En god skole er en kjernesak for Venstre, og for oss handler denne saken om hvordan vi kan bruke de ressursene vi faktisk har i skolen på en bedre måte og på en måte som gagner elevene våre og lærerne våre – hvordan vi kan sikre at vi også i fremtiden har en god skole i Frogn.
Dette er en vanskelig sak, og en sak ingen politiker ønsker seg – i Venstre skulle vi gjerne vært den foruten.
I 2011 hadde vi 1831 barn i Frognskolen. I 2021 hadde vi 1698 barn. Dersom vi forholder oss til SSB`s høyalternativ, som tar hensyn til kommunens planlagte utbygginger og som man skal være svært optimistisk på vegne av kommunen for å bruke som sannsynlig rettesnor, vil vi ha 1346 barn i kommunen i 2030 og 1556 i 2040.
Vi får 115 000 kroner pr. barn for å drive frognskolen. Det betyr at i 2011 hadde vi 15,3 mill mer å drive skolen for enn vi hadde i 2021. I 2030 vil vi, dersom SSBs høyalternativ slår til, få ca. 40,5 millioner kr. mindre enn vi har i dag.
Skolene i kommunen beskriver dagens situasjon som svært presset ressursmessig.
Utdanningsforbundet konkluderer i sin uttalelse med at de «håper på at man nå lander på et vedtak slik at man kan gå videre i saken. Dagens situasjon i skole og barnehage er ikke bærekraftig, og det er på tide at det settes inn tiltak slik at man kan bygge en skole og barnehagestruktur for framtiden.»
Vi hører flere si at det vil ha store konsekvenser for skolen og for elevene å endre kommunens skolestruktur. Vi er sikre på at det å ikke gjøre endringer vil ha enda større konsekvenser, både på kort sikt og lang sikt. Det er smertefulle prosesser å ta tak i å endre skolestruktur, men å stikke hodet i sanden, å sitte stille i båten og se an hvordan dette går, er etter vår mening å gjøre skolen – lærere, elever og andre som jobber i skolen – en stor bjørnetjeneste. Det er også å la være å gjøre det vi skal som kommunens styre – nemlig å styre, også når det er vondt og vanskelig.
Vi må jobbe for det beste, men planlegge for det verste, ellers gjør vi ikke jobben vår.
Og vi planlegger for det beste, ved at vi vedtar store utbyggingsplaner som gjør det mulig å oppføre et stort antall nye boliger i kommunen. Men vi vet ikke hva fremtiden bringer, vi vet ikke hvor mange boliger som bygges, hvor mange barn som flytter til kommunen, vi vet ikke hvordan verden vil se ut.
Det etterspørres fra flere bedre utredninger og undersøkelser for å dokumentere at kommunen faktisk sparer penger på å legge ned en barneskole eller slå sammen kommunens ungdomsskoler, men vi i Venstre synes ikke dette er så veldig vanskelig. Dersom man f. eks. i en bedrift eier og driver 5 hoteller beliggende i samme kommune, men over tid knapt har gjester til å fylle 4 av dem, vil enhver fornuftig bedriftseier legge ned driften på et av hotellene og konsentrere seg om de 4 som kan drives bedriftsøkonomisk forsvarlig. Det er ikke annerledes for en kommune. Også vi har bare de pengene vi har, vi har ikke et oljefond.
Høyre og Frp foreslår nå kutt i spesialundervisning som et sted å rasjonalisere skoledriften. Vi registrerer at Høyre ikke ville kutte dette i sitt budsjett før jul, og det er fint at også dere nå har kommet frem til at det anbefales fra faglig hold å redusere spesialundervisningen betraktelig. Men: Det hjelper ikke på budsjettet at Høyre og Frp nå ønsker å kutte dette – det er allerede kuttet.
Høyre trekker frem at de er imot lærernormen som et eksempel på mulige innsparinger – Lærernormen er foreslått av Solbergregjeringen, vedtatt på Stortinget, og ikke noe vi kan styre i Frogn. Den eneste måte å komme bedre ut av lærernormen på er å ha større skoler.
Høyre hevdet i HOK i på tirsdag at vi driver dyrt i Frogn, og at det er mye penger å spare som kan brukes på skole. Det er riktig at vi drev dyrt i forrige periode og perioden før det. Etter tre budsjetter med gjeldende styre driver vi ikke dyrt, vi driver nå på snitt med vår kostra-gruppe, altså sammenliknbare kommuner. Det er følgelig ikke mye penger å hente fra andre enheter i kommunen til økning av skolebudsjettet.
I 2030, om 8 år, mener flertallet bestående av Høyre, Frp og Sv at Frogn enten skal drive skolen ytterligere 40 mill. rimeligere enn vi gjør i dag, en skole som beskrives som allerede skåret til benet, eller ta 40 millioner fra andre enheter i kommunen for å bruke det på ineffektiv drift av kommunens skoler.
Høyre og SV sier foreldre og barn ønsker skoler nær seg. Som forelder vil jeg hevde at foreldre og barn heller vil ha en god skole enn mange skoler. Høyre, SV og Frp går i denne saken for kvantitet fremfor kvalitet.
Personlig er jeg glad for at mine barn nå er ferdige i Frognskolen, for med det vedtaket vi fikk på tirsdag i HOK, i Formannskapet på onsdag og trolig i kommunestyret på mandag, så er det èn vei for kvaliteten i Frognskolen, og det er nedover.
Når vi nå ikke vedtar en strukturendring skyver vi regningen for kommunestyrets manglende vilje til styring over på neste generasjon – på barna våre – som flertallet nå sier dere prioriterer ved å ikke endre skolestrukturen. Vi har i flere år lånt av fremtidige generasjoner ved å ikke drifte kommunen bærekraftig, og dere låner nå enda mer. Generasjonsregnskapet går ikke opp.
Skolestruktursaken er sannsynligvis død i denne omgang, men den vil presse seg frem igjen når situasjonen på skolene forverres ytterligere.
De partiene som ikke vil endre skolestrukturen må ta ansvar for det som kommer.