I tre år har det ukrainske folket måttet leve hver dag under en konstant trussel om å bli rammet av rakettangrep, med savnet etter familiemedlemmer, slektninger og venner som er falt i krigen og med en voksende usikkerhet om hva fremtiden vil bringe dem selv og landet de er glade i
Ekstra vondt gjør det å tenke på at Ukraina opplever dette helt uforskyldt. Hverken folket eller myndighetene i Ukraina hadde gjort noe som kan sies å ha vært en provokasjon mot Russland. Og ingen kan med troverdighet hevde at Ukraina utgjorde noen trussel mot Russland. Krigen er tvert imot det mest klokkeklare bruddet på folkeretten Europa har opplevd siden Andre verdenskrig.
For oss som har levd hele livet i et fritt og fredelig Europa, er det vanskelig å forestille oss hva det vil si å bo i et land i krig. I dag er det likevel tid for å forsøke å sette oss inn i Ukrainas situasjon, og tenke over hvordan vi hadde ønsket at verdenssamfunnet skulle opptrådt om det var vi selv som var rammet.
For krigen i Ukraina er ikke noe som skjer langt borte, uten at det egentlig har noe med oss å gjøre. Krigen i Ukraina er også Europas krig, en krig vi ikke har noe annet valg enn å sørge for at Russland aldri får vinne, selv om det kommer til å koste mye av oss. Vi har rett og slett ikke råd til å la være. Et utfall av krigen der det eneste Putin lærer er at han kan gå til angrepskrig mot et annet land og slippe unna med det, vil være en farlig utvikling for alle land som deler grense med Russland.
Ansvaret for denne krigen ligger fullt og helt hos Vladimir Putin og Russland. Hvis Putin vil, kan krigen ta slutt i dag. Ingen forhandlinger kreves, ingen innrømmelser må til. Det er bare snakk om å trekke de russiske styrkene ut av et land de aldri burde ha gått inn i, og slutte å sende missiler over fredelige byer der folk bare vil leve livene sine i frihet og velge sin egen fremtid selv.
Ansvaret for å hjelpe Ukraina med å forsvare seg, ansvaret for å bidra til å stanse den russiske krigsmaskinen fra å begå stadig nye overgrep i Ukraina, ansvaret for å sørge for at eventuelle fredsforhandlinger skjer på Ukrainas premisser, det ligger likevel hos alle oss som bryr oss om demokratiet og en regelstyrt verdensorden basert på folkeretten og menneskerettighetene.
Og hvis Trump bestemmer at USA ikke lenger skal være et slikt land som kjemper for liberale, demokratiske verdier, må Europa stå fram. Norge må være et av de landene som tar en større del av ansvaret enn vi har gjort til nå.
Vi må øke støtten til Ukraina kraftig. Vi må ruste opp forsvaret vårt raskt, for å vise Russland at vi ikke lar oss herse med av brutale diktatorer. Og vi må knytte oss mye tettere til våre venner og allierte i Europa og EU, fordi vi står sterkere sammen i usikre tider
Det handler ikke bare om Ukrainas fremtid – det handler også om vår egen.