Uttalelse: Mer praksis i studietiden

Studenter praksis
Venstre mener at flere studenter skal få tilbud om praksisplass som en integrert del av studieløpet., Foto: iStock

Alt for mange studenter opplever at de ikke har kunnskap om hvordan deres kompetanse kan anvendes i arbeidslivet. Lite eller ingen praksis gjennom utdanningsløpet resulterer i at mange nyutdannede fra høyskoler og universiteter ikke har den erfaringen arbeidsgivere ser etter. Det er dessuten en kostnad for samfunnet om gapet mellom utdanning og arbeidsliv blir for stort. Venstre mener derfor at flere studenter skal få tilbud om praksisplass som en integrert del av studieløpet.

Gjennom et utdanningsløp tilegner studenter seg kompetanse av stor verdi for samfunnet. Problemet er at det kan være et stort sprik mellom teorien på studiet i forhold til arbeidslivet.

Klarer man ikke å sette ord på sin kompetanse, går arbeidsmarkedet glipp av verdifulle kandidater. Oppleves det som vanskelig å få relevant arbeid, blir det også vanskeligere for studenter å holde på motivasjonen, og ta kloke fagvalg underveis i utdanningsløpet. I en tid hvor store omveltninger som klimautfordringer og hurtig digitalisering preger arbeidsliv og samfunn, er det viktigere enn noen gang at studenter kan tilegne seg erfaring gjennom studieløpet.

Kandidatundersøkelsen (NIFU) viser at erfaring er det viktigste for arbeidsgivere ved ansettelse av nyutdannede. Slik det er i dag må de fleste studenter skaffe seg relevant arbeidserfaring ved siden av studiet for å stille sterkere på arbeidsmarkedet. Dette kan føre til at studieprogresjonen blir vanskeligere å holde. Tilbud om praksis hos relevante arbeidsgivere som en del av utdanningsløpet vil kunne svare på denne utfordringen. Mer praksis på høyskoler og universiteter vil styrke både fremtidige arbeidstakere og arbeidsgivere som kan dra nytte av nyvunnet kunnskap.

Økt praksis gjennom utdanningen fordrer gode avtaler mellom høyere utdanningsinstitusjoner og ulike aktører i arbeidslivet. I eksempelvis Nederland og Tyskland har de høstet gode erfaringer med slike samarbeid, og en stor andel av studieprogrammene har praksis som et fast element. Finansieringen skjer gjennom et offentlig-privat samarbeid, og lignende modell finnes også på enkelte norske universiteter. For eksempel har de samfunnsvitenskapelige masterprogrammene ved Universitetet i Agder og Oslo og ved bachelorprogrammet i Bergen allerede praksisavtaler.

Behovet for praksisplasser og utforming av disse vil variere stort mellom ulike studieprogram. Enkelte program har allerede tilbud om praksisplasser, men ikke nok til alle studenter som ønsker det. Andre utdanningsprogrammer har ikke tilbud om praksisplasser. Studenter må sikres tilbud om praksisplass, samtidig som institusjonene og studieprogrammene må ha frihet i utformingen av praksistilbudene med tanke på varighet, innhold, studiepoeng og lignende. Slik kan både høyere utdanningsinstitusjoner, studenter og arbeidslivet dra mest mulig nytte av praksisordninger.

Venstre vil:

  • legge til rette for flere praksisavtaler ved høyere utdanningsinstitusjoner.
  • sikre praksisplasser til alle studenter som har krav på det.
  • opprette 200 nye LIS1-plasser
  • at alle studenter på sikt får tilbud om praksisplass som en integrert del av utdanningen.
  • jobbe for at arbeidslivsrelevansmeldingen følges opp.

Uttalelse vedtatt av Venstres landsstyre 21. juni 2021