Entomologen og venstrepolitikeren Alfred Bjørlo

«Jeg er kanskje preget av å ha vært ordfører i en kommune der Venstre har vært det største partiet og vi har samarbeidet med Høyre og Arbeiderpartiet som mindre støtteparti – som jeg for så vidt mener er en veldig god måte å styre på.»

– Norge fortjener et stort, liberalt sentrumsparti. Det skal Venstre være. Jo fortere vi får det bildet inn i hodet, jo fortere kommer vi dit.

Alfred Bjørlo er kanskje den personen i Norge med størst tro på Venstre. Men så er han også vant med oppslutning på nesten 40 prosent i lokalvalg. Nå begynner han å føle seg hjemme på Stortinget også, og nekter å fire på ambisjonene. Her deler eks-superordføreren sine beste valgtips.

Alfred Bjørlo har endelig tid til en prat, etter å ha ligget på telefonen til journalistene om Venstres budsjettforslag i dagevis. Han har snakket om arbeidsgiveravgift, lakseskatt, forskningspenger og distriktsvennlige satsinger. Leserinnlegg er sendt ut langs hele norskekysten. Ryktet sier at han fikk beskjed om å «ta det litt rolig», slik at de andre representantene også fikk en sjanse.

Hei! Hvordan har du det akkurat nå?

– Nå har jeg det egentlig ganske fint. For nå er vi ferdige med hardkjøret med å få ferdig Venstres alternative statsbudsjett, på toppen av alt annet. Det har vært dag og natt de siste par ukene, med all verdens detaljer.

Hva har du gjort i dag, da?

– Jeg har fått tid til å trene i kjelleren på Stortinget, for første gang på en uke. Det er jeg veldig happy med. Og så har jeg fått tatt unna en del mailer og telefoner som har samlet seg opp, i kjent stil. Fått hørt på Guri [Melby, red. anm.] og Sveinung [red. anm.] grille statsministeren og fått han forbannet i Stortingets spørretime, som var veldig gøy. Og fått ferdig – eller egentlig nå bare fått begynt å jobbe med budsjett og slike «kjedelige greier».

For du er ikke ferdig?

Nei, jeg er jo egentlig ikke det. Det føles som om vi har nådd målstreken, men så er det bare en pause på drikkestasjonen underveis i maratonløpet. Vi har kanskje fem minutter, og så er det bare å beine på videre, sier han muntert.

Kaostendenser

Venstre har akkurat lagt fram sitt første «alternative statsbudsjett» siden før vi gikk i regjering. Men budsjetthøsten er langt fra over. Nå hyppige skrivefrister, komitédiskusjoner og debatter i Stortingssalen.

Nå har du vært her i over et år, så du vet hva som venter?

– Ja! Og det gjorde jeg ikke i fjor. Da forstod jeg absolutt ingenting, ler Bjørlo.

– Særlig de første par månedene var ekstremt forvirrende. Du blir bare kastet inn i et svært maskineri som raser av gårde. Det er så mange rare rutiner og ting på dette huset. Så i fjor høst var et kaos. På alle måter.

Er det ikke kaos lenger?

– Nei. Eller, njei. Eller jo. Litt kaos er det også. Men jeg har vent meg til å ha mange baller i lufta på én gang, på godt og vondt. Det høres kanskje litt ut som skryt, men det er ikke bare det. For det har noen dårlige sider ved seg også. Det å ikke klare å passe på at de ballene lander der de skal eller hvor de detter ned, fordi de bare blir vekk, for eksempel. Men dette var måten jeg trivdes å jobbe på som ordfører også. Å ta initiativ, være engasjert på bred front – stort og smått.

Pendlerlivet passer ikke for alle

Alfreds engasjement er muligens rekordbredt. Og strekker seg fortsatt helt til Stad, selv om han ikke får vært like mye hjemme.

I denne jobben må du jo være i Oslo minst tre dager i uka. Hvordan er det å være pendler, egentlig?

– Jeg er en av de Venstrefolkene som har en hemmelig fly-fetish. Jeg er veldig glad i å fly. Men situasjonen har endret seg i høst, for nå er begge barna mine studenter i Oslo. Kona mi har fått en jobb der hun også har base i her. Så nå har jeg liksom fått en ny hverdag hvor jeg kan leve litt også, selv om jeg er i hovedstaden. Og det har vært fint.

– Det er noe annet nå som ungene er store. Og det er grunnen til at jeg aldri har takket ja til å stå øverst på en Stortingsvalgliste før.

Så problemet med å rekruttere folk i enkelte livssituasjoner til politikken er reelt?

– I hvert fall for distriktsrepresentanter. Det tror jeg bare vi må innse. Jeg tror mange i en periode velger vekk det å stille til valg på Stortinget, fordi de har barn.

-maktstrukturene i Norge er preget av at mange med makt bor og har base i og rundt Oslo.

Alfred Bjørlo

Er det problem?

– Det er ikke så lett å gjøre noe med. Men vi må i hvert fall være bevisste på det. Og jeg har nok ikke forandret syn på at maktstrukturene i Norge er preget av at mange med makt bor og har base i og rundt Oslo. Nettopp fordi det er de færreste forunt å kunne bruke så mye tid på pendling og reising, uansett hvor de bor ellers i landet.

Reformpartiet

Fram til i fjor høst var Bjørlo ordfører i Stad kommune – og Eid før sammenslåingen. Det hadde han vært i ti år, og trivdes. Den høyeste Venstre-oppslutningen i landet hadde han også.

– Når jeg etter hvert har kommet inn i systemet og har skjønt litt mer av spillereglene og hvordan ting funker på huset, så er det en god den fellestrekk mellom måtene å jobbe på som stortingsrepresentant og ordfører. Det som var gøy med å være ordfører var at du kunne engasjere deg i det du ville. Og nå må jeg gjøre noe så vanskelig for en Venstre-mann som det å koordinere meg med andre, ler han igjen.

Kanskje er en del av suksessen til entomologen og Venstrepolitikeren gnisten og det upåklagelige humøret.

Du kom jo inn i en helt ny Venstre-gruppe i en ny tid, med en ny leder – hvordan vil du være med på å forme partiet?

– Det er noe jeg opplever som et stort privilegium. Jeg har vært med i Venstre siden 1987. På oppturer – og kanskje aller flest nedturer. Det nye Venstre som er kommet nå etter 2021 er et parti som virkelig har funnet seg selv.

Jeg har vært med i Venstre siden 1987. På oppturer – og kanskje aller flest nedturer.

Alfred Bjørlo

– Jeg føler vi er på vei til å ta tilbake den rollen jeg mener vi skal ha i norsk politikk, og har hatt en gang i tiden. Nemlig som et drivende reformparti som vil ta Norge framover og stå i de store samfunnsdebattene, sier han.

– Nå er vi tilbake til at vi er det store partiet som har en helhetlig visjon for et moderne, liberalt samfunn. Der vi finner vår plass internasjonalt. Nå tør vi å være det kanskje tydeligste partiet på de store internasjonale spørsmålene: samarbeid i Europa, bistand til Ukraina. Samtidig som vi tar tilbake bredden i nærings- og klimapolitikken som et tydelig alternativ til dagens regjering og til høyre-partiene.

Det virker ikke som Bjørlo dveler ved at meningsmålingene ligger og vipper rundt 4-5 prosent. Det han har bitt seg merke i, er at det går framover.

Har fått en større himmel

Du har vært med lenge, i lokal og nasjonal politikk. Men hva gjør at man holder på engasjementet i det samme, lille partiet så lenge?

– Jeg er ikke en sånn Odd Einar Dørum-type – jeg har hatt pauser fra partiet og gjort andre ting også, understreker Bjørlo.

– Jeg har vært ute av partiet og jobbet i privat næringsliv og hatt perioder hvor jeg ikke har vært i Venstre, men så kommet tilbake.

– Det liberale, grønne sentrumspartiet er kjernen i alt jeg har jobbet med. Da jeg kom inn i rikspolitikken, i 1999, var det som politisk rådgiver for Lars [Sponheim, red. anm.]. Han var næringsminister. Da var det næringspolitikk og det vi kalte «IT-politikk», som handlet om å forberede seg til år 2000-smellen. Hvordan ikke hele samfunnet skulle kollapse når vi rundet årtusenskiftet. Det var stort alvor i 1999!

– Da jobbet vi også med den første politikken for å få fart på elbilen i Norge. Lars som næringsminister og vi i teamet rundt ham. Det hadde et næringspolitisk element, fordi en elbilprodusent holdt på å etablere seg i Norge.

-Da var det næringspolitikk og det vi kalte «IT-politikk», som handlet om å forberede seg til år 2000-smellen. Hvordan ikke hele samfunnet skulle kollapse når vi rundet årtusenskiftet.

Alfred Bjørlo

– Å komme tilbake nesten 25 år etterpå og fortsatt få jobbe med næring, miljø og klima – det er kontinuitet og sammenheng i det. Men det er en mye større himmel over det vi driver med nå. Vi er ikke bare et nisjeparti som prøver å bli god på småbedrifter, men har en helhetlig visjon. Og at vi har fått ryddet opp i Venstres anstrengte forhold til Europa og omsider blitt kvitt Røros-traumet som fortsatt preget Venstre sterkt på 90-tallet.

– Nå er vi et parti som ser mer samlet og åpent på at vi trenger mer samarbeid i Europa og verden. Og det passer mye bedre inn i den helhetlige politikken vi står for ellers.

Må fortelle de store historiene

Du bør jo ha ganske gode forutsetninger for å vite hva som skal til for å mobilisere et sterkt lag og gjøre et godt valg?

– Skal jeg være veldig ærlig, så er jeg nok bedre på politikk enn organisasjonsarbeid. Jeg har alltid vært avhengig av å ha gode folk rundt meg som er gode på det.

Men det som er viktig i listearbeidet er å våge å stå fram offensivt. Altså å snakke om å ta Norge framover. Vi vil bevege oss raskere inn i ei grønn framtid der folk kan bo der de vil og ta i bruk ny teknologi. Ei framtid der vi bryr oss om natur og klima.

Det som er viktig i listearbeidet er å våge å stå fram offensivt. Altså å snakke om å ta Norge framover.

Alfred Bjørlo

Bjørlo er ikke fan av janteloven. Venstre må få et større selvbilde, argumenterer han:

– Vi må gå ut og fortelle disse litt store historiene. Rett og slett tørre å snakke med folk og åpent invitere dem inn og med på det som skjer.

Bort fra «seminar-Venstre»

Bjørlo slenger en brannfakkel på bålet:

– Så kan vi gjerne prøve å bredde ut typen mennesker som blir med i Venstre. Komme litt vekk fra det tradisjonelle «seminar-Venstre» som vi driver med i en del lokallag. Der sitter det gjerne en del folk som har vært med i partiet i mange år og alltid finner noe de er misfornøyde med. Hvis jeg skulle brukt all min tid på å irritere meg over enkeltsaker som jeg ikke liker i det Venstre eller Unge Venstre driver med, så hadde jeg ikke gjort annet.

– Den letteste sak i verden er å plukke seg ut én sak man er uenig i, og bruke all tid på å snakke med folk rundt seg om hvor galt og trist det er. Vi må få bort den kulturen der, det er bare bortkastet energi. Vi må ta samfunnet framover og ville noe mer enn å sitte og være sure fordi noen har gjort noe du ikke vil.

Han modererer seg litt:

– Jeg opplever at kulturen nå er ganske god mange plasser i Venstre-land, altså. Men jeg tror det er nøkkelen til å drive oss framover.

Vil ikke bare sitte på utsida og protestere

Hva med toppkandidatene med ambisjoner? Hva kan de gjøre for å lykkes?

– For det første: hvis du er listetopp for Venstre, så bør du også si åpent at du er ordførerkandidat.

For det første: hvis du er listetopp for Venstre, så bør du også si åpent at du er ordførerkandidat.

Ydmykhet på egne vegne er i hvert fall ikke veien å gå, mener Bjørlo:

– Lag det bildet i hodet ditt av at vi er et stort parti. Vær tydelig på at Venstres ambisjoner ikke er å kanskje få inn én person i kommunestyret. Vi er et parti med en helhetlig politikk for å styre Norge, og søker makt fordi vi vil noe. Vi vil ikke bare sitte på utsida og protestere.

For eks-ordføreren er tilgjengelighet også alfa omega. Selv flyttet han jevnlig kontoret ut på gata, så det var lettere for folk å komme i snakk med ham:

– Ta ordførerkandidatrollen og gå inn i den, og bruk mye tid på å snakke med folk, være synlig og være til stede på stort og smått av det som skjer. Vis tydelig at du er engasjert i det som skjer rundt deg. Det er ganske «basic» råd – men jeg tror det er det viktigste du kan gjøre nå, i månedene framover.

Deilig å være distriktspsykopat

Du fikk et stempel som distriktspsykopat, som du har trykket til brystet. Så kommer du hit og sitter i stortingsgruppa til det som kalles «byparti». Og det er jo der de fleste stemmene våre har kommet fra de siste valgene. Blir ikke det mye friksjon?

– Overraskende lite, altså. Klart, noen diskusjoner har vi på bakrommet. Men jeg vil si med hånda på hjertet av Venstre er et parti for hele landet. Så har kanskje ikke partiet alltid vært like flinke til å synliggjøre det.

Men slik er det ikke lenger, hevder han:

– Dagens regjering skal ha for å har klart å skape opprør og gjøre folk forbanna både i by og distrikt. Men det har i hvert fall synliggjort at forutsetningene for levende distrikter er et levende næringsliv. Og vi kan virkelig synliggjøre at vi har bedre distriktspolitikk.

– Regjeringen er opptatt av rene symbolsaker, som å opprette 20 nye lensmannskontorer, sette av penger til å dele opp kommuner og fylker og gratis ferjer. Det er fint og flott, men hvis du samtidig river bort livsgrunnlaget til næringslivet deres, er du like langt. Venstres hovedutfordring i distriktene nå er ikke politikken, men at vi mange steder rundt i landet har en svak organisasjon. Den må vi bygge. Men politikken har vi, slår han fast.

Hjertesak

– Den saken jeg tar med meg fra lokalpolitikken som jeg synes det er ubegripelig at vi ikke klarer å løse, er at det ikke er selvsagt at folk i Norge i 2022 skal kunne bo der de vil og ta med jobben der de vil. At vi er så oppheng i gamle strukturer, særlig i staten. At vi ikke greier å ha et mer åpent og fleksibelt samfunn slik at folk kan leve livene sine der de vil, og at arbeidslivet må tilpasse seg det.

Frihet til å lage gjenkjennelig politikk

Apropos lokalpolitikk: du har jo ledet utvalget som leverte et dokument til Landsmøtet, kalt «Grønne, levende lokalsamfunn», som skulle være en slags hjelp for lokallagene når de skal lage program. Hva var viktigst for deg i dette arbeidet?

– I lokalvalget må politikken tilpasses lokalsamfunnet. Vi ønsker at Venstrefolk skal ha frihet til å lage politikk for sine kommuner. Samtidig må det være gjenkjennelig og en grønn tråd i det vi gjør over hele landet. Så det å lage et dokument som ikke var et pålegg om hva folk skal gå til valg på, men samtidig heller ikke så løst og overordnet at det ikke var god hjelp, var kunsten.

Var det noen vedtak på Landsmøtet som du ble overrasket over?

– Ja, kanskje én ting. I innstillingen valgte vi å ikke si noe om at vi fortsatt trenger større og mer slagkraftige kommuner, og at arbeidet med kommunereform må fortsette. Vi ville ikke plage organisasjonen med det nå. Så kom det inn endringsforslag på at vi skal være tydelige på at kommunereformen skulle fortsette. Og det tror jeg ble vedtatt nesten enstemmig, nesten uten debatt. Det syntes jeg var veldig interessant og litt overraskende.

– Det tenker jeg også er en trygghet på at vi har noen større ambisjoner om hvor vi vil. Hvis vi faktisk skal klare å flytte makt og oppgaver nedover til kommunene, så må arbeidet med en kommunereform fortsette.

Beste valgkampminne

– Den absurde valgkampen i 2011 hvor jeg for første gang stilte til valg som ordførerkandidat. Det var en valgkamp hvor alt gikk riktig vei for Venstre i kommunen. Det toppet seg da Fjordabladet hadde en presentasjon av ungdomskandidatene, og en hel side med Arbeiderpartiets ungdomskandidat. En veldig hyggelig, ung fyr. Ett av de faste spørsmålene var, «hva bør folk stemme ved valget?». Da svarte han at han hadde tenkt å stemme Venstre, og at alle andre også burde gjøre det. Og journalisten spurte, «men står ikke du på lista til Arbeiderpartiet?», og han svarte «jo, men det er ingen som har spurt meg om jeg har tenkt å stemme på dem».

– Det var en valgkamp hvor alt var i flytsona, og Ap fikk 8,5 prosent. Og den siste uka før valget reiste jeg til Oslo og ble plukket ut til en debatt mot Jens Stoltenberg om lokalsykehus – helt utav det blå, fire dager før valget. Det var helt absurd, sier han, og kryper ned på alle fire for å lete etter diverse forsider og oppslag fra den valgkampen i de solide stortingsskapene sine.

Venstre som topp tre

Men det er ikke kommunereform Alfred får aller mest stjerner i øynene av. Det er totalen. Han tror – eller kanskje håper – oppriktig at det som har skjedd i Stad det siste tiåret også kan bli en nasjonal realitet.

Hva skal Venstre være ved neste Stortingsvalg?

– Vi bør komme dit at det er tre seriøse, helhetlige partier i norsk politikk. Ap som et venstre-alternativ, Høyre som et høyre-alternativ og Venstre som det tydelige, liberale sentrumspartiet som ligger der som et av de større partiene i norsk politikk. Et Venstre som er et nivå over fløypartiene og nisjepartiene på seriøsitet.

Noen vil si det er litt hårete mål?

– Jeg mener det er der vi skal være. Jeg er kanskje preget av å ha vært ordfører i en kommune der Venstre har vært det største partiet og vi har samarbeidet med Høyre og Arbeiderpartiet som mindre støtteparti – som jeg for så vidt mener er en veldig god måte å styre på, sier han, og ler nok en gang.

–  For meg handler det litt om det mentale bildet. Vi skal holde på det at vi er det tydeligste partiet i internasjonal politikk, som et alternativ til ei ekstremt proteksjonistisk og forsiktig regjering som sitter der i dag. Og vi er det partiet som best klarer å kombinere tydelig klima- og miljøpolitikk med en offensiv næringspolitikk.

Dette henger sammen. Norge fortjener et stort, liberalt sentrumsparti. Det skal Venstre være. Jo fortere vi får det bildet inn i hodet, jo fortere kommer vi dit.

Norge fortjener et stort, liberalt sentrumsparti. Det skal Venstre være. Jo fortere vi får det bildet inn i hodet, jo fortere kommer vi dit.

Bli medlem i Venstre

  • Navn