Fiskeri – eit forhandlingsspørsmål
Fiskeripolitikk er ein svært viktig del av debatten om norsk EU-medlemskap, og det er langt frå ein ny problemstilling. På slutten av 90-talet, då vi hadde folkeavstemning om EU, var fiskeri ein av dei største sakene som blei diskutert. Den gongen var det stor spenning rundt kva slags avtalar Noreg kunne få til med EU, for å sikre våre interesser i fiskeriforvaltninga. Og det er noko av det som gjer dette til eit forhandlingsspørsmål også i dag.
I dag har vi ulike avtalar med EU og dei andre nabolanda våre om korleis vi skal forvalte felles fiskebestandar og korleis kvotane skal fordelast mellom landa. Dette er ikkje noko som nødvendigvis endrar seg radikalt med eit EU-medlemskap, men det handlar om å forhandle fram ein avtale som er til det beste for både Noreg og EU.
Noreg er allereie tett integrert
Ein ting vi allereie veit, er at Noreg er tett integrert i viktige regelverk som er avgjerande for fiskerinæringa vår. Mange av dei reglane som styrer fiske og sjømatproduksjon, er dei same som gjeld for EU-land, og vi er allereie med på ein del av desse gjennom EØS-avtalen.
Dette gjeld for eksempel reglar om matsikkerheit og medisinering av sjømat, som er av avgjerande betydning for både eksport og kvaliteten på produkta våre. Det betyr at sjømatprodusentane våre alt i dag følger dei same standardane som EU, noko som gjer at vi er godt posisjonerte i det europeiske markedet.
Tollmurar og arbeidsplassar
Ein viktig utfordring med dagens situasjon er tollmurar som gjer det dyrt og tungvint for norsk sjømat å kome seg inn i EU-markedet. På grunn av desse tollbarrierane blir mykje av sjømatproduksjonen bearbeidd i EU, noko som fører til at om lag 21 000 industriarbeidsplassar som kunne ha vore i Noreg, i staden blir plasserte i andre EU-land. Dette er ei kjempemoglegheit som går tapt for Noreg, og noko som vi kan få betre kontroll over dersom vi blir med i EU.
EU-medlemskap ville opne for eit meir strømlinjeforma samarbeid om eksport og produksjon, og dermed auke konkurransekrafta til norsk sjømat på verdsmarknaden. Det handlar ikkje om å gi frå seg kontroll, men om å sikre betre vilkår for dei norske produsentane og arbeiderane i sjømatindustrien.
Felles fiske i europiske farvann
Når det gjeld spørsmålet om fiske i dei europeiske farvatna, vil det alltid vere eit forhandlingsspørsmål. Men det vi veit, er at Noreg alt i dag er med på avtalar om fiske i felles farvann, og at dette vil halde fram uavhengig av om vi er med i EU eller ikkje. Dersom vi blir med i EU, vil vi få større moglegheit til å påverke forvaltninga av fiskebestandar og få eit meir forutsigbart og stabilt regelverk.
Noreg har sterke posisjonar som fiskeri- og sjømatnasjon, og det vil vi kunne vidareutvikle i eit EU-samarbeid. Vi vil kunne sikre fiske i felles farvann, få betre handelsvilkår, og samstundes vere med på å forme framtida for fiskeriforvaltninga i Europa.
Konklusjon: Eit betre fiskeeventyr i EU
Fiskeri er utan tvil ei av dei mest sentrale næringane i Noreg, og vi har mykje å vinne på å integrere oss meir i det europeiske samarbeidet. Gjennom EU kan vi sikre betre vilkår for eksport, skape nye arbeidsplassar, og sørge for meir forutsigbare og rettferdige avtalar om fiskebestandane i våre farvann.
Det er klart at det vil vere forhandlingar som må på plass for å ivareta norske interesser, men vi har alt erfaring med å forhandle fram gode avtalar som gjer at vi står sterkt som sjømatnasjon. Noreg har mykje å vinne på å bli ein del av eit større fellesskap der vi kan ta ansvar for både våre eigne interesser og forvaltninga av felles ressursar i havet.
Christian Holstad Lilleng
Gruppeleiar Haram Venstre