Stortingets beskjed til regjeringen er klokkeklar – ambisjonene i energipolitikken må betydelig opp.
– Nå må regjeringen faktisk gjennomføre den politikken Stortinget ber dem om. Vi forventer at de følger opp vedtakene fra Stortinget, for så langt har de på ingen måte levert. De har tatt Norge bakover, svekket klimapolitikken, svekket virkemidlene for å nå klimamålet og de vil ikke forplikte seg til å lage planene som må til for at vi skal nå klimamålet i 2030, sier Ola Elvestuen, energipolitisk talsperson i Venstre.
Vi skulle ønske vi fikk til enda mer, men Stortingsbehandlingen har i alle fall gitt regjeringen en tydelig marsjordre om at de må øke ambisjonene for havvind, batterisatsningen, energisparing, solenergi, biogass og hydrogen. Nå er vi er avhengig av at regjeringen leverer på vedtakene. Så langt har de på ingen måte levert. De har senket ambisjonene og satsningen på en rekke områder.
Økte ambisjoner
Venstre og Stortinget leverer økte ambisjoner i behandlingen av Energimeldingen som avgis i dag, etter regjeringens svake tilleggsmelding. Stortingsbehandlingen har blant annet gitt regjeringen følgende føringer:
- Det skal stilles krav om delelektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile vindturbiner slik at vi kommer raskere i gang med havvindutbyggingen. Utlysning og tildeling av areal på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord skal skje i løpet av 2023 og utlysning for nye areal til havvind skal skje senest 2025.
- Stortinget ber regjeringen sørge for at endringene i plan- og bygningsloven for vindkraft kommer på plass så fort som mulig, og senest 1. januar 2023. Samtidig er det et tydelig flertall for at vindkraftutbygginger i fremtiden må sørge for betydelige lokale ringvirkninger, blant annet i form av inntekter til kommunene. Regjeringen bes vurdere potensialet for mer nærvind, mindre vindkraftanlegg i allerede industrialiserte områder som ikke gir naturinngrep.
- Det skal legges til rette for en økt satsning på batterier i Norge, blant annet ved at regjeringen bes legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon og resirkulering i Norge. Det skal også satses på batterispesifikke utdanningsløp i Norge.
Regjeringen bremser
Regjeringen setter seg fine mål og ambisjoner for klima, miljø og energi, men de viser ingen vilje til å gjennomføre det de faktisk sier. Det ser vi også i behandlingen av Energimeldingen, og dessverre er regjeringen en brems på flere avgjørende punkt, sier Elvestuen og viser til:
Oppsiktsvekkende nok vil ikke regjeringen lage en plan for hvordan man skal nå målet om 55 prosent utslippskutt innenlands innen 2030. De har altså satt seg et mål, eller en ambisjon, men de viser ingen vilje til å gjøre det som må til for å nå dette målet.
Regjeringen setter mål for havvindsatsningen innen 2040, men de vil ikke ha hyridkabler, som er avgjørende for at satsningen skal lykkes. De vil heller ikke sørge for forutsigbarhet ved jevnlig tildeling av 3GW areal årlig fra 2025. Når de attpåtil ikke vil bygge Ocean Space Center i Trondheim, som er viktig for satsningen på flytende havvind har de lite troverdighet når de snakker om havvindsatsningen.
Regjeringen snakker pent om solenergi, men de vil ikke sette mål for å øke solenergiproduksjonen, de vil heller ikke lage en plan for å få på plass mer solenergi.
Regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet fortsetter sin linje med «tut og kjør» for oljenæringen. De tar ikke innover seg EUs omstillingsprogram Fit-for-55 og REPowerEU, som vil gjøre Europa uavhengig av fossil i fremtiden. De tar heller ikke innover seg at G7-landene nå har blitt enige om å fase ut bruken av fossil energi innen 2035. Regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet vil ikke lage en plan som sørger at vi når målet om 50 prosent kutt i utslippene fra olje- og gassnæringen, sammenlignet med 2005-nivå. Dette på tross av at de har vedtatt at de er for dette målet. Skal vi nå 1,5-gradersmålet er vi nødt til å kutte fossil energibruk. Denne kampen fortsetter.
Tydelig marsjordre til regjeringen
Når man snakker om hydrogen får vi alltid en «høna og egget»-diskusjon, sier Ola Elvestuen.
Han mener det er ekstremt viktig at vi får på plass et nettverk av fyllestasjoner for hydrogen, slik at aktører i transportbransjen skal tørre å satse på hydrogen.
Derfor er det bra at det har kommet en tydelig beskjed fra Stortinget om at regjeringen må utrede hvordan man raskt kan få utviklet et landsdekkende nettverk av fyllestasjoner og knutepunkt for hydrogen i revidert budsjett for 2023.
–Vi skulle selvsagt helst sett at vårt forslag om at det må etableres 30 offentlig tilgjengelige fyllestasjoner for hydrogen innen 2026, men dette fikk dessverre ikke flertall, sier Elvestuen.
Regjeringen har ikke fulgt opp vedtaket om et obligatorisk takstfritak for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger. Det får de nå en helt tydelig marsjordre om å gjennomføre. Biogass skal også likestilles med hydrogen og elektrisitet i vedtatte og fremtidige planer, og Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av avansert flytende biodrivstoff og biogass i transportsektoren.
Vinterens strømkrise har aktualisert fokuset på energisparing. Stortinget understreker blant annet at vedtaket om 10 TWh reduksjon i energibruken i bygg må gjennomføres, og ber regjeringen gi NVE i oppdrag å rapportere årlig på status for måloppnåelse om energisparing i bygg.
– Vi skulle gjerne sett at det ble flertall for å fastsette et mål for energiproduksjon fra sol i Norge, samt at det lages en plan for å nå dette målet. Selv om dette ikke er på plass er det en rekke gode vedtak for solenergi i Stortingsbehandlingen av energimeldingen. Stortinget ber blant annet regjeringen utvide dagens plusskundeordning, at det må vurderes å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor eget areal, og at potensialet for solenergiproduksjon på landbruksareal og eksisterende infrastruktur må kartlegges, sier Elvestuen.