Ordfører, i formannskapsmøtet forrige uke stemte Venstre ned forslaget til høringssvar som lå på bordet. Derfor har jeg, som også varslet, tatt friheten til å forfatte ett nytt forslag. Et høringssvar som adresserer viktige momenter knyttet til usikkerheten rundt utvinning av mineraler på havbunnen og en tydelig forventning om kunnskapsinnhenting. I tillegg mener jeg det er viktig at vi ikke bare posisjonerer oss til når næringen eventuelt kommer i gang, men også i forbindelse med kunnskapsinnhentingen. Det tror jeg ville stille Harstad i en langt sterkere og bedre posisjon.
Dokumentet vi fikk fra Olje- og Energidepartementet er mangelfullt på kunnskap om miljømessige konsekvenser, hva gjelder både undersøkelsesfasen, utvinningsfasen og prosessering av havbunnsmineraler. Og dette er ikke bare noe Venstre mener, ordører, men også Equinor var med sitt høringssvar tydelig på at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Flere, som klima- og miljødepartementet, miljødirektoratet, polarinstituttet, universitetet i bergen, NTNU og lista fortsetter – peker på det samme. Da kan ikke vi, som en kommune som ønsker å posisjonere seg, være blind for det. Tvert i mot, jeg mener vi må bruke det til vår fordel.
Som jeg peker på i forslaget har man stort behov for omfattende konsulenttjenester for å gjennomføre naturkartlegginger – ikke bare for utvinning av havbunnsmineraler, men også for havvind og gruvedrift på land. Her kan Harstad videreutvikle det sterke konsulentmiljøet vi har i dag for å bidra til utviklingen av disse næringene og synergier mellom dem. Oljedirektoratet bør ikke bare ha kompetanse og sentral rolle i forvaltningen, men også styrke kompetansen for kartlegging og ressursvurdering av havbunnsmineraler.
Forslaget, som du kan lese i sin helhet under, fikk flertall, 28 mot 7 stemmer.
Høringssvar
Mineralvirksomhet til havs er en ny og umoden næring i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Det mangler kunnskap om teknologi, omfang av ressurser og utvinningsmetoder, og samfunnsnytten er derfor usikker. Vi anser det å være behov for mer kunnskap om samfunnsnytten og det biologiske mangfoldet på dyphavet, samt miljømessige konsekvenser av både undersøkelsesfasen, utvinningsfasen og prosessering av havbunnsmineraler. Harstad kommune har en forventning om at det sikres god sameksistens med andre etablerte næringer, brukes tid til å bygge opp denne kunnskapen og at føre-var prinsippet legges til grunn. Havbunnsmineralloven regulerer slik næringsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, og legger grunnlaget for at slik virksomhet skal foregå på en forsvarlig måte. Det er også viktig at det gjøres nødvendige tilpasninger i lovverket etter hvert som mer kunnskap hentes inn.
Høringen er en forberedende fase av dagens havnæringer, og anses å være et potensielt viktig bidrag til det grønne skiftet. Harstadregionen ønsker derfor tidlig å ta posisjon/gjøre forberedelser til mulig aktivitet for havbunnsmineraler på nordnorsk sokkel. Regionen trenger forretningsmuligheter som realiseres nært der ressursene finnes. Havbunns-mineraler kan bidra til slik utvikling. Harstad har etablerte fagmiljø for havnæringer, med betydelig rolle innenfor ressursforvaltning og- utvikling i arktiske strøk. Dette er også fagmiljøer som kan og bør styrkes i forbindelse med fremtidig kunnskapsinnhenting. Harstad er lokaliseringssted for fire av Equinors driftsorganisasjoner; Norne, Snøhvit, Aasta Hansteen og Johan Castberg. Driftsorganisasjonen for Wisting, vil ved oppstart være lokalisert med driftskontor i Harstad. Harstadregionens industrielle kjerne og kraft er knyttet til næringene:
- Maritim industri (design- og verfts-miljøer)
- Olje og gass (leting, produksjon og drift)
- Havbruk (lokaliteter, standard- og utviklingskonsesjoner)
- Logistikk- og landbasefunksjoner
- Næringenes tankesett rundt bærekraft, miljøhensyn og krav
I EYs analyse av fremtidsmuligheter innen marine mineraler på norsk kontinentalsokkel understrekes følgende: «Eksisterende næringer vil være avgjørende for etablering av havbunnsmineraler som ny næring».
I Harstad kommunes Næringsplan vedtatt desember 2022 er havbunnsmineralutvikling identifisert som mulighetsnæring som er;
- «nye eller har sprunget ut av næringer med betydelig bidrag til klimatilpasning og med omstillingsbehov for olje og gass, maritim industri og havbruk»
- «I samspill med næringer og kompetansemiljøer som skal mulighetsnæringer vurderes som vekstdriver»
Harstadregionen trenger forretningsmuligheter som realiseres nært der ressursene finnes; i havområdene utenfor Nord-Norge. Havbunnsmineraler kan bidra til slik utvikling gjennom:
Høy verdiskaping: Grunnet statlig eierskap av mineralforekomstene vil den nye industrien vil ha potensial for grunnrente og dermed høyere verdiskaping enn gjennomsnittet for andre næringer i Norge.
Nye eksportmuligheter: Industrialisering av havbunnsmineraler kan gi nye eksportmuligheter for marine næringer.
Nye jobber: Samtidig vil høy etterspørsel innen flere markedssegmenter føre til muligheter for nye leverandører, samt utvidelser og utvikling av eksisterende.
Teknologi og kompetanse: Utvinning av havbunnsmineraler vil kreve investeringer i både teknologi og kompetanse.
Harstadregionen tar posisjon overfor en framtidig næring innen havbunnsmineraler på nordnorsk sokkel fordi:
- Det er ventet at investeringene i olje- og gassnæringen vil avta fra midten av 2030-tallet. Tidslinjen fra åpning for marine mineraler indikerer 15-20 år med forberedende aktiviteter før eventuell utvinning, foredling og kommersialisering av havbunnsmineraler vil finne sted.
- Havbunnsmineralene finnes på havdyp 1000-4000 meter. Aasta Hansteen er den dypeste feltutviklingen på norsk sokkel, på 1300 meters dyp. Aasta Hansteen-feltet driftes fra Harstad, av Equinors driftsområde i nord.
- Oljedirektoratet (avdeling Harstad) har allerede kompetanse på den nordlige kontinentalsokkelen, og dette bør man styrke ved å etablere kompetanse for kartlegging og ressursvurdering av havbunnsmineraler. De må også ha en sentral rolle i forvaltningen og realiseringen av havbunnsmineralstrategien.
- I Nord-Norge finnes det muligheter til å utnytte kompetansen fra blå næringer, inn mot nye markeder.
- Det finnes flere problemstillinger som er felles mellom gruvedrift på land og utvinning av havbunnsmineraler. Det må utvikles nye løsninger for håndtering av gruveavgang for å tilrettelegge for havbunnsmineralsatsing. Selv om utvinningen vil foregå på dyphavet, vil malmen med stor sannsynlighet prosesseres på land med tilhørende store mengder gruveavgang. Det er stort behov for kompetanse på dette i nord, noe som bør utvikles i Harstad hvor det er nærhet til eksisterende foredlingsindustri for mineraler, eksempelvis i aksen Mo i Rana – (Harstad) – Senja. I tillegg er det i Harstad-/Narvikregionen etablert transport-korridor for mineraler på tog/skip
- Satsing på utvinning av havbunnsmineraler må gjøres ved hjelp av dypvannskompetansen fra olje- og gassnæringen i nord (hvor havbunnsmineralene finnes). Dette kan videre være en premiss og bidragsyter til nordnorsk utnyttelse av energiressurser og industriell batteriproduksjon i landsdelen.
- Både for havvind, gruvedrift på land, og utvinning av havbunnsmineraler behøver man omfattende konsulenttjenester for å gjennomføre naturkartlegginger. Harstad kan videreutvikle vårt sterke konsulentmiljø for å bidra til utviklingen av disse næringene og synergier mellom dem.