I dag feirer vi Norges grunnlov. Loven kan du lese i sin helhet her, eller ta en kikk på enkelte høydepunkter. På en så viktig dag, ønsker vi i Asker Venstre å presentere den litt nærmere. Den er delt inn i 6 kapitler, som omhandler henholdvis:
- Statsformen
- Den utøvende makt
- Den lovgivende makt
- Den dømmende makt
- Menneskerettigheter
- Alminnelige forskrifter
Vi i Venstre er stolte av å være Norges eldste parti. Men grunnloven var allerede 70 år gammel da Venstre ble grunnlagt i 1884. På de drøye 200 årene grunnloven har vært til, har den blitt endret flere ganger. Og det skal vi være glade for. Et av de mest kjente eksemplene på forbedringer av grunnloven er opphevingen av den såkalte jødeparagrafen i 1851. Her sto far og sønn Wergeland på hver sin side av historien: Far Nicolai var en av forkjemperne for å få bestemmelsen inn i grunnloven på Eidsvold i 1814, mens Henrik som kjent kjempet for opphevelse. Frem til 1851 sto det i § 2 at jøder var nektet adgang til Norge. Bakgrunnen var konspirasjonsteorier om at jøder undergravde statlig suverenitet ved hemmelige nettverk og å etterstrebe verdensherredømme ved økonomisk hegemoni. Dette er forestillinger som vi dessverre ser blir dyrket den dag i dag. Derfor er dagens grunnlov et viktig eksempel på demokratiets seier over usannheter og urettferdighet.
Selv om jødeparagrafen er en skamplett i vår moderne historie, måtte både munkeordener og jesuitter måtte vente til henholdsvis 1897 og 1956 før de fikk slippe lovlig inn i landet vårt. Dagens grunnlov er heller ikke helt uten bestemmelser som kan gjøre litt vondt å lese for de som mener at likhet for loven er absolutt. Ifølge § 37 skal de kongelige prinsessene og prinsene for sine personer ikke svare for andre enn kongen eller den han setter til dommer over dem. Kongen selv kan heller ikke lastes eller skyldes for noe ifølge § 5. Og selv om alle borgere er garantert fri religionsutøvelse, gjelder ikke dette kongen selv, som må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religionen, jf. § 4. Vi lar i alle tilfelle debatten om Norge skal være republikk eller ikke, ligge for denne gang.
I forbindelse med Covid-19-pandemien de siste årene, har noen protestert mot myndighetenes inngripende tiltak i demokratiets navn. Grunnlovens § 100 garanterer ytringsfrihet. Hva gjør vi når netthets fører til at færre ønsker å ytre seg i det offentlige rom? Vi i Venstre er opptatt av liberale verdier, og at den enkeltes frihet varer frem til den går ut over andres frihet. Hva om noen bruker demokratiets virkemidler til å redusere demokratiske rettigheter, slik vi har sett i Ungarn og Polen de siste årene? Dette er spørsmål uten enkle svar, og noe vi i Venstre jobber med hver eneste dag.
For å komme tilbake til dagens “hovedperson”, nemlig grunnloven vår, så har den faktisk en innebygget sikkerhetsventil mot nettopp misbruk. I lovens siste paragraf, § 121, står det som kjent at endringer kun kan gjøres etter at to påfølgende storting med 2/3 flertall har godkjent dem. Her kan det egne seg med et sitat, nemlig § 121 første ledd tredje setning:
“Ei slik endring må likevel aldri stri mot prinsippa i denne grunnlova, men berre gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må vere samde i ei slik endring.”
Om vi i Asker Venstre skal oppsummere grunnloven vår, så har vi følgende å si: den er klok, rettferdig, har fremdeles noen rariteter, men er slagkraftig og tøff. Gratulerer med dagen til folket i Norge og til vår kjære grunnlov!