for å redusere bruken av gummigranulat. Men prosessen, der forbud mot granulat har vært et av forslagene, kan ta lang tid og resultatet er usikkert. Derfor har Venstre vært opptatt av at en skal ta grep for å få redusert denne typen plastforurensning i Norge.
Det er positivt at EU ser på de uheldige sidene ved å benytte mikroplast, for eksempel gummigranulat. Når Norge nå går foran, kan de erfaringene vi får bidra inn i et eventuelt framtidig EU-regelverk.
Petter Benestad, medlem av kulturutvalget for Venstre