Arveavgiften og eventyret om den røde lille høna

Vi skammer oss ikke over at vi har fjernet urettferdige skatter som arveavgiften, som rammet både vanlige folk og bedrifter hardt. Kun arbeidsplasser og verdiskaping bekjemper fattigdom, ikke rasering av familiebedrifter som går i arv.

Det er ikke gitt at det finnes penger på bok til å betale arveavgifta. Da må det selges aksjer eller andre eiendeler for å dekke regninga. Gjeninnføring av arveavgift vil effektivt kunne forhindre at veldrevne selskap drives videre som familieselskap.

SV har tydeligvis troa på at det blir færre fattige med færre rike. SV vil ramme storkapitalen, men rammer paradoksalt nok distriktsnæringene og småbedriftene.

Publisert av Øksnes Venstre

Jørn Martinussen, 5. kandidat til stortingsvalget for Nordland Venstre

SV og eventyret om den røde lille høna

Ofte er det slik at de som ikke har bidratt til verdiskapingen vil ha hånd om verdiene som skapes. Mange kjenner eventyret om den lille røde høna måtte gjøre alt arbeidet i huset på gården. Eventyret illustrerer på en god måte akkurat dette:

En dag den lille røde høna trippet og vippet omkring ute på tunet og lette etter en feit meitemark til middag, kom hun over et hvetekorn. Da fikk hun en idé.

Hvem vil plante dette hvetekornet? ropte hun. Ikke jeg, gryntet grisen. Ikke jeg, kvekket anda. Ikke jeg, malte katten. Ikke jeg kunngjorde SV. Da gjør jeg det, sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det.

Hvetekornet begynte å spire, og vokste og vokste til det var høyt og gyllent og modent.

Hvem vil skjære hveten? ropte den lille røde høna. Ikke jeg gryntet grisen. Ikke jeg, kvekket anda. Ikke jeg, malte katten. Ikke jeg kunngjorde SV. Da gjør jeg det, sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det.

Snart var hveten ferdig til å males til mel.

Hvem vil bære hveten til mølla? ropte den lille røde høna. Ikke jeg, gryntet grisen. Ikke jeg, kvekket anda. Ikke jeg, malte katten. Ikke jeg kunngjorde SV. Nei vel, da gjør jeg det, sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det.

Da hveten kom tilbake fra mølla, var det en liten sekk med fint hvetemel.

Hvem vil bake brød av melet? ropte den lille røde høna. Ikke jeg, gryntet grisen. Ikke jeg, kvekket anda. Ikke jeg, malte katten. Ikke jeg kunngjorde SV. Da gjør jeg det, sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det.

Snart kunne den lille røde høna ta det herligste, sprøeste hvetebrød ut av ovnen.

Og så ropte hun: Hvem vil spise hvetebrødet jeg har laget? Det vil jeg, gryntet grisen. Det vil jeg, kvekket anda, og padlet ut av andedammen. Det vil jeg, malte katten. Det vil jeg kunngjorde SV

Noen skal yte, og noen skal nyte og høste godene av andre sitt slit. Dette kan bli realitetene dersom SV får innflytelse etter årets valg.