I årets første bystyremøte viste lokaldemokratiet seg fra sin vakreste og sin ikke fullt så vakre side.
La oss starte med det vakre:
Flertallet i bystyret er ikke lenger hugget i stein. Nye konstellasjoner finner sammen fra sak til sak, og sakene avgjøres ikke lenger bare bak lukkede dører før møtet begynner.
Mange vedtak gjøres fortsatt med knappest mulig flertall, men flertallene varierer.
Sjansen for at flere velgere får valuta for sin stemmeseddel, har økt betraktelig. Og sjansen for at flere av oss folkevalgte kan løfte en sak og få flertall for den, har økt betydelig. Det er bra for velgerne, og det er bra for demokratiet.
Et nytt flertall, bestående av så ulike parti som Høyre og Rødt, Venstre og Frp, har funnet sammen om å stoppe en rekke kutt i kommunens primæroppgaver. Med den uavhengige sosialdemokraten Angelsen som konstruktiv giftekniv, har partiene lagt vekk det de er uenige om for å få til det de er enige om. Slik demokratiet bør være.
Flere fellesforslag ble også fremmet og vedtatt i møtet. Forslag hvor alle partier, på kryss og tvers av nye og gamle flertall gikk sammen. Vakrere blir det ikke.
For Venstres del, skulle vi selvsagt gjerne hatt flertall for flere forsalg enn vi faktisk fikk. Vi nådde ikke frem med vårt ønske om å prioritere lærerne i årets lønnsoppgjør. Men vi fikk flertall for forslaget om å ikke innskrenke åpningstidene i barnehagene. Slikt gir mersmak og motivasjon før høstens valg.
Så til det ikke fullt så vakre.
I debatten om formaliteter og prosess rundt budsjettreguleringen, ble det til tider heftig. Først ut var kommunedirektøren, som allerede før forslaget var fremmet, og før de folkevalgte var kommet til ordet, holdt et langt og, vil jeg si, drøyt, innlegg. Et åpenbart forsøk på å kuppe hele saken. Ordføreren grep ikke inn, slik jeg mener hun burde ha gjort.
Videre gikk Ap, Sp og SV i tur og orden til talerstolen for å trøste og bære seg over at bystyret var så uansvarlige at vi ville gjøre endringer i budsjettet nå, helt utenom vanlig praksis. Dèt burde de tenkt på i desember, da de gjorde null anstrengelser for å søke flertall i budsjettarbeidet. I stedet låste de seg inn bak sine lukkede dører og glemte å telle over hvor mange de var.
Vakkert var det ikke, når virkeligheten sank inn. Det tror jeg vi alle er enige om.
Min gode kollega og Venstre-makker Lars-Petter hadde sin egen vri fra talerstolen på hvordan det hele så ut.
De som er nysgjerrige og interessert i det, får sjekke kommune-TV.
Ida Gudding Johnsen, gruppeleder Bodø Venstre.