Kronikk: Kjekt å være lærer

De siste to årene har nok blitt litt mer utfordrende for både elevene, foreldrene og lærerne. Foto: Taylor Wilcox, Unsplash

Da jeg var student, jobbet jeg som teppelegger. Jeg husker at da vi kom inn i et hus så var ofte det gamle teppet både slitt og skittent, og måtte rives opp og fjernes før nytt teppe kom på plass. Etter en lang dag ble det ferdig. Før vi gikk hjem stod vi alltid i døråpningen og kjente hvor fornøyd vi var med det arbeidet vi hadde gjort. Vi kunne se resultatet av arbeidet med en gang, og det gav en god, oppløftende følelse av måloppnåelse.

Kronikk av: Kolbein Haakon Lunde (V), lektor og vararepresentant for Venstre i Stavanger kommunestyre

Publisert: DAGSAVISEN RA, 24.01.2022

Som lærer kan det dessverre gå år før du får samme opplevelse av å se resultatene. Det er desto mer kjekt å treffe igjen tidligere elever etter mange år. Møtet blir ofte en stor oppmuntring og inspirasjon til å fortsette i lærergjerningen. De spør gjerne hvordan det går med de lærerne de hadde, og de deler kanskje noen gode minner fra tiden på ungdomsskolen.

For noen år siden delte vi ut karakterbøker før juleferien og før sommerferien. Jeg pleide å skrive en liten hilsen til hver elev i karakterboken. Et år hadde jeg litt dårlig tid og delte ut karakterene uten denne julehilsenen. En elev kom bort til meg og virket litt trist. Han sa at jeg hadde glemt å skrive en julehilsen til ham. Det viste seg at nesten alle elevene i klassen ønsket at jeg skulle skrive en julehilsen i karakterboken. Den opplevelsen gjorde meg enda mer klar over hvor stor betydning en lærer kan ha for den enkelte eleven.

Gode relasjoner er viktige. Jeg husker da minsten min var 2 år og vi fikk besøk av en tidligere elev med sin to år gamle unge. Det var gått noen år siden han var ferdig på Kannik, men det virket som at han bare plutselig var blitt voksen med egen familie og barn. Livets gang kan være en fin reise.

Vi hadde innsamlingsaksjon på Kannik og jeg sa uten å tenke at jeg ville farge håret rødt hvis min klasse fikk inn mest penger til Hei Verden. Klassen satte i gang et formidabelt opplegg med loppemarked og hårklipp i tillegg til bøsseinnsamling. Klassen vant. Et par dager senere hadde elevene kjøpt hårfarge og tatt med seg Stavanger Aftenblad. Det ble bilde i avisen, to måneder med knall-oransje hår, og styrket relasjon til elevene. En senere utfordring ga meg grønt hår.

En god lærerkollega brukte også en sånn utfordring til å motivere elevene til en innsamlingsaksjon. Han skulle bake en kake til hver elev hvis de samlet inn mest. Det ble rekordinnsamling, og 30 formkaker. Han bakte kaker til elevene hvert år i 15 år, og gjorde det med glede. Slike utfordringer er med å bygge gode relasjoner i en klasse. Lærere er heldigvis forskjellige, og alle må finne sin stil i møte med elevene.

Karakterer er nok noe som er krevende for enhver lærer. Jeg er ikke imot karakterer, men jeg ser av og til at karakterer kan være i veien for læring. Det er viktig å måle elevene, men målingen må ikke bli målet. God læring varer livet ut, mens karakterene ikke nødvendigvis beholder den verdien de en gang hadde. Det er mange viktige egenskaper hos elevene som vi dessverre ikke vurderer med karakterer. Omsorgsfulle, støttende, pliktoppfyllende og hjelpsomme elever burde gjerne fått en attest for disse viktige egenskapene.

De siste to årene har nok blitt litt mer utfordrende for både elevene, foreldrene og lærerne. Veksling mellom, rødt, gult og grønt nivå i måten å undervise på. Og hjemmeundervisning. Digital undervisning har både positive og negative aspekter. Det kan fort bli upersonlig og gjerne litt kjedelig. Men det kan også oppleves positivt når det er små grupper i digitale møter hvor alle føler at de blir sett og hørt. Jeg er imponert over de mange gode løsninger og spennende oppgaver som har blitt laget for å vekke elevenes lærelyst gjennom disse to korona-årene.

Mange kjekke og kunnskapsrike kolleger gjør at skolehverdagen blir bra for elevene. Det å kunne samarbeide og hjelpe hverandre er utrolig verdifullt i en travel hverdag. De siste to årene har virkelig vist samfunnet hvor viktig læreryrket er, enten i barnehagen, småskolen, ungdomsskolen eller videregående. Vi bør være takknemlige for at vi i Norge har så mange kompetente og kunnskapsrike lærere, og verdsette arbeidet de gjør.

Lærere er forskjellig og stemmer forskjellig. Venstre ble et enkelt valg for meg. Jeg vil ha både kompetanse og erfaring, ikke enten eller. Da jeg jobbet i avis for mange år siden, var kompetanseheving en viktig del av jobben. Både elektrikeren og rørleggeren må oppdateres og få opplæring i nye regler og ny teknologi, en allmennlege må ha kompetansepåfyll hvert 5. år. På samme måte bør lærere få kompetansepåfyll ved jevne mellomrom. Erfaring er bra, men kan fort gå ut på dato i vår digitale verden. Politikerne må trø til slik at lærere får kompetansepåfyll i den stadig skiftende skolehverdagen. Venstre har på Stortinget og i regjering de siste årene fått til en god satsing på lærerne og bygget opp gode muligheter for kompetansepåfyll. Jeg håper at den nye regjeringen vil videreføre satsingen på lærerne.

Til slutt. Har du en lærer som har betydd mye for deg? Send dem en hilsen. Gjerne en blomst eller en flaske vin. Dette vil helt sikkert være med å oppmuntre og inspirere læreren etter disse årene med utfordrende koronatiltak.