Forrige uke kunne vi lese den ufattelig triste historien om vesle Artin. En liten gutt som hadde livet foran seg, og familien hans som hadde brukt alt det de eide for å ta barna ut på en lang og farefull reise til noe som forhåpentligvis skulle være bedre. Det gjør man bare hvis man hvis man ikke noe annet valg.
Den 20. juni er den internasjonale dagen for mennesker på flukt. Det er en dag for ettertanke, og for bevisstgjøring om alle historiene vi aldri hører. Bak hvert barn på flukt er det en historie om en desperat families kamp for overlevelse. Det er ingen som utsetter barna sine for risikoen ved en farefull flukt, dersom de tror de har et reelt alternativ.
Venstre tror på like rettigheter for alle mennesker. Likevel har vi en del vei igjen før mennesker på flukt har et rettsvern som faktisk ivaretar menneskerettighetene deres.
Barn er spesielt sårbare, og barn på flukt har et særskilt behov for beskyttelse. Det er grunnen til at vi alltid skal sette barnas beste først i asylsaker mv. I dag får ikke enslige asylbarn over 15 år omsorg fra barnevernet, slik andre barn i Norge får når de er i behov for det. Dette ble heller ikke endret i den nye barnevernloven. Venstre mener at barnevernet skal ta over ansvaret for disse sårbare barna. Disse barna kan også risikere at de kun får et midlertidig opphold og må reise fra Norge når de fyller 18. Dette er fullstendig uholdbart.
Barn skal ikke betale prisen for foreldrenes handlinger, og asylbarn som har vært lenge i Norge, bør få bli i landet – selv om foreldrene, som var i en desperat situasjon på asylintervjuet, skulle ha oppgitt feil informasjon. Det bekymrer meg at barns beste ikke alltid blir tatt hensyn til i utvisningssaker. Slik som i saken til Mustafa Hasan, som skal møte UNE i retten denne uken.
FNs barnekonvensjon, som Norge har inkorporert i lovverket, har for lengst feiret sin 40- årsdag. I konvensjonen er det et eget punkt om barns rett til utdanning. Dette gjelder alle barn, også barn på flukt og barn med uavklart oppholdsstats. Flyktningbarn i Norge bør ha lik rett til barnehage, grunnskole og videregående utdanning som andre barn i Norge, og det må bli enklere for barn å bli gjenforent med familiene sine.
Mye må bli bedre, og det kreves bedre og mer internasjonalt samarbeid og større vilje og ansvarlighet blant de mest ressurssterke landene til å ville ta imot og hjelpe flyktninger og asylsøkere. Vi må jobbe for at Norge lever opp til forpliktelsene nedfelt i Flyktningkonvensjonen og Verdenserklæringen om menneskerettigheter, og vi må jobbe for å sikre flyktninger og asylsøkere de grunnleggende rettigheter og friheter som er borttatt fra dem som følge av konflikt og krig. Spesielt må vi sikre rettighetene til barn på flukt.