Uttalelse: Mer grønn energi!

Havvind vindmølle
Havvind er en del av framtidas energimiks., Foto: iStock

Verden trenger mer ren og fornybar energi raskt. Skal vi lykkes med å nå FNs klimamål må utslippene halveres fra 1990-nivå innen 2030, og vi må bli et nullutslippssamfunn innen 2050. Det krever at vi kutter utslipp i alle sektorer og omstiller samfunnet raskt, og det forutsetter et omfattende internasjonalt samarbeid.

Vedtatt av Venstres landsstyre 22. april 2022.

Når fossil energi skal fases ut må alle fornybare og ikke-fossile energikilder sees i sammenheng og være en del av energimiksen for framtida.

På̊ tross av mye vannkraft er omtrent halvparten av Norges totale energiforbruk i dag fossilt. For å kutte klimagassutslipp må̊ all fossil energi erstattes av fornybar energi, eller fanges med teknologi for karbonfangst- og lagring. Vi har store uutnyttede fornybare ressurser i Norge. Vi har vindkraft på̊ land og til havs, biomasse og solenergi. Disse fornybarnæringene skal erstatte fossilt brensel i industri og transport. Da trenger vi både sentralisert kraftproduksjon i form av kraftverk og desentralisert, distribuert fornybar energiproduksjon som f. eks solceller på tak. For at enda flere skal montere solceller på takene må støtten fra Enova økes betydelig

For å kutte klimagassutslipp må̊ all fossil energi erstattes av fornybar energi, eller fanges med teknologi for karbonfangst- og lagring.

Norge har naturgitte fortrinn til både å dekke behovet for fornybar energi her hjemme, men også̊ bidra med fornybar energi til andre land i Europa.

Bedre utnyttelse av kraften

Utenlandskabler sikrer mer effektiv utnyttelse av kraften, styrker forsyningssikkerheten og bidrar til å kutte utslipp i landene vi handler kraft med, men medfører prissmitte fra områder med gjennomsnittlig høyere priser enn i Norge. I hvert enkelt tilfelle bør priseffekten vurderes opp mot forsyningssikkerhet, redusert nettleie og muligheten for utslippskutt, og forbrukere og næringsliv bør skjermes for ekstreme variasjoner i strømpris. Venstre vil også øke den fornybare energiproduksjonen, styrke overføringskapasiteten og fjerne flaskehalser i strømnettet. Slik legger vi til rette for flere industrietableringer og et mer effektivt nasjonalt nett.

Utenlandskabler sikrer mer effektiv utnyttelse av kraften, styrker forsyningssikkerheten og bidrar til å kutte utslipp

For å realisere industriplaner og gjennomføre elektrifiseringen av samfunnet kommer Norge til å trenge nye fornybare energikilder. Havvind vil være en energikilde av økende viktighet i årene fremover, men krever at tempoet i tildeling av nye arealer økes og at havvindparker kan kobles på det europeiske kraftnettet der det er nødvendig for lønnsomhet i prosjektene. Hittil har regjeringen redusert ambisjonene for havvind i Sørlige Nordsjø II, når ambisjonene heller bør skrus opp. For at tempoet skal økes må også kartleggingen av mulige konflikter med miljøverdier og fiskeri prioriteres, og det nødvendig at det umiddelbart settes i gang et bredt forskning- og utviklingarbeid for å kartlegge hvordan havvind kan sameksistere med fiskeri og naturverdier.

Flere fornybare energikilder

I tillegg til havvind, er det viktig å tilrettelegge for andre fornybare energikilder i langt større skala enn i dag. Sol er en viktig energikilde som gir minimale fotavtrykk, og som kan gi stor energigevinst. Det er avgjørende at vi også̊ lykkes med stabil kraftproduksjon når solen ikke skinner og det ikke blåser, ellers blir det vanskelig å få til de grønne løsningene. Norsk vannkraft har en viktig rolle i dette, og både batteriløsninger, hydrogen og kjernekraft vil kunne bidra til det internasjonalt. Norge er fortsatt i en unik situasjon med vår utslippsfrie regulerbare vannkraft, en stabil kraftkilde som kan supplere væravhengig kraft fra bla. vind og sol, og har et av verdens grønneste energimikser.

Kravet om raske globale kutt i utslipp av klimagasser gjør at kjernekraft bør fortsette å spille en viktig rolle i kraftmiksen både i Europa og globalt

Kjernekraft utgjør i dag en betydelig produksjon av elektrisitet i det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Kravet om raske globale kutt i utslipp av klimagasser gjør at kjernekraft bør fortsette å spille en viktig rolle i kraftmiksen både i Europa og globalt, og bør ikke fases ut før det er tilstrekkelig fornybar energi i kraftmarkedene til å gjennomføre nødvendige utslippskutt.

Norge har levert nukleær spisskompetanse til verdenssamfunnet gjennom Institutt for Energiteknikk i mange tiår. Reaktorene i Halden og på̊ Kjeller er nå̊ lagt ned og det pågår en omfattende prosess for dekommisjonering av det radioaktive avfallet fra disse reaktorene. Det vil være dyrt og krevende å reetablere forskningsmiljøer på kjernekraft i Norge. Likevel kan det være behov for å utrede hva det vil kreve av ressurser og om det er realistisk for Norge å bidra i utviklingen av kjernekraft internasjonalt for å redusere globale klimagassutslipp.

Venstre vil:

  • Utrede hver enkelt overføringskabels effekt på forsyningssikkerhet, pris og utslippskutt på kort og lang sikt før det gis tillatelser til nye kabler.
  • Forenkle regelverk for installasjon av solenergi, og tillate at kommuner stiller krav om lokal energiproduksjon i nye prosjekter.
  • Øke støtten til installasjon av solceller betydelig
  • Øke tempoet i tildelingen av nye arealer for havvind, og umiddelbart gjennomføre en bred kartlegging av miljøverdier og eksisterende næringsinteresser for å unngå konflikter og tilrettelegge for sameksistens.
  • Gå inn for hybridkabler ved utbygging av havvind på norsk sokkel.
  • Styrke overføringskapasiteten og fjerne flaskehalser i strømnettet
  • Utrede Norges mulighet til å bidra til den globale utviklingen av kjernekraft
  • Satse på produksjon av blått og grønt hydrogen og rakst etablere verdikjeder for å ta i bruk hydrogen i Norge.